Norge bruker 3,5 milliarder på Syria-bistand: Mangler en plan

Siden 2011 har norske myndigheter bidratt med over 3,5 milliarder kroner knyttet til Syria-krisen. Bare mellom 2014 og 2015 ble støtten doblet. Og det er hovedsakelig store internasjonale institusjoner som mottar de norske pengene.

– Fleksible, men diffuse

Nå har Utenriksdepartementets egen fagetat for utviklingssamarbeid, Norad, evaluert pengebruken. Og til tross for flere positive punkter så er Norad kritiske.

– Norge er kjent for å være fleksible, ha korte beslutningsveier og få egeninteresser. Ulempen er at de strategiske føringene er diffuse, og det er en mangel på en helhetlig koordinering av innsatsen, sier evalueringsdirektør i Norad Per Øyvind Bastøe til NRK.

For et av de største problemene Norad fant var at den norske Syria-bistanden mangler en plan: «Norge støtter en rekke ulike initiativ og partnere tilsynelatende uten noen overordnet plan», heter det i evalueringen.

• Les også: Håper pengestrøm skal stanse flyktningstrøm

Sett det før

Og dette er ikke første gang norsk bistand får kritikk for å ikke ha noen tanker om hva pengene skal brukes til.

– Vi har sett noen av de samme styrkene og svakhetene tidligere, og det er nok noe av den norske arbeidsformen. Man er uformell, det er små administrasjoner og et ønske om å gjøre godt og så er det litt vanskeligere å få tak i strukturene og sammenhengene i det man gjør, sier Bastøe.

Spesielt etter jordskjelvet i Haiti rykket flere hjelpeorganisasjoner ut og kritiserte UD for en manglende plan.

• Les også: Røde Kors: – Steng bistandskrana – få på plass en Haiti-plan

– Hvorfor lærer man aldri?

– Det forundrer meg at man ikke ser disse overgangene fra det kortsiktige til det langsiktige, og det har vært påpekt en rekke ganger.

Norad mener at UD, som organiserer den norske bistanden, bør legge klare strategiske føringer som tydeliggjør de norske prioriteringene. Og ikke overlater dette i så stor grad som nå til de enkelte aktørene. De mener også at man bør være mye mer bevisst på hvem men velger å gi penger og ikke minst så er det for få mennesker i UD-systemet som jobber med dette i dag.

Har det noen grunn til å tro at noen penger har kommet på avveie som følge av dette?

– Det har vi ikke sett på, men det er klart at det er en risiko med den kortsiktige orienteringen som Norge har, sier Bastøe.

• Les også: Norge gir 10 milliarder til Syria

– Viktig for sikkerheten

Direktør for Nobels Fredssenter, Liv Tørres, er kjent med at det har vært etterlyst en overordnet strategi for hvem Norge ønsker å forholde seg til, man hva tenker rundt Assad og hvordan skal man jobbe opp mot de ulike gruppene i den konfliktfylte regionen.

– Det er noen sterke og kritiske kommentarer når det gjelder manglende planer, planverktøy og overordnet strategi. Det er en kritikk som også er understreket fra sivilsamfunnet og norske organisasjoner som jobber i regionen, sier Tørres.

Hun mener styrken med det norske systemet er at det lages evalueringsrapporter for å få et faglig grunnlag til å forbedre bistanden.

– Jeg er veldig glad for at de nå legger opp til å lage en overordnet strategi og tenke mer langsiktig. Det er viktig for sikkerheten til de som jobber på bakken og at de som er mottaker av hjelpen skal få størst mulig verdi og effekt av dette. Det er viktigst av alt, selvfølgelig, sier Tørres.

• Les også: – Syria kan falle tilbake til de svarteste dagene i 2015

– Ekstremt krevende krise

Utenriksdepartementet erkjenner at strategisk planlegging har vært og er en stor utfordring i Syria.

– Dette er en ekstremt stor og krevende humanitær krise, kanskje en av våre tids største kriser, som har lagt press på vårt system. Det har vært en veldig dynamisk utvikling hvor forholdene på bakken har endret seg hele tiden. Ofte har det ikke vært mulig å forutsi hva som ville skje, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Tore Hattrem.

Han sier UD vil lære av evalueringen, og at det er tatt grep for å få en overordnet strategi på plass.

– Hvis du har en overordnet plan må du være sikker på at den er relevant også etter tre måneder. Det har vært vår utfordring. De siste årene er det uomtvistelig klart at dette er en konflikt vi vil ha med oss i mange år fremover, sier Hattrem.

Han er glad for komplimentene Norge har fått for å ha mobilisert internasjonal støtte.

– London-konferansen, som vi gjorde i samarbeid med Tyskland og Storbritannia, er et eksempel på det, påpeker Hattrem.

• Les også: Norge gir 500 millioner i Syria-hjelp