Til tross for at de fleste idrettsutøvere ønsker at OL utelukkende bør handle om idrett: Politikken har vært vanskelig å unngå for de olympiske leker - i hvert fall i moderne tid.
OL i Berlin i 1916 ble ikke arrangert på grunn av 1. verdenskrig, og taperne av krigen, Tyskland, Østerrike, Ungarn og Tyrkia ble ikke invitert til å delta i de første lekene etter krigen i 1920.
Den første virkelige politiske markeringen under et olympisk arrangement kom likevel under sommerlekene i Berlin i 1936.
Les:
Velregissert propagandashow
Tyskland ble tildelt både sommer- og vinterleker i 1936 før Hitler tok over makten i landet i 1933.
Dette var selvfølgelig en gavepakke for nazistene, som utnyttet spesielt sommer-OL i Berlin i propaganda-øyemed.
Se også:
Hitlers propagandaminister Josef Goebbel presenterte et velregissert show som skulle fremstille Adolf Hitler i et best mulig lys for omverdenen, samt vise den ariske rasens overlegne kvaliteter. Det var derfor en stygg strek i regningen for naziregimet at Jesse Owens tok sine fire gullmedaljer.
Verdt å merke seg er imidlertid at (IOK) fikk presset Tyskland til å la de jødiske utøverne få delta.
Tommie Smith (i midten) og John Carlos (th) knytter neven i protest mot raseskillet i USA.
Foto: APRasespørsmålet aktualiseres
Under 2. verdenskrig ble de planlagte olympiske lekene i Sapporo/Tokyo i 1940 og London/Cortina i 1944 avlyst. I 1948 ble det så gjennomført sanksjoner mot Tyskland og Japan, som ikke fikk lov å delta i verken sommer- eller vinter-OL det året.
I 1968 ble raskeskillespørsmålet aktualisert under
IOK hadde blant annet forsøkt å få med seg Sør-Afrika, som på den tiden var et apartheidregime, men måtte gi seg etter protester fra flere av de andre afrikanske landene.
Knytter nevene
Flere av de fargede amerikanerne stilte også i svarte strømper under Mexico-OL, og under seiersseremonien på 200 meter stilte gullvinner Tommie Smith og bronsevinner John Carlos opp med svarte hansler og knyttet neve da nasjonalsangen ble spilt under seiersseremonien.
Dette ble for sterk kost for ledelsen i USAs OL-tropp, som sendte de to utøverne hjem med en gang.
En av gisseltakerne fra det blodige gisseldramet under München-OL i 1972.
Foto: Scanpix / SCANPIXBlodige leker
Dette ble de mest tragiske og blodige lekene i OLs historie etter at palestinske "Svart September" brøt seg inn i den israelske leiren.
Store deler av troppen ble tatt til fange, og etter en dramatisk politiaksjon på flyplassen i München ble 11 israelere drept. Fem palestinere og en tysk politimann døde også i gisseldramaet.
Norge i boikott
Både i 1976, 1980 og 1984 boikottet land OL av politiske årsaker. lekene i Montreal i protest mot at New Zealand deltok.
på grunn av Sovjetunionens krigføring i Afghanistan, og fikk med seg blant andre Vest-Tyskland, Japan og Norge.
OL i Moskva 1980. Norge boikottet lekene på grunn av landets krigføring i Afghanistan.
Foto: ScanpixSom svar på USAs boikott holdt dermed Sovjetunionen og østblokklandene seg hjemme da USA arrangerte OL i Los Angeles i 1984.
Les:
Protester mot Kina
De siste årene har det ikke vært noen større boikotter eller sanksjoner i olympisk sammenheng, med unntak av Jugoslavia fikk ikke delta på grunn av den brutale borgerkrigen i landet. Dermed fikk Norges håndballjenter, som ikke var kvalifisert, den ledige plassen. De kvitterte med å ta sølv.
Det kan også nevnes at det for Australias urbefolkning var en viktig symbolsk markering at Cathy Freeman fikk tenne den olympiske ilden i Sydney i 2000.
Foran OL i Beijing 2008 protesteres det fra flere hold mot Kinas manglende menneskerettigheter. En norsk boikott av OL er per i dag ikke aktuelt, men utøvere og politikere har åpnet for å utebli fra selve åpningsseremonien 8. august.
