Norge hastetrekker ut ambassadeansatte fra Afghanistan

I går bad USA amerikanske statsborgere om å forlate landet, og sender 3000 soldater til landet. Soldatene skal hjelpe til med evakueringen og sikre den internasjonale flyplassen i Kabul, hvor vestlige borgere og afghanere som har jobbet for dem skal flys ut fra.

En talsmann for det amerikanske forsvarsdepartementet sier de planlegger for å få ut et tusentals personer hver dag.

Kun et fåtall amerikanere med helt vesentlige funksjoner ved den amerikanske ambassaden og soldater som skal beskytte dem blir igjen.

Norge henter ut nordmenn og afghanere

Den norske regjeringen tok sin avgjørelse i dag. Alle norske ambassadeansatte skal ut av Afghanistan og raskest mulig hjem til Norge.

– Vi iverksetter midlertidig stenging og evakuering av ambassaden i Kabul. Sikkerheten for våre ansatte er det viktigste. De hentes til Norge. Det gjelder både utstasjonerte diplomater og lokalt ansatte afghanere, fortalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide på en pressekonferanse fredag ettermiddag.

– For at vi skal kunne evakuere våre utsendte og lokalt ansatte på en trygg måte, må vi iverksette dette nå, forklarte Søreide.

• Les: Taliban overtar storbyene – frykter blodbad i Kabul

Hun vil ikke gå ut inn på når og hvordan evakueringen skal skje. Heller ikke hvor mange personer som skal ut eller om norske spesialsoldater skal bistå.

– Jeg kommer ikke til å gå inn på det i detalj på grunn av sikkerheten, men det er et relativt høyt antall lokalt ansatte og deres familiemedlemmer. Vi har allerede evakuert tolker og renholdere som har jobbet for det norske forsvaret og deres nærmeste familie, sier Søreide.

Norge vil trolig ha en felles evakueringsoperasjon sammen med Danmark.

– Vi deler ambassadekompleks med danskene og samarbeider nært med dem, sier Ine Eriksen Søreide.

Tyskland sender fly

Av de nordiske landene gjør Danmark som Norge og stenger ambassaden helt, bekreftet utenriksminister Jeppe Kofod i dag. Han ber alle dansker om å reise. Også Finland henter ut alle sine diplomater, melder den finske regjeringen.

Sverige på sin side evakuerer størsteparten av staben, men lar noen få ansatte bli igjen.

Storbritannia og Tyskland sender i likhet med amerikanerne militære forsterkninger, som skal hjelpe til med å få sine borgerne ut av landet. Tyskland sender også egne fly.

Begge lar noen få ansatte bli igjen på ambassadene, for å ha en viss tilstedeværelse.

Alle utenlandske ambassader og kontorer ligger innenfor den godt bevoktede grønne sonen i Kabul, men selv der har det vært en rekke angrep.

Norske soldater blir i Kabul

Norge har fortsatt soldater i Kabul, som driver et feltsykehus der. Disse soldatene reiser foreløpig ikke hjem.

Utenriksministeren sier at forsvaret gjør løpende vurderinger.

– Per i dag er sikkerhet god nok for det norske feltsykehuset, sa Ine Eriksen Søreide på pressekonferansen.

Allerede 4. august bad norske myndigheter norske statsborgere forlate Afghanistan fordi de fryktet sikkerhetssituasjonen ville forverre seg, med Taliban på sterk fremmarsj rundt i landet.

Taliban kom raskere enn ventet

I løpet av den siste uken, har Taliban-krigere tatt kontroll over 10 provinshovedsteder. I går rykket de inn i ytterligere 3, inkludert landets nest største by Kandahar som var gruppens hovedsete i årene de styrte Afghanistan, før den vestlige invasjonen i 2001.

• Urix forklarer: Åtte spørsmål og svar om Afghanistan

Taliban kontrollerer nå 17 av 34 regioner.

– Det har gått raskere og har vært mer omfattende enn man så for seg, sier den norske utenriksministeren om Talibans fremmarsj.

– Afghanske regjeringsstyrker har trukket seg ut av mange av områdene hvor Taliban har tatt over kontrollen. Taliban møter relativt lite motstand, noen overgir seg, andre slutter seg til. Det er vanskelig for afghanske myndigheter å slå tilbake, sier Søreide.

• Les: – Vi rømte hals over hode

Når faller Kabul?

Den afghanske regjeringen har fortsatt kontrollen over hovedstaden Kabul, men det store spørsmålet er hvor lenge det vil vare.

Taliban kontrollerer nå mange av innfartsveiene inn til hovedstaden og flere byer rundt.

Amerikanske militære eksperter sa til amerikanske aviser i går at de frykter Kabul vil falle i løpet av 30 dager. Andre mener hovedstaden kan forbli under regjeringens kontroll.

En talsmann for det amerikanske forsvarsdepartementet sa fredag at det foreligger ingen umiddelbar fare for Kabul, men at Talibans strategi er å isolere byen.

Soldater fra det norske forsvarets spesialkommando har trent opp den afghanske spesialpolitienheten som beskytter hovedstaden.

– Vi ser at noen av de avdelingene som bidrar i kampen, er de avdelingen som har fått den mest inngående treningen, inkludert av Norge. Spesialpolitienheten har vært viktig. Men Afghanistan er et stort land. Det er mange skiftende allianser og det er en ekstremt krevende situasjon, sier Søreide.

• Les: Kvinnen som leder an i kampen mot Taliban

Krisemøte i Nato

Nato holdt i ettermiddag et krisemøte om situasjonen med medlemslandenes faste representanter, blant annet for å drøfte en koordinert evakuering.

Generalsekretær Jens Stoltenberg i Nato opplyser at forsvarsalliansen foreløpig lar sine utsendte bli i landet. Selv om de internasjonale kampsoldatene er ute av Afghanistan, er det fortsatt såkalte sivile rådgivere igjen.

– Vårt mål er fortsatt å støtte den afghanske regjeringen og de væpnede styrkene, skriver Stoltenberg i en twittermelding etter møtet.

FN og hjelpeorganisasjonene blir

FN, som har mange hjelpeprosjekter i Afghanistan, sier i en uttalelse at de vurderer situasjonen time for time, men at de foreløpig velger å la sine ansatte bli for å bistå sivilbefolkningen.

Tusenvis av afghanere har de siste ukene og dagene flyktet til Kabul, hvor mange må bo utendørs.

Også norske Flyktninghjelpen forsøker å holde arbeidet i gang, så godt det lar seg gjøre.

– Vi har 1600 lokalt ansatte og 20 internasjonalt ansatte, hvor 10 av dem er i Afghanistan nå. Vårt mål er å fortsette vårt arbeide, som vel er viktigere enn noensinne, men selvsagt må vi vurdere sikkerheten for de ansatte nøye, sier pressesjef Tiril Skarstein til NRK.

Utviklingen de siste dagene kom overraskende også på hjelpeorganisasjonen.

Flyktninghjelpen har prosjekter i flere av distriktene og provinssentrene hvor Taliban har tatt over kontrollen eller hvor det pågår kamper mellom Taliban-soldater og regjeringsstyrker.

Enkelte av stedene har de ansatte måttet gå i dekning, sammen med sivilbefolkningen.

Vil ikke si det er fiasko

Den norske utenriksministeren vil ikke karakterisere det som en fiasko for det internasjonale samarbeidet, selv om strukturene som Vesten har bygget opp i Afghanistan ser nærmest ut til å falle sammen som et korthus.

Hun mener fortsatt det norske bidraget har vært viktig.

– Hovedmålet med FN-oppdraget var å hindre at Afghanistan ble frihavn for internasjonal terrorisme. Vi har bidratt til å bygge opp institusjoner og sikkerhetsfunksjoner i landet. Vi visste at det var vanskelig. Men på et eller annet tidspunkt må man sette en strek.

– Jeg sa på NATO-møtet, der alliansen tok beslutningen om å trekke de internasjonale styrkene ut, at vi var i en situasjon der vi bare hadde dårlige alternativer igjen, og det står jeg ved, sier utenriksministeren.

Hun sier Norge nå vil øke den humanitære bistanden til Afghanistan.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: