Urix forklarer

Hvorfor raser Tyrkia over at massakrer kalles for folkemord?

USAs president Biden slår fast at massakrene av over en million armenerne under første verdenskrig var et folkemord. Hvorfor er det så vanskelig for Tyrkia?

Biden og Erdogan

TONESKIFT: Da dette bildet ble tatt i 2014 mens Joe Biden var Obamas visepresident var det god tone mellom Biden og Erdogan. I 100 dager har Tyrkias president ventet på en telefon fra Det hvite hus. Men budskapet var neppe det Erdogan håpet på.

Foto: BULENT KILIC / AFP

I tre måneder har president Recep Tayyip Erdoğan ventet på en telefon fra USAs nye president.

Da Biden omsider ringte var det ikke for å strekke ut en hånd til en Nato-alliert. Han slo til med Folkemord-ordet. Ankara reagerer med sinne.

Men hvorfor ser Tyrkias ledere rødt når andre land bruker folkemord om massakrene i Det osmanske riket i 1915-1916?

Et flertall av tyrkerne benekter at et folkemord fant sted: Ja, det var krig, kaos og flere massakre forekom.

Tyrkere drepte armenere, men armenere drepte også tyrkere. Både kristne og muslimer ble drept da det tyrkiske imperiet kollapset. Men det fantes ingen strategisk plan for å utrydde de kristne armenerne, fastholder Tyrkia.

Demonstrasjon

GLEDE I USA: Armenere i Washington D.C møtte opp foran Tyrkias ambassade i går. President Biden sier han ikke er ute etter å fordele skyld, men for sørge for at det som skjedde blir ikke blir gjentatt.

Foto: JOSHUA ROBERTS / Reuters

Hva skjedde?

I nesten 600 år hadde det tyrkiske Osmannerriket styrt store deler av Midtøsten og Balkan.

Men med de nasjonalistiske vindene i Europa på slutten av 1800-tallet drømte også etniske og religiøse minoriteter i Det osmanske riket om å styre seg selv.

Også tyrkisk nasjonalisme var på fremmarsj. Det gjorde livet for kristne vanskeligere i det multietniske imperiet. De første massakrene av armenere fant sted allerede i 1895.

– Armenerne var lei trakassering fra tyrkerne. De ville ikke være annenklasses borgere, sa armenske Pakrat Estukyan til NRK tidligere. Han mistet flere familiemedlemmer i 1915.

Dermed sluttet mange armenere seg til den russiske hæren, i håp om å få selvstyre. De allierte seg med Russland, som tyrkerne var i krig med.

Ung-tyrkerne som regjerte Det osmanske riket så aramerne som forrædere og et nasjonalt sikkerhetsproblem som måtte ryddes av veien.

Hundretusener ble samlet og tvunget ut på dødsmarsjer til Syria, som var en del av Osmanerriket da.

26. mai 1915 vedtok den osmanske regjeringen «Deportasjonsloven».

Armenerne skulle tvangsflyttes fra den russiske frontlinjen og Anatolia til Mesopotamia. Flere journalister, diplomater og spioner ble vitner til massedrap, utsulting og massakre som fant sted.

TmlSqjC6fqA

MINNEDAG 24.APRIL: Mange steder i verden mintes armenere dagen da folkemordet skal ha begynt. I går gikk armenere i Armenia i fakkeltog.

Foto: Grigor Yepremyan / AP

Før 1915 bodde 2 millioner armenerne i Osmanerriket. Tyrkia beregner antall drepte til 300.000. International Association of Genocide Scholars (IAGS) mener det var «over en million», mens armenske organisasjoner at sier minst 1.5 millioner menn, kvinner og barn ble massakrert.

Hva sier Tyrkia?

Tyrkias ledere bruker ikke ordet «folkemord», men «hendelse» eller massakre.

Fra offisielt hold ser man det slik: Første verdenskrig var brutal og kaotisk, og i krig dør mange. Ja, massakrer fant sted. Tyrkere og kurdere drepte armenere, men armenere drepte også muslimer.

Alle folkegrupper led da det tyrkiske imperiet kollapset. Men det fantes ingen strategisk plan for å utrydde de kristne armenerne, hevder Tyrkia. Tyrkerne vil ikke bli satt i samme bås som nazistene, som utarbeidet en industriell utryddelsesplan for jødene.

Tyrkerne spør: Skal Den tyrkiske republikken, grunnlagt i 1923, stå til ansvar for hendelser i Det Osmanske riket som opphørte å eksistere i 1922?

Utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu ber USA om å la være å belære Tyrkia om historie:

Laster Twitter-innhold

President Erdoğan ber USA slutte å bruke historien som politisk verktøy.

Presidentens talsmann Ibrahim Kalin er skarpere på Twitter:

«Vi fordømmer og avviser den amerikanske presidentens uttalelse på det sterkeste. Her gjentas bakvaskelser fra kretser hvis eneste agenda er å opptre fiendtlig mot vårt land. Vi anbefaler USAs president om å se på sin egen historie og nåtid.» skriver han under emneknaggen #1915 Hendelser.

Bidens kritikere minner om USAs behandling av sitt eget urfolk, afrikanske slaver og etterkommerne i Black Lives Matter-bevegelsen, samt at USA slapp to atombomber over Japan og har tatt tusenvis av muslimske liv i Irak og Afghanistan de siste 20 årene.

Biden får kritikk for å «la seg presse av armenske lobbygrupper».

Kim Kardashian på Twitter

KJENDISPRESS: Kim Kardashian er av dem som har presset på for at USAs president skal anerkjenne folkemordet.

Foto: SOCIAL MEDIA / Reuters

Surere mellom USA og Tyrkia?

Under valgkampen lovet Joe Biden å anerkjenne massakrene i Det osmanske riket som et folkemord. Biden sa også at han ville støtte opposisjonen i Tyrkia mot Recep Tayyip Erdoğan for å få Tyrkias president avsatt i neste valg.

Det vakte sinne i Ankara.

Den første samtalen mellom Biden og Erdoğan bidro heller ikke til å forbedre forholdet mellom de to Nato-allierte.

USA er opprørt over at Tyrkia har kjøpt det russiske rakettsystemet S-400. USA svarte med å ekskludere Tyrkia fra F-35 jagerfly-programmet. Tyrkia er opprørt over at USA ikke utleverer Fethullah Gülen, predikanten Erdoğan mener sto bak kuppforsøket i 2016.

Tyrkia er også opprørt over at USA har alliert seg med de syriske kurderne som Ankara har på terrorlisten.

Sho Møte

MØTES I JUNI: Det to presidentene har avtalt å snakkes nærmere under NATO-møtet i Brussel. Blir det like gemyttlig som her? Erdogan har vært mildere i reaksjonene i dag enn flere av sine medarbeidere.

Foto: Joshua Roberts / Reuters

Den gode nyheten er at Biden og Erdoğan har avtalt å møtes ansikt til ansikt på Nato-møtet i Brussel i juni for å snakke ut.

Hva nå?

Orhan Pamuk

FORNÆRMET TYRKIAS ÆRE: Forfatter Orhan Pamuk risikerte fengselsstraff i 2005 da han sa: "En million armenere og 30 000 kurdere ble drept i dette landet og ingen andre enn meg tør å snakke om det».

Foto: Sidsel Wold / NRK

– Bare Tyrkias parlament kan lege dette såret, sier armenske Garo Paylan. Han er folkevalgt for det prokurdiske partiet HDP i parlamentet.

– Det er flott at USA og en rekke land har anerkjent folkemordet, men løsningen ligger i Ankara, mener parlamentarikeren.

Pakrat Estukyan

IKKE LETT Å SNU: Journalisten Pakrat Estukyan tror ikke det er lett for tyrkiske myndigheter å gå inn i den mørke fortiden.

Foto: Sidsel Wold / NRK

Paylan har fremmet forslag om at Tyrkias parlament skal anerkjenne massakrene som et folkemord. Paylans bestemor mistet foreldrene sine for 106 år siden. Som tredje generasjon armener i Tyrkia, ønsker han rettferdighet. Men motkreftene er sterke.

Det var hovedsakelig kurderne som utførte massakrene. Nå ber HDP og flere kurdiske stemmer om at både kurdere og tyrkere tar et oppgjør med fortiden.

I en tid da mange nasjoner tar et oppgjør med sin mørke historie, bør Tyrkia gjøre det samme, mener den armenske journalisten Pakrat Estukyan.

– Men dersom regjeringen tar ansvar for folkemordet nå, innrømmer den samtidig at den har løyet om saken i alle år. Så et tilbaketog er ikke lett, mener Estukyan.

Minnested

MINNESTED: Armenere sto i kø med blomster for å minnes ofrene etter massedrapene for 106 år siden. Dette minnesmerket for folkemordet ligger i Armenias hovedstad, Jerevan. Etter Bidens anerkjennelse ble den sorgtunge dagen også fylt med glede.

Foto: Davit Abrahamyan / AP

SISTE NYTT

Siste nytt