Ti OL som ble politiske

Nord-Korea-ekspert Geir Helgesen tror OL i Sør-Korea kan bane vei for en positiv politisk utvikling i den betente koreakonflikten. Også tidligere har De olympiske leker vært arena for verdenspolitikk. Her er ti av dem.

Kollasj Olympiske leker

KONTROVERSIELLE OL: Sonja Henie hilser på Adolf Hitler under Vinter-OL i Garmisch Partenkirchen i 1936. Amerikanske Tommy Smith og John Carlos vise sin støtte til afroamerikaneres rettigheter fra seierspallen i OL i Mexico i 1968. Russlands behandling av homofile skapte reaksjoner over hele verden under Sotsji-lekene i 2014 (under til venstre.)

Foto: kollasj / Scanpix/NRK

1. OL i Tyskland 1936 – Nazipropaganda

Sommerlekene i 1936 er blitt beskrevet som en lang propagandafestival for Adolf Hitlers Nazi-Tyskland. Landet ble tildelt sommer- og vinter-OL i 1931, to år før Hitler kom til makten.

I august 1936 var Olympiastadionet i Berlin fylt av røde og hvite flagg med hakekors. Nazipartiet ville i utgangspunktet at jøder og svarte ikke skulle få delta, men bøyde av etter ultimatum fra Den olympiske komité.

Hitler hadde tatt i bruk begrepet «den ariske suverenitet» før de olympiske lekene. Ironisk nok ble den afroamerikanske sprinteren og lengdehopperen Jesse Owens den store helten i Berlin, med totalt fire gullmedaljer.

I vinterlekene i Garmisch-Partenkirchen samme år, tok Norge flest medaljer. Norges skøytestjerne Sonja Henie fikk den tvilsomme ære å hilse på der Führer selv.

Tre år etter at de olympiske lekene i Tyskland var avsluttet, rykket Wehrmacht inn i Polen. Dermed var andre verdenskrig i gang.

Jesse Owens mottar gullmedaljen under OL i Berlin i 1936

IKKE HELT ETTER PLANEN: Skjebnens ironi skulle ha det til at den svarte sprinteren og lengdehopperen Jesse Owens fra USA ble den store helten i Berlin, med totalt fire gullmedaljer.

Foto: Ap

2. Avlyste OL på grunn av 1. og 2. verdenskrig

Fem OL ble avlyst på grunn av 1. og 2. verdenskrig. Sommerlekene i 1916 var tildelt Berlin, mens Japan skulle hatt både sommer- og vinter-OL i 1940.

At Den olympiske komité (IOK) ga begge lekene i 1936 til Tyskland, og begge lekene i 1940 til Japan, var omstridt med tanke på den politiske situasjon i verden på det tidspunkt tildelingene skjedde.

I de påfølgende lekene var aksemaktene uønsket som deltagere. Under sommerlekene i London i 1948 blant annet fikk ikke tyskerne være med.

3. OL i Mexico 1968 – Borgerrettighetsopprør

OL i Mexico forbindes med ett av de mest symboltunge fotografiene i OL-historien: Knyttede never i svarte hansker.

Knyttede never i OL i Mexico

​​​​​​​BORGERRETTIGHETSPROTEST: Amerikanske Tommy Smith og John Carlos tok gull og bronse på 200 meter, og mottok sine medaljer med en Black Power-hilsen fra seierspallen.

Foto: STF / AP

Amerikanske Tommy Smith og John Carlos tok gull og bronse på 200 meter, og mottok sine medaljer med en Black Power-hilsen fra seierspallen.

De knyttede nevene minnet om svartes kår og borgerrettighetskamp i USA.

Mexico-OL huskes kanskje også for ettertiden på grunn av studentprotestene mot de politiske og sosiale forholdene i landet.

Studentopprøret i 1968 nådde Mexico utpå høsten, men myndighetene var engstelige for at urolighetene skulle ødelegge for OL. Ti dager før åpningen skjøt soldatene med skarpt mot demonstrantene.

Det er uklart hvor mange som ble drept. Noen hevder 300, men kun 40 drap skal være dokumentert.

