Hopp til innhold

AstraZeneca om bivirkninger blant svensk helsepersonell: Ikke ventet

To svenske regioner stopper midlertidig vaksinering av helsepersonell med vaksinen fra AstraZeneca, fordi flere enn ventet har fått milde bivirkninger. Verken FHI eller Legemiddelverket er bekymret.

Helsearbeider forbereder en dose med AstraZenecas vaksine

MILDE BIVIRKNINGER: Flere svenske regioner melder at AstraZeneca-vaksinen fører til at overraskende mange får milde bivirkninger. AstraZenecas sjef i Norden er overrasket over meldingene.

Foto: Alessandra Tarantino / AP

SVT Sörmland melder at vaksineringen av helsepersonell i den svenske regionen Södermanland, sørvest for Stockholm, er stanset midlertidig. Dette etter at rundt 100 av om lag 400 vaksinerte helsearbeidere måtte bli hjemme med sykdom etter å ha blitt vaksinert med vaksinen fra AstraZeneca.

De fleste av helsearbeiderne, som ble vaksinert torsdag, har fått feber.

Dette er en vanlig bivirkning, men den svenske helseregionen var ikke forberedt på at rundt en av fire ikke ville være i stand til å gå på jobb dagen etter vaksinering.

– Ikke bra

Andreas Heddini, medisinsk sjef for AstraZeneca i Norden, beklager at så mange ikke har vært i stand til å gå på jobb etter å ha fått vaksinen.

– Nei, det ikke bra. Det virker som det har vært en større andel bivirkninger enn det som er ventet. I studier har vi sett at rundt 10 prosent av de vaksinerte får bivirkninger av denne typen, sier Heddini til SVT.

Heddini påpeker at bivirkninger av denne typen er ventet. Han ønsker ikke å spekulere på årsaken til at så mange har fått bivirkninger, men sier det ikke er noen grunn til å være urolig.

– Vi tar alt som gjelder vaksinens sikkerhet på største alvor. Men vår vaksine har nå blitt gitt til mange millioner over hele verden, og i kliniske tester, og vi har ikke sett noen alvorlige bivirkninger.

Skal gis til helsepersonell i Norge

AstraZenecas vaksine er en av tre som er godkjent for bruk i Norge. Forrige helg kom den første leveransen, på om lag 21.600 doser til Norge.

Bent Høie

Helse – og omsorgsminister Bent Høie.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Disse dosene skal gis til helsepersonell under 65 år, men er fortsatt ikke tatt i bruk. Flere helseforetak sier til VG at grunnen er at det tar tid å organisere vaksineringen.

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, sier det har kommet lignende meldinger om bivirkninger etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen i Frankrike.

Han påpeker at slike bivirkninger ventet, selv om forekomsten er noe høyre enn tidligere estimert.

– Det er de helt vanlige bivirkningene, de som er godt kjent. Men det er tydelig at noen yngre helsepersonell har fått kraftige bivirkninger og ikke har klart å gå på jobben dagen etter vaksinasjonen.

Madsen sier det ikke er grunn til å tro at meldingene fra Sverige får praktiske konsekvenser for bruken her til lands.

– Men FHI må se på om det er grunn til å gjøre noen endringer i anbefalingene. Men det er allerede en anbefaling om at man ikke skal vaksinere alt helsepersonell samtidig, men heller la det gå litt på rundgang, sier Madsen.

FHI: Må ikke vaksinere alle samtidig

Sara Viksmoen Watle, overlege ved Folkehelseinstituttet, skriver i en e-post til NRK at informasjonen FHI har fått er at pausen i vaksineringen er for å håndtere personalmangel.

Vaksinestoppen er ikke basert på nye eller ukjente bivirkninger etter vaksinasjon, påpeker Watle.

– Alle de godkjente koronavaksinene er vist å gi forbigående bivirkninger hos ganske mange, og derfor har vi i Norge anbefalt at ikke alle helsearbeidere i samme avdeling vaksineres samtidig slik at man unngår at flere må være hjemme med kortvarige symptomer på samme tid, skriver Watle.

Hun legger til at det så langt ikke har kommet noen overraskende nyheter når det gjelder bivirkninger etter AstraZeneca-vaksinen.

– Nei, dette ser ut til å være vanlige bivirkninger og er de samme som er rapportert for alle de tre godkjente vaksinene, men ut fra hva vi vet fra media er det noe høyere andel av de vaksinerte som har fått disse bivirkningene enn det som er forventet basert på studiedataene.

Skal undersøkes

Fredrik Gustavsson, som jobber i kommunikasjonsavdelingen til region Södermanland, sier de fleste har fått symptomer som går over av seg selv.

AstraZenecavaksinen

Helsepersonell i Norge skal etter planen bruke AstraZeneca-vaksinen snart.

Foto: ALAIN JOCARD / AFP

Gustavsson sier også at man hadde tenkt på muligheten for at flere kunne få symptomer, og derfor ikke vaksinerte hele enheter eller avdelinger samtidig.

Likevel påvirket de mange sykemeldingene helsetilbudet i regionen på fredag, skriver SVT.

Bemanningssituasjonen skal nå være under kontroll igjen, men vaksineringen er altså stanset midlertidig. Det svenske Legemiddelverket er rutinemessig varslet om situasjonen.

– Vi stopper delvis fordi vi skal undersøke hva som har skjedd, men også for at vi ikke skal få en for anstrengt personalsituasjon, sier Magnus Johansson, medisinsk ansvarlig i region Sörmland.

– Vondt i kroppen og feber

Fredag stanset også region Gävleborg vaksinering av helsepersonell, av samme grunn. Tina Mansson Söderlund, vaksinekoordinator i regionen, sier til SVT Gävleborg at omtrent samme andel som i Södermanland ble syke etter vaksinering.

– Det er det vanlige, de er litt kalde, har litt vondt i kroppen og feber, sier Söderlund, som påpeker at dette er forventede symptomer.

I tillegg har helseregion Jönköpings län også meldt om overraskende mange mistenkte bivirkninger etter