Amerikansk professor: – Vi må si at Ukraina ikke kommer til å bli en del av Nato

Professor John J. Mearsheimer fra University of Chicago mener at Ukraina bør være en nøytral stat.

Under et digitalt videomøte arrangert av Den norske Atlanterhavskomité tidligere denne uka sa han at det eneste som vil tilfredsstille Russland, er å si at Ukraina ikke kommer til å bli en del av Nato.

Mearsheimer er den mest kjente nålevende talsmannen for «realistene» i analysen av internasjonal politikk. Han er professor ved University of Chicago.

«Realistene» mener at drivkraften for stater er å sikre politiske uavhengighet og territorielle integritet. For stormakter, som USA og Russland, er målet størst mulig grad av regionalt hegemoni.

Realistene skiller seg fra teoretikere som legger mer vekt på verdifellesskap, internasjonalt samarbeid og «myk makt».

– Vi har ennå en base på Cuba fordi vi er redde for at cubanerne vil invitere noen vi ikke liker dit. Russland vil ikke at Ukraina skal bli deres Cuba, sa Mearsheimer mandag.

Han mener at Ukraina i praksis er i ferd med å bli en del av Nato, fordi USA væpner dem og trener dem.

Mearsheimers syn bryter med USAs og Nato-landenes offisielle standpunkt. De mener at alle land skal ha suveren rett til selv å bestemme alliansetilknytning.

Ukraina-krisen er Vestens feil

Mearsheimer mener også at Ukraina-krisen kunne vært unngått. Den er et resultat av en totalt feilslått politikk USA og landets allierte i Europa.

I en lengre artikkel fra 2014 argumenterer han for at utvidelsen av Nato og løftet i 2008 om framtidig medlemskap til Ukraina og Nato helt forutsigbart truer russiske kjerneinteresser.

– Tenk deg reaksjonene i Washington om Kina hadde bygd en imponerende militærallianse og forsøkt å inkludere Canada og Mexico i den, argumenterer han.

Men selv for dem som aksepterer Mearsheimers beskrivelse av stormaktenes interesser og maktkamp, er det et stykke unna å godta at de skal kunne tvinge mindre land til nøytralitet.

Spørsmålet er om det går an å finne en løsning som også tar hensyn til Russlands behov for trygghet.

Macron og russisk sikkerhet

Europeiske diplomater reiser nå i skytteltrafikk for å forsøke å finne en løsning på Ukraina-krisen.

– Det finnes ikke noe sikkerhet for europeerne hvis det ikke finnes sikkerhet for Russland, sa Frankrikes president Emmanuel Macron i forbindelse med et møte med Russlands president mandag.

Ifølge reportere som var med Macron på flyet til Moskva sa han til og med at «finlandisering» var «en av modellene på bordet».

Tirsdag benektet han at han hadde sagt noe sånt. Da var han sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv.

«Finlandisering» refererer til den finsk-sovjetiske avtalen om finsk nøytralitet fra 1948. Finsk territorium skulle ikke kunne brukes av noen til å angripe Sovjetunionen, og Finland skulle holdes utenfor mulige stormaktskonflikter. Ble et av landene truet utenfra, skulle det «konsulteres».

Avtalen ble lenge sett på som et diktat fra en stor stat overfor en liten stat.

Var Macron i ferd med å diskutere en form for ukrainsk nøytralitet med Putin, sånn helt på tvers av Natos offisielle standpunkt?

Macron benekter det altså, men bekreftet overfor reportere at han hadde foreslått «konkrete sikkerhetsgarantier» for Russland.

President Putin sa da også etter det fem timer lange møtet mandag at forslag som Macron hadde lagt fram kunne «danne grunnlag for videre skritt».

Det er ennå ikke kjent hva Macrons forslag går ut på.

• Les mer: Macron etter Putin-møte: – De neste dagene blir avgjørende

– Russland må kunne føle seg trygg

Tormod Heier er offiser og professor ved Forsvarets høyskole i Oslo.

Han deler Macrons syn på sammenhengen mellom europeisk og russisk sikkerhet.

– Sikkerheten i Europa er udelelig. Det betyr at statene lenger vest i Europa umulig kan få mer sikkerhet uten at Russland får det samme.

– I praksis innebærer det at Ukraina har egeninteresse av å holde amerikanerne på avstand, sier Heier.

EU-medlemskap og restriksjoner

Han tror det blir vanskelig å få USA og Nato til å snu når det gjelder prinsippet om selvbestemmelse når det gjelder rett til å velge allianse.

– President Joe Biden vil aldri gå med på et løfte om alliansefrihet. Det ville være en for stor seier for Putin, mener den norske offiseren.

Han tror med andre ord professor Mearsheimers linje er lite realistisk.

Så hva kan et kompromiss gå ut på?

Heier lister opp flere punkter:

• Ukraina kan bli med i EU, men i praksis ikke i Nato, som Finland. Det kan bety mye for økonomisk modernisering av landet.
• Ukraina må innføre en rekke «selvpålagte restriksjoner», slik Norge også har gjort. De må omfatte både soldater, raketter og annen militær infrastruktur fra Nato på ukrainske jord.
• Begrensninger på hvilke forsterkninger som kan tas imot i krisetid.
• Begrensninger når det gjelder det ukrainske forsvarets samarbeid med Nato-land.

Vi vet ennå ikke om noen av disse punktene inngår i forslaget som den franske presidenten la fram for Putin tidligere denne uka.

«Udelelig sikkerhet»

Russland viser ofte til prinsippet om «udelelig sikkerhet» i sin argumentasjon. Det er også det både Macron og Heier hinter til når det gjelder sammenhengen mellom Russlands sikkerhet og sikkerheten for andre deler i Europa.

Prinsippet går i korthet ut på at dersom et land forsøker å styrke sin sikkerhet på bekostning av et annet lands sikkerhet, så er det et brudd på inngåtte avtaler.

Russerne tar dette som utgangspunkt når de krever garantier om at Nato ikke skal utvides videre østover og at utplasserte styrker trekkes ut av de «nye» Nato-landene.

Prinsippet ble først forankret i Helsingforserklæringen i 1975, undertegnet av samtlige europeiske land, USA og Canada. Siden er det gjentatt flere ganger, blant annet i Grunnakten mellom Nato og Russland fra 1997.

Men på ett punkt har professor John J. Mearsheimer tilsynelatende helt rett. Det er ofte den sterkestes rett, ikke prinsipper, som avgjør når det gjelder stormaktenes konkurranse om regional makt.

Det er den maktkampen som nå pågår på sitt mest intense på mange år i Europa.

• Les mer: Derfor er ikke Ukraina med i Nato
• Les også: Hva vil Putin egentlig?
• Les mer: Redd for dårligere samarbeid mellom nabolandene: – Vanskelig å være fra Russland i Norge