Taliban fortsetter sine angrep i Afghanistan – har tatt de fleste provinsene

Abdulhaq Mohammadi (24) er statsansatt. NRKs korrespondent møter han i Kabul.

Den unge afghaneren forteller at Taliban har omringet dem i hovedstaden. Taliban sier de har forandret seg, men Mohammadi tror de kommer til å skru tiden tilbake igjen når de kommer til makten.

– De har de samme ekstreme tolkningene av Islam. De blir styrt av ekstreme ideologier og de kommer til å tvinge alle til å følge deres forskrudde regler, sier Mohammadi.

Selv frykter han når Taliban stormer inn.

– Jeg er livredd for at de skal gå etter myndighetsansatte som meg. Selv om jeg jobber med å dele ut nødhjelp vil de komme etter meg bare fordi jeg har jobbet for en stat de har stått mot, sier Mohammadi.

– Myndighetene våre burde løslatt Talibanfanger da de ba om det for to måneder siden. Da tilbød Taliban våpenhvile. Nå kollapser alt fordi myndighetene viste stahet ved å ikke gi etter for et enkelt krav fra Taliban. Nå betaler vi alle prisen, forteller 24-åringen.

Tatt de fleste provinsene

Taliban har erobret Jalalabad i Nangarhar-provinsen søndag morgen og dermed kuttet Kabuls forbindelse mot øst, opplyser afghanske politikere til nyhetsbyrået AP.

Det var den siste store byen utenom Kabul som ikke hadde falt i hendene på Taliban.

Talibans krigere erobret også den nordlige provinshovedstaden Mazar-e-Sharif i Afghanistan lørdag.

Byen var regjeringsstyrkenes siste holdepunkt i den nordlige delen av landet, og mange soldater har nå flyktet over grensen til Usbekistan.

Det bor litt over en halv million mennesker i byen.

Norske styrker var stasjonert der mellom 2006 og 2014.

Den siste uken har Taliban tatt kontroll over flere provinshovedsteder.

Lørdag ettermiddag hevdet Taliban at de i tillegg har erobret Maimana, hovedstaden i Faryabprovinsen. Talibans talsmann Zabiullah Mujahid skriver på Twitter at de tok over Maimana lørdag ettermiddag.

– Soldatene våre kontrollerer politihovedkvarteret, guvernørboligen, etterretningshovedkvarteret og fengselet, hevder talsmannen.

Han legger også til at lokale regjeringsstyrker har skiftet side. Opplysningene er ikke bekreftet av afghanske myndigheter. Det norske forsvaret hadde hovedansvaret for sikkerheten i byen og provinsen i åtte år.

Tror ikke Taliban er endret

Tilbake i Kabul møter NRK en 28 år gammel kokk, Hasibullah. Han står sammen med sin åtte år gamle sønn.

– Hvis Taliban kommer hit for å drepe folk, er det klart jeg er livredd. Men hvis de kommer hit for å gi folk sikkerhet og rettferdighet slik de har gjort mange steder ute på landsbygda så ønsker jeg dem velkommen, sier han.

Hasibullah har sett Taliban styre og han husker spesielt en episode fra da han var på sin sønns alder.

– Jeg glemmer aldri en dag da de kuttet hånden av en mann som var anklaget for tyveri. Jeg lekte i parken da jeg så Talibansoldater som viste frem de avkuttede hendene for å skremme andre fra å bryte loven, forklarer Hasibullah.

Han tror ikke Taliban har forandret seg på disse 20 årene. Samtidig er han lei korrupsjonen han ser til daglig.

– Denne regjeringen har gitt oss utvikling, jobber, utdanningsmuligheter, men den er gjennomkorrupt. Du får ikle gjort noe uten å bestikke folk. Taliban er brutale, men de er i det minste ikke korrupte, sier han.

– Hvis denne regjeringen hadde gjort jobben sin hadde Taliban aldri fått mulighet til å vokse frem. De har banet vei for at ekstremistene igjen kommer til å regjere over oss, forteller Hasibullah.

Presidenten vil kjempe

Den afghanske presidenten Ashraf Ghani besøkte Mazar-e-Sharif tidligere denne uken. Der møtte han lokale militsledere og oppfordret til videre forsvar av byen.

Lørdag kom han med sin første uttalelse på flere dager, under en TV-sendt tale til nasjonen.

– Å ta tilbake områder fra Taliban er nå vår viktigste oppgave. Som president er mitt fokus å hindre at folket utsettes for mer vold og ustabilitet, var blant uttalelsene presidenten kom med.

Ghani akter ikke å etterkomme Talibans krav om at han går av som president.

Forbereder seg på krise

Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge FN registrert som flyktninger. Rundt 390.000 mennesker er drevet på flukt innad i landet hittil i år.

Flyktninghjelpen forbereder seg på en stor humanitær krise.

– Vi har ventet på at situasjonen ville forverre seg i flere måneder. Men det har skjedd mye fortere enn vi kunne forestille oss, sier Eileen McCarthy til NRK.

Hun er Flyktninghjelpens talsperson i Kabul. Hun merker godt flyktningstrømmen som ankommer hovedstaden.

Hun sier mange av dem har rømt uten eiendeler fra områder der konflikter pågår.

– Mange kvinner kommer alene med barn, samtidig som mannen blir igjen i byen de kommer fra for beskytte hus og eiendom, sier McCarthy.

Hun er dypt bekymret for utviklingen i landet. Særlig bekymret er hun for sine afghanske kolleger.

– Jeg er privilegert som en utenlandsk borger. Men for dem skjer konflikten i deres hjemland, og påvirker deres familier, sier McCarthy.

Hjelpeorganisasjonen sier 80 prosent av prosjektene deres i landet er rammet av volden.

Norge evakuerer med Danmark

Situasjonen i Afghanistan har eskalert fra vond til verre de siste ukene.

Talibans fremrykk har skjedd i et voldsomt tempo. Situasjonen har endret seg fra time til time i det konfliktherjede landet.

I går informerte utenriksminister Ine Eriksen Søreide om at Norge hastestenger ambassaden i hovedstaden Kabul.

Norge følger da i fotsporene til land som USA, Storbritannia, Danmark, Spania og Tyskland, som alle har gjort det samme.

– Vi iverksetter midlertidig stenging og evakuering av ambassaden i Kabul. Sikkerheten for våre ansatte er det viktigste. Det gjelder både utstasjonerte diplomater og lokalt ansatte afghanere, fortalte Søreide fredag.

Det er trolig Norge vil ha en felles evakueringsoperasjon sammen med Danmark.

Amerikanske styrker skal bistå evakueringen. De planlegger å utstasjonere 3000 soldater i byen, uttalte Pentagons pressesekretær John. F. Kirby på et pressemøte i går.

Har ikke angrepet Kabul

Taliban har strammet sitt grep om Kabul, selv om et angrep på hovedstaden har latt vente på seg.

Byen er nær omringet og isolert. Fra okkuperte områder har det strømmet inn tusenvis med flyktninger til den allerede overbefolkede byen.

Da Taliban tok makten i Afghanistan i 1996, innførte de strenge sharialover i landet. Kvinner måtte gå med burka, og fikk ikke gå ut av huset uten følge av en voksen mann. Menn fikk ikke klippe skjegget.

Steining, piskeslag eller dødsstraff kunne være straff for brudd på lovgivningen.

I et intervju med NRK hevder en talsmann for Taliban at de nå vil føre en mildere politikk.

Det skal blant annet innebære fri presse, utdanning og jobbmuligheter for kvinner, samt et samfunn med plass til alle.

– Vi ønsker fred i Afghanistan. Innbyggerne i landet skal kunne samarbeide og leve sammen side om side, uttalte talsmannen.

På spørsmål om hva slags fremtid kvinnene i landet møter, sier han at landet nå skal starte et nytt kapittel.

– Kvinner skal kunne ta utdannelse og jobbe. Det vil ikke være påbud med burka, kun med hijab, sa talsmannen.

Han la til at Taliban ikke hadde planer om å ta Kabul med makt.

Kommandør Arne Kristian Sørnes, Norges forsvarsattaché i Afghanistan, sier Taliban har hatt overraskende stor suksess med sin militære strategi.

– Det er vanskelig å si noe om hva Taliban vil gjøre videre. Men mye tyder på at de nå posisjonerer seg til å gå mot Kabul, kanskje allerede i høst. Tar de Kabul med makt, tar de også Afghanistan, uttaler Sørnes til Forsvarets Forum.