Ti dager senere var studentenes bødler vertskap for «fredelig kappestrid».

4. OL i München 1972 – Blodig Midtøsten-konflikt

Den 5. september 1972 er den mørkeste dagen i den moderne olympiske historien.

Åtte palestinske terrorister fra organisasjonen «Svart september» tok seg inn i deltagerlandsbyen og drepte to israelske utøvere. De tok ni gisler og krevde at 234 palestinske fanger måtte løslates fra israelske fengsler.

De ni gislene ble senere drept i en mislykket aksjon for å få dem satt fri. Totalt ble 11 israelere drept, fem palestinere og en tysk politimann i gisseldramaet.

Tragedien satte i gang protester mot at OL-arrangementet skulle fortsette.

OL i München i 1972

TERROR: Åtte palestinske terrorister fra organisasjonen «Svart september» tok seg inn i deltagerlandsbyen og drepte to israelske utøvere og tok ni andre gisler under Ol i München i 1972. Her er en av gisseltakerne på balkongen i det israelske boligkvarteret.

Foto: Scanpix / SCANPIX

5. OL i Moskva 1980 – Afghanistankrigen

Det svært anspente forholdet mellom Sovjetunionen og Vesten ble satt på nok en prøve da sovjetiske tanks rullet inn i Afghanistan i 1979.

Da Moskva var vertsby for sommer-OL året etter, var den kalde krigen på frysepunktet. Hele 65 land, deriblant Norge, valgte å boikotte de olympiske lekene i 1980, i hovedsak på grunn av invasjonen av Afghanistan.

Fire år senere, da sommer-OL ble avholdt i Los Angeles i USA, svarte Sovjet og østblokklandene med å holde seg hjemme.

Både i 1976, 1980, 1984 og 1992 boikottet land OL av politiske årsaker. I tillegg fikk ikke Jugoslavia delta på grunn av den brutale borgerkrigen i landet.

Sovjetunionens leder Leonid Bresjnev under OL-åpningen

BOIKOTTET: Sovjetunionens leder Leonid Bresjnev under åpningen hvor utøvere fra 65 land manglet.

Foto: Scanpix

6. OL i Sarajevo, 1984 – Ulmende borgerkrig

Vinterlekene i Sarajevo i Jugoslavia i 1984, ble i grunnen gjennomført uten nevneverdige problemer.

Men Jugoslavias far, Josip Broz Tito, døde fire år tidligere, og staten som ble etablert etter andre verdenskrig skulle snart gå i oppløsning – på blodig vis.

Ved Trebevic-fjellet utenfor Sarajevo lå bobbanen som ble brukt under lekene. Veggene rundt banen fungerte som skyttergrav under krigen på begynnelsen av 1990-tallet, skriver Aftenposten.

Jugoslavia fikk ikke delta i sommer-OL i Barcelona i 1992, på grunn av den brutale borgerkrigen. Dermed fikk Norges håndballjenter, som ikke var kvalifisert, den ledige plassen. De tok sølv.

Bobbane i Trebevic i Sarajevo

FORFALLER: Ruinene av bobbanen i Trebevic-fjellet utenfor Sarajevo. De fleste av vinteranleggene som ble brukt under OL i Sarajevo i 1984 ligger i ruiner etter borgerkrigen.

Foto: DADO RUVIC / Reuters

7. OL i Salt Lake City – Korrupsjonsskandale

I 1998 anklaget ett av medlemmene i den internasjonale olympiske komité (IOC) flere av sine kolleger for å ha mottatt bestikkelser for å stemme på Salt Lake City som OL-arrangør for vinterlekene 2002.

Ti IOC-medlemmer ble kastet ut av komiteen, og ti andre fikk advarsel for å ha tatt imot gaver i form av penger, helsebehandlinger, utdanning eller jobb.

Ingenting ulovlig hadde i bunn og grunn skjedd. Men Salt Lakes Citys fremgangsmåte ble kalt «klanderverdig» og medlemmenes oppførsel «umoralsk».

Organisasjonen vedtok også nye etiske retningslinjer og mener dermed å ha ryddet opp.

8. OL i Beijing, 2008 – Menneskerettigheter på prøve

Protest mot OL i Beijing 2008

DEMOKRATIKAMP: Sikkerhetsvakter i klammeri med demonstranter under OL i Beijing i 2008. Demonstrantene krevde at Kina skulle løslate alle politiske fanger, og gi mer demokrati til folket.

Foto: DAVID HECKER / AFP

Flere organisasjoner fordømte, og en rekke land vurderte boikott av sommerlekene i Kina i 2008 for brudd på menneskerettighetene.

Norge vurderte å droppe åpningsseremonien. Etter seremonien, i landet hvor flere etniske minoritetsgrupper føler seg undertrykt, kom det frem at de 56 barna som skulle forestille barn fra Kinas 56 etniske minoriteter, i realiteten var hankinesere i utkledning.

Etter sommer-OL i Beijing ble reaksjonen fra Kina skarpere mot alle som protesterer og krever at regimet skal oppfylle paragrafene i Kinas grunnlov, som faktisk slår fast at det er presse-, tale- og forsamlingsfrihet i landet.

Barneparade under åpningen av OL i Beijing

FALSKE MINORITETER: Etter seremonien, i landet hvor flere etniske minoritetsgrupper føler seg undertrykt, kom det frem at de 56 barna som skulle forestille barn fra Kinas 56 etniske minoriteter, i realiteten var hankinesere i utkledning.

Foto: WILLIAM WEST / AFP

9. OL i Sotsji, 2014 – Krimkonflikt og homokamp

Vinter-OL skulle være Russland og Vladimir Putins store prestisjeprosjekt, drøyt 22 år etter Sovjetunionens oppløsning.

Det ble en kontroversiell tildeling av flere, men først og fremst to, grunner: Landets nye anti-homolov og annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya.

Den enorme pengebruken i et land hvor mange sliter med økonomien, var et annet element. Enkelte mente at halvparten av de 300 milliardene norske kroner som ble brukt, gikk til korrupsjon.

Demonstrasjon mot OL i Sotsji

REGNBUEFORKJEMPERE: Politiet i Moska slår ned på en gruppe som demonstrerer for homofiles rettigheter rett før president Vladimir Putin skulle åpne vinterlekene i Sotsji i februar 2014.

Foto: STRINGER / Reuters

10. OL i Pyeongchang – Løsning på koreakonflikten?

Geir Helgesen

Nord-Korea-ekspert Geir Helgesen tror OL i Sør-Korea kan bane vei for en positiv politisk utvikling i den betente koreakonflikten. Men det skal lite til for at det ikke fører frem.

Foto: NRK

9. februar 2018 rettes verdens øyne mot vinter-OL i Pyeongchang når Sør-Korea og Nord-Korea marsjerer under felles flagg. Sist gang de to landene, som formelt sett fortsatt er i krig, marsjerte sammen under felles fane var på begynnelsen av 2000-tallet.

Flere håper dette kan bli begynnelsen på en forsoning mellom de to nabolandene, og ikke minst, en løsning på den spente, globale atomvåpenkonflikten.

Nord-Koreas leder Kim Jong UN sender sin søster sammen med en offisiell delegasjon til lekene. Kim Yo Jong skal også møte den sørkoreanske presidenten Moon Jae-in til lunsj.

– Hvis USA kan holde seg litt i ro, og la de to delene av Korea snakke sammen, så kan det komme noe positivt ut at dette politisk, sier Geir Helgesen.

Han er Nord-Korea-ekspert og direktør for Nordisk institutt for Asia-studier ved Københavns Universitet.

– Det er første gang på lang tid at begge parter prøver å komme hverandre i møte. Siste tøvær var i år 2000, sier Helgesen til NRK.

Medan utøvarane gjer seg klare til dei olympiske leikane i Sør-Korea, marsjerer det nordkoreanske militæret på andre sida av grensa.

SE VIDEO: Dagen før åpningsseremonien i OL i nabolandet Sør-Korea, holdt Nord-Korea en militær parade. Den årlige feiringen, som vanligvis skjer i april, ble fremskyndet, til 8. februar, og har av noen blitt oppfattet som en provokasjon.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt