NRK Meny
Normal

Støre snakker ut om Assad: – Midtøstens mest interessante samtalepartner

– Jeg tenker mye på hvordan Bashar al-Assad må ha det, sier en åpenhjertig Jonas Gahr Støre til NRK. Som utenriksminister møtte Støre den syriske presidenten flere ganger.

assad

Jonas Gahr Støre har møtt Bashar al-Assad flere ganger, og mener den syriske presidenten ga gode analyser av situasjonen i Midtøsten. Sin egen situasjon, derimot, analyserte han svært dårlig, ifølge den tidligere utenriksministeren.

Foto: KHALED AL-HARIRI / Reuters

– Jeg syntes han var en av de mest interessante samtalepartnerne i Midtøsten.

Jonas Gahr Støre sitter på kontoret sitt i Stortinget og ser tilbake på årene som utenriksminister fra 2005 til 2012. Mellom 2007 og 2011 møtte han Syrias president Bashar al-Assad flere ganger, og han satte pris på å høre presidentens analyser av Midtøsten.

– Han var en realpolitiker og maktpolitiker som ikke pakket inn noe av det han sa. Han analyserte verden slik han så det: Her er mine venner, her er mine fiender, og dette er mine interesser, sier Støre.

Han kaller Assads analyser «et skarpt bilde på den politiske situasjonen i Midtøsten».

Møttes like før opprøret

Siste gang de to møttes var bare en måneds tid før demonstrasjonene i Syria, som etter hvert skulle utvikle seg til en borgerkrig, startet.

– Når vi stilte spørsmål om menneskerettigheter, om meningsfrihet, økonomiske reformer og demokrati svarte han at dette er ikke Syria modent for, sier Støre, som mener dette var typisk for Assad:

– Han analyserte andres situasjon veldig bra, men seg selv veldig mangelfullt.

– Når det gjaldt den arabiske våren, mente han at Syria var beskyttet fra dette, at landet ikke hadde de samme spenningene, sier Støre.

(Saken fortsetter under bildet.)

Assad og Støre

Jonas Gahr Støre og Bashar al-Assad under deres siste av flere møter, i Damaskus i januar 2011. Bare uker senere brøt demonstrasjonene i Syria ut, som senere skulle lede til en brutal borgerkrig.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

– Ville ikke være Irans venn

Krigen i Syria har røvet verden for en god mulighet til å integrere landet i det internasjonale samfunnet, mener den tidligere utenriksministeren.

Støre mente det var viktig å snakke med syrerne slik at de ikke havnet helt og fullt i hendene på deres eneste venn, Iran.

– Assads analyse av dette forholdet var kjølig: Han hadde ikke noe særlig ønske om å være Irans venn. Men har man ingen andre venner, så tar man den man får. Men han var veldig tydelig på at hans personlige ønske og ambisjon var å finne løsninger med Vesten, forteller Støre.

For selv om Assad allerede før krigen var en omstridt leder, var han frem til 2009 faktisk bare en hårsbredd unna å komme til en fredsavtale med erkefienden Israel. Forhandlingene ble ledet av nabolandet Tyrkia.

Men da Israel valgte å borde det tyrkiske skipet Mavi Marmara, som var på vei til Gaza med humanitær hjelp, og drepe ni aktivister, ble forhandlingene brutt. Dermed stod Syria igjen ganske ensom.

Hvor mye bestemmer egentlig Assad?

Men Assad var ingen lett mann å forstå, omgitt av maktstrukturer som er fremmede for folk fra Vesten, forteller Jonas Gahr Støre.

– Jeg satt ofte og undret meg over hvor mye han egentlig bestemmer. I mange autoritære land spør man seg ofte «er det virkelig makta jeg snakker med, eller er det en dypere makt bak denne figuren?»

– Han er jo president, men det er også en sikkerhetstjeneste, økonomiske interesser og familien å ta hensyn til, noe vi ikke er vant med fra Vesten, sier Støre.

I Støres møter med Assad ga presidenten inntrykk av å være veldig selvsikker og i kontroll.

– Men vi visste fra våre egne kilder at det ikke nødvendigvis var situasjonen. Det forsterket bildet av at dette bare var én del av maktapparatet som snakket.

Og dermed kunne man heller ikke regne med at Assad leverte på løftene han ga verdenssamfunnet.

– Det som kjennetegner Assad som internasjonal aktør er at han snakker mye om løsningene han trenger, men han klarer ikke å levere på dem, sier Støre.

– Mange innenfor FN, USA og Europa som har forsøkt å gjøre avtale med Assad har gått fra møtet og trodd de var enige om alle punkter. Så kommer man tilbake etter en viss tid, og så har det ikke skjedd noe som helst. Da har han enten ikke ment det han sa, eller ikke hatt evne til å gjennomføre det han har lovt, sier Arbeiderparti-politikeren.

– Jeg tenker mye på Assad

Det er fem års aldersforskjell på Jonas Gahr Støre og Bashar al-Assad. Begge har de tre barn hver, og Assad bodde lenge i London og tilla seg dermed en vestlig, urban livsstil som ga en viss gjenkjennelsesfaktor for den tidligere utenriksministeren.

Derfor tenker også Jonas Gahr Støre ofte på hvordan Bashar al-Assad må ha det nå, midt i en borgerkrig som skal ha tatt livet av så mange som 140.000 mennesker.

– Jeg tenker mye på det, faktisk. Han er jo en person jeg har møtt, en mann som har levd et familieliv ganske likt mitt. Han tok for eksempel del i stellet av barna sine da de var små, etter ønske fra kona, forteller Støre.

– Så den delen av ham gjør inntrykk av meg, med tanke på situasjonen han har havnet i. Men så er det en annen side vi i Europa ikke har så lett for å forstå: En maktkultur, voldskultur, mannskult og hevnkultur som hans far praktiserte og som sønnen også viser at han evner å praktisere, sier Støre.

– Var han hyggelig?

– Han var ikke noen varm person. Han er veldig formell, har ingen rause gester. Han var veldig saklig. Men "hyggelig" er et ord jeg ikke kan bruke, svarer den tidligere utenriksministeren.

(Saken fortsetter under bildet.)

Bashar og Asma al-Assad

Bashar al-Assad og hans kone Asma i 2008. Lenge bodde de i London, der Bashar jobbet som øyelege. Da faren Hafez al-Assad døde i 2000, vendte Bashar hjem til Syria for å bli president. Sammen med Asma har han tre barn.

Foto: YVES HERMAN / Reuters

Vil ikke bryte forbindelsene med Syria

Da syrerne begynte å marsjere i gatene i protest mot Assads styre våren 2011 og Assad svarte med vold var Vesten og Norge raske med å fordømme regimet i Syria. Norges budskap var at en president som angriper sitt eget folk har mistet all legitimitet.

– Det står vi for fremdeles. Men nå er situasjonen i Syria en het annen, sier Støre.

– Men det er et tankekors at med den opposisjonen vi så i Syria den gangen var det nok mulig å finne en løsning dersom Assad hadde vist reell vilje. Den muligheten er feid bort nå, for nå er situasjonen en helt annen. Nå kan man ikke bare si at det er regimet som bryter menneskerettighetene, sier han, og viser til de ekstreme islamistiske gruppene i Syria.

Men samtidig er det viktig å ikke bryte kontakten med syriske myndigheter, mener Støre. Nylig arresterte PST en norsk islamist som kom tilbake fra kamphandlinger i Syria, og PST har oversikt over rundt 40 norske jihadister som har reist til Syria. Disse må vi ha kontroll på, mener Støre, og til det trenger vi hjelp fra syriske myndigheter.

– Dette er en av grunnene til at vi ikke bryter de diplomatiske forbindindelsene med Syria. Jeg forutsetter at vi holder kontakten, både diplomatisk og gjennom etterretnings- og sikkerhetstjenester, sier Støre.

– Jeg vil ikke kalle Bashar al-Assad en partner, men han er den makten som etter folkeretten har kontroll over Syria, og som vi må holde ansvarlig. Og som vi dermed også bør ha kontakt med.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt