Vaksinemotstandere bruker «jødestjernen» som motstandssymbol

Den gule stjernen vekker vonde minner i mange land og miljøer. Europas jøder ble før og under andre verdenskrig tvunget til å identifisere seg gjennom Davidstjernen med ordet «jøde» skrevet midt i den.

Nå er den sekskantede stjernen blitt et symbol i antivaksine- og antitiltaksmiljøet. Det startet i Tsjekkia og har spredd seg til Tyskland og England.

Tyske vaksinemotstandere stiller nå i koronademonstrasjoner med armbind med en gul stjerne på. Ordet «jøde» er byttet ut med «uvaksinert».

Enkelte sammenligner seg med ofrene for nazismen. De mener tyske myndigheter nekter borgerne deres lovmessige friheter med strenge smitteverntiltak.

• Les også: – Har aldri opplevd noko liknande

Slagord og fangedrakter

I München har lokalmyndighetene gjort det ulovlig å bruke det sterke stjernesymbolet fra krigen i demonstrasjoner, og nå diskuteres det om den tyske regjeringen bør gjøre det samme.

Regjeringens spesialrådgiver på antisemittisme, Fritz Klein, sier til avisen Tagesspiegel at det er uforståelig at vaksinemotstanderne kan få seg til å sammenligne seg med nazistenes forfølgelse og massedrap på jøder før og under krigen. Rundt 6 millioner jøder mistet livet.

Men det er ikke bare stjernen som brukes som symbol av koronaskeptikerne.

Under demonstrasjoner har enkelte møtt opp i svarte- og hvitstripete fangedrakter, som dem som ble brukt i tyske konsentrasjonsleirer.

På plakater står utsagn som «Vaksiner gjør deg fri», fritt etter det tyske naziregimets slagord «Arbeid gjør fri».

Prøver å påvirke historien

Deler av antitiltaksmiljøet har nære bånd til ytrehøyrepartiet Alternativ for Tyskland (AfD). Andre har sluttet seg til gjennom bevegelsen Querdenker, som betyr «å tenke på skrå».

Forfatter og journalist Astrid Sverresdotter Dypvik har skrevet boken «Det mørke Tyskland: ei reise blant høgreekstremistar».

Hun forklarer at den noe underlige alliansen som har vokst frem det siste året, består av:

• vaksineskeptikere og deres like, som er skeptiske til det moderne helsevesenet
• personer og grupper som uansett ikke tror på myndighetene og som mener at alt som kommer derfra er uriktig, som har koblet seg fra den normale nyhetsstrømmen og kun forholder seg til egne informasjonskilder
• den politiske ytrehøyresiden, som forsøker å utnytte strømningene

Journalisten og forfatteren er ikke overrasket over den sterke symbolbruken.

– Det å bruke sterke virkemidler som gir assosiasjoner til holocaust, er veldig upassende, men også veldig typisk for et slikt miljø, sier Astrid Sverresdotter Dypvik til NRK.

– En ting er at det gir oppmerksomhet, men det er like mye et ledd i arbeidet til ytrehøyresiden med å få oppvurdert deler av historien og omskrevet andre deler.

– Ved å ta i bruk symboler som er knyttet til jødeforfølgelsen i helt andre sammenhenger, sier de at «det var ikke så viktig». Bagatelliseringen av nazitiden og forbrytelsene som ble begått, er del av arbeidet med historierevideringen.

– Andre man ser ta i bruk symbolene, er kanskje ikke så historisk bevisste som AfD og deres støttespillere, sier Dypvik til NRK.

Heltinnen fra Den hvite rose

For bildene av en ung kvinne har også startet å dukke opp i demonstrasjonstogene.

Portrettene i svart-hvitt er av den tyske motstandskvinnen Sophie Scholl.

– Jeg føler meg som Sophie Scholl fordi jeg har vært aktiv i motstanden i flere måneder, sa en kvinne under en demonstrasjon i Hannover i november i fjor.

Utsagnet ble møtt med sterk fordømmelse fra mange hold.

Sophie Scholl var en ung filosofi- og biologistudent. Sammen med storebroren Hans deltok hun i gruppen Den hvite rose, som motarbeidet og advarte mot det styrende naziregimet.

Hun hadde i tenårene vært medlem av en nasjonalsosialistisk ungdomsorganisasjon, som så mange andre i denne tiden.

Hennes far var borgermester og regimekritiker. Han ble angitt og arrestert av det hemmelige statspolitiet Gestapo etter han skal ha uttalt at Adolf Hitler var «en svøpe for menneskeheten».

Selv om faren etter hvert slapp fri, gjorde arrestasjonen datteren bare enda mer oppsatt på å bekjempe nazistene. Broren, som allerede var involvert i motstandsarbeid, forsøkte å holde lillesøsteren unna, men hun insisterte på å være med.

22. februar 1943 ble søskenparet henrettet i fengselet Stadelheim.

Fire dager tidligere var de blitt pågrepet for å ha distribuert flygeblader ved Ludwig Maximilian-universitetet i München. I flygebladene advarte de om at Tyskland under nazistene var på vei mot avgrunnen.

Sterkt beundret

Den unge studenten, som døde bare 21 år gammel, er ett av de store symbolene for den tyske motstandsvirksomheten mot Hitler og naziregimet.

Fortellingen om hvordan den unge kvinnen stilte seg utenfor fengselet der faren satt og spilte «Die Gedanken sind frei», eller «Din tanke er fri» på norsk, rører fortsatt mange.

Gater og plasser er oppkalt etter henne og broren. Det samme er skoler. En rekke bøker og filmer er laget, den siste filmen kom i 2005 og hadde tittelen «Sophie Scholls siste dager».

– Sophie Scholl er en av de største nasjonale heltene i Tyskland. Hun er enormt populær. På kåringer over betydningsfulle personer kommer hun alltid veldig høyt, forteller Astrid Sverresdotter Dypvik.

– Hun stod frem som et moralsk forbilde. Til tross for at hun var oppdratt i en nasjonalsosialistisk stat hvor det ikke var noe rom for opposisjon, viste hun mot og integritet, sier forfatteren og journalisten.

Mange tyskere reagerer derfor sterkt på at Scholl er blitt koronaskeptikernes heltinnesymbol på mot og motstand.

– Det er egentlig ganske latterlig at motstanden mot koronavaksiner skal ha noe med Sophie Scholl å gjøre. Men de som trekker frem eller sammenligner seg med henne, tenker nok at hun var en person som gikk mot strømmen. Og at de selv nå er dem som går mot strømmen, sier Dypvik.

Nevøene uenige

Joerg Hartnagel er nevø av Sophie Scholl. Han mener munnbind- og vaksinemotstandere misbruker tantens navn og alt hun stod for.

– Jeg er fullstendig imot at man kan betrakte protestene mot smittevernregler på linje med motstanden mot nazistene, sier Hartnagel til tyske medier.

En av annen av Scholls nevøer, Julian Aicher, har stilt seg på koronaskeptikernes side og holder taler på ulike arrangementer.

Historikeren Jens-Christian Wagner, som har den tyske nazitiden som sitt spesialfelt, er bekymret for utviklingen og historieløsheten.

– Det er nesten ingen tidsvitner til nazitiden igjen. Så de kan ikke lenger forsvare seg når det politiske ytrehøyre forsøker å omskrive historien og nåtiden ved å reversere skyldspørsmålet. Det bekymrer meg, sier Wagner til nyhetsbyrået AFP.

• Les også: Tysk minister: – Samfunnet er «brutalisert» av høyreekstrem vold

Fisker i rørt koronavann

– Det store flertallet i Tyskland er på linje med myndighetene. De blir både opprørte og flaue over å se slike bilder i tyske og internasjonale aviser. De fleste synes dette er galskap, forteller Astrid Sverresdotter Dypvik.

Hun mener AfD bevisst bruker motstanden mot koronatiltak til å skaffe seg politisk støtte.

– Partiet ser et raseri i deler av befolkningen og forsøker å utnytte det til å få nye velgere.

Den tyske sikkerhetstjenesten har allerede satt Alternativ for Tyskland under overvåking. Nå er de ferd med å gjøre det samme med Querdenker.

– Querdenker er en svært uklar bevegelse. Politiet ønsker å overvåke den fordi den er destabiliserende. Det tyske sikkerhetspolitiet er nå veldig aktive fordi det er så mange faktorer som destabiliserer samfunnet, sier Dypvik.

• Les også: Tysk minister: – Samfunnet er «brutalisert» av høyreekstrem vold

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: