– Vi vil iverksette loven, fjerne folk som har oversittet sine visa og oppløse gjengene og kartellene, sa republikanernes presidentkandidat på et valgkampmøte i Tampa, Florida i går. Det er nye og mildere takter. Latinovelgere er viktig i Florida, og de fleste ulovlige innvandrere er fra Sør- og Mellom-Amerika.
Samarbeid, ikke massedeportasjon
– Enhver innvandringspolitikk må passere tre tester, sa Trump til velgere i Mississippi senere på dagen. Den må forbedre lønningene, sikkerheten og livskvaliteten for amerikanske borgere. Han sa også at det ikke blir snakk om statsborgerskap for ulovlige innvandrere.
– De må betale den skatten de skylder. Det blir ikke noe amnesti, men vi vil samarbeid med dem, sa republikanernes presidentkandidat. En mer omfattende redegjørelse om Trumps nye innvandringspolitikk var planlagt i dag, men er utsatt.
Det er flere grunner til at han nå er i ferd med å endre politikk overfor minoritetene.
Ny valgkampledelse
Trumps nye kampanjeleder, Kellyanne Conway, er kvinnen bak den nye appellen til minoritetsvelgere. I et intervju med CNN søndag ble hun spurt om Trump vil droppe løftet om en egen «deportasjonsstyrke».
– Gjenstår å avgjøre, svarte Conway, hvilket ble tolket som en bekreftelse.
Hun leder sitt eget meningsmålingsinstitutt og betraktes som en erfaren, republikansk strateg. Trump skal også ha fått beskjed om å henvende seg til svarte velgere.
Hva har dere å tape?
– Fattigdom, avvisning. Elendig utdanning. Ingen boliger, ikke noe eierskap. Det er tryggere i krigssoner enn i noen av de indre bydelene som styres av demokrater. Måten afroamerikanere, og i mange tilfeller hispanics, lever på er en katastrofe. Hva har dere å tape, spurte Trump under et valgkampmøte i Ohio mandag.
Ifølge tidligere presidentkandidat, nå Trump-rådgiver, Ben Carson har Trump planer om et omfattende sosialt program for å hjelpe afroamerikanske familier.
Trump vinner ikke nok hvite velgere
Mitt Romney hadde en margin på 17 prosent blant hvite velgere i forhold til Obama i 2012. Likevel tapte han valget.
– Trump må øke den marginen til minst 22 prosent, ifølge analytikerne på nettstedet FiveThirtyEight.
De tar da som utgangspunkt at valgdeltakelsen og stemmegivningen fra ikke-hvite grupper er konstant.
FiveThirtyEight er kjent for ekstremt presise prognoser ved de to siste presidentvalgene. Ifølge en analyse de foretok i juni ser ikke Trump ut til å øke marginen i det hele tatt.
Appell til minoriteter = flere hvite kvinner?
Kampanjesjef Kellyanne Conway mener at flere vil stemme på Trump enn det meningsmålingene tyder på. Teorien er at et stort antall velgere, ikke minst hvite kvinner, skammer seg for å si at de vil stemme på ham. En av grunnene er at mange oppfatter ham som rasist. Ifølge en meningsmåling foretatt av Associated Press og Gfk Knowledge i juli mener 50 prosent av de spurte at ordet «rasist» passer godt eller ganske godt på Donald Trump.
Det er få som tror at et såpass sent frieri til minoritetene vil få afroamerikanere og latinovelgere til å stemme Trump 8. november. Derimot er det sannsynlig at den nye kampanjelederen det bidrar til å gjøre Trump stueren blant hvite republikanere som ellers ville sitte hjemme.
Hvordan minoritetene stemmer
Det finnes en rekke meningsmålinger som gir omtrent det samme bildet av oppslutningen om de to presidentkandidatene blant minoritetene.
Ifølge juli- og augustmålingene fra Washington Post/ABC leder Clinton med 91 mot Trumps 3 prosent blant afroamerikanerne og med 70 mot 25 prosent blant latinoene. Blant svarte amerikanere er det trolig svært lite å hente, og afroamerikanske reaksjoner på den helsvarte beskrivelsen av tilstanden i svarte bydeler har stort sett vært negative.
Florida på vippen
I den folkerike delstaten Florida er latinovelgerne svært viktige, og ved de to siste valgene fikk Barack Obama flertallet av stemmene fra denne gruppen. Hillary Clinton leder nå med et snitt på bare 3,6 prosentpoeng foran Donald Trump, ifølge de siste målingene gjengitt av nettstedet Real Clear Politics.
Et klart flertall av nye latinovelgere registrerer seg som demokrater. Både i 2012 og ved årets primærvalg var det dessuten flere registrert som uavhengige enn som republikanere. Disse er en opplagt målgruppe for Trumps framstøt.
Har Trump noen sjanse?
Hillary Clinton leder nå med 5,4 prosentpoeng foran Trump på et snitt av de siste seks målingene, ifølge Real Clear Politics.
For øyeblikket ligger han ikke an til å ta noen vippestater som Obama vant i 2012. Derimot kan han risikere å tape tre stater som i flere valg har gått til republikanerne, nemlig Georgia, Arizona og Utah.
Med mindre det er riktig som kampanjeleder Conway hevder, at det finnes mange «skapvelgere» for Trump der ute, kan han derfor bli avhengig av at Clintons velgere blir sittende hjemme.
Les også:
Les også:
Les også: