«Den syriske arabiske republikk fordømmer uttalelsene fra den norske statsministeren mandag om hennes lands intensjoner om å sende 60 spesialsoldater for å trene opp det hun kaller «syriske krigere» under dekke av å kjempe mot IS,» skriver det syriske utenriksdepartementet i en uttalelse gjennom Syrias statlige nyhetsbyrå SANA.
Brende: – Forutsigbar reaksjon
Norges utenriksminister Børge Brende (H) er ikke overrasket over den sterke responsen fra syriske myndigheter.
– Det er en forventet og meget forutsigbar reaksjon fra regimet i Damaskus, og som vi har sett at de har kommet med tidligere, sier Brende.
Han viser til at 65 land nå står sammen i koalisjonen mot terrorgruppen IS.
– Vi er nå i en ekstraordinær situasjon. Vi må alle stå sammen i denne kampen, oppfordrer Brende.
– Er du bekymret for den type reaksjoner?
– Dette er en reaksjon som vi ser veldig ofte fra Assad og Damaskus når koalisjonen trapper opp innsatsen mot terrororganisasjonen ISIL. Det som bekymrer meg er at Assad ikke gjør mer for å bekjempe ISIL, og at han setter inn sine angrep både mot sivile og den moderate koalisjonen, påpeker Brende.
- Les også:
60 soldater til Jordan
Mandag ble det kjent at Norge sender en styrke på om lag 60 soldater til Jordan for å trene syriske opprørere som kjemper mot ekstremistgruppen IS. Etter planen skal de være på plass før sommeren.
Regjeringen har – med støtte fra juristene i Utenriksdepartementets rettsavdeling – bestemt at de norske soldatene kan sendes inn på syrisk territorium, så lenge de kun skal slåss mot IS, skriver VG.
– En slik avgjørelse er en uakseptabel innblanding i Syrias anliggender og en skamløs innblanding i suvereniteten, sikkerheten og stabiliteten til Syria, sier kilden ifølge SANA.
- Les også:
– Ikke mandat til å bekjempe Assad
Brende er nå på en rundreise i Midtøsten. Han understreker at de syriske gruppene som nå skal trenes opp av norske spesialsoldater, ikke skal slåss mot Assad-regimet.
– Vi har gjort det helt klart at det mandatet våre soldater har i første omgang er å drive trening i Jordan av syriske grupper. Disse skal brukes mot ISIL. Det er det folkerettslige mandatet. Det er ikke noe mandat når det gjelder å bekjempe Assad eller andre grupperinger inne i Syria, presiserer utenriksminister Børge Brende.
Vil kreve ny runde i Stortinget
– Har dere noen garanti for at styrkene vil forholde seg til kun å kjempe mot IS og ikke mot myndighetene i Damaskus?
– Dette følges meget nøye i samarbeid med andre koalisjonsmedlemmer. Vi har også et såkalt rødt kort som vi sitter på. Skulle man velge å gå over grensen, vil det kreve en ny runde i Stortinget, hvis det skulle bli aktuelt, sier Brende.
Onsdag møtte han Jordans kong Abdullah i Amman.
– Kong Abdullah ønsker norske spesialstyrker velkommen og verdsetter den norske innsatsen i kampen mot ISIL. I går fikk jeg også en henvendelse fra USAs utenriksminister John Kerry som setter pris på det norske bidraget, forteller Børge Brende.
«Norge er invitert til å kjempe mot IS»
Ifølge den 13 sider lange juridiske begrunnelsen i notatet «Kampen mot ISIL», begrunner departementets rettsavdeling beslutningen med at Norge og internasjonale styrker er invitert til å kjempe mot terroristene i IS av den irakiske regjeringen.
Ettersom de IS-kontrollerte områdene også strekker seg inn i Syria, er det nødvendig å kjempe også der, heter det i notatet.
I samme notat påpeker UD at vedtaket kan være kontroversielt:
«De selvforsvarstiltak som er iverksatt overfor ISIL i Syria har møtt få protester av det internasjonale samfunn, selv om adgangen til selvforsvar på dette grunnlag er omstridt».
- Les også:
«Må ikke være dobbeltmoralske»
Syrias statlige nyhetsbyrå SANA skriver at de som vil hjelpe til med å slåss mot IS, Nusrafronten (Jabhat al-Nusra) og andre grupper som er tilknyttet dem, «ikke må være dobbeltmoralske og kategorisere disse terroristene som «gode» eller «onde».
Dette begrunnes med at «alle som har tatt til våpen i Syria mot det syriske folk og den legitime regjeringen, er terrorister», står det i uttalelsen.
Statsminister Erna Solberg (H) orienterte mandag om beslutningen om at Norge sender en styrke på om lag 60 soldater til Jordan for å trene syriske opprørere.
– ISILs brutale holdninger og handlinger har tatt livet av mange sivile og drevet enda flere på flukt fra sitt hjem. De har rammet Europa med terror, og unge mennesker er blitt radikalisert og vervet som fremmedkrigere, sa hun og brukte en annen forkortelse for IS.
- Les også:
Uavklart om folkeretten gir adgang
Folkeretten åpner kun for bruk av militærmakt dersom landet der soldatene settes inn samtykker, noe Syria ikke gjør.
Det er også lov å bruke militærmakt i selvforsvar hjemlet i FN-paktens artikkel 51, men den omhandler kun retten til å forsvare seg mot angrep fra en annen stat.
– Det er omstridt i hvilken utstrekning folkeretten gir adgang til iverksettelse av selvforsvarstiltak mot ikke-statlige aktører som opererer fra en annen stats territorium, slår UDs rettsavdeling fast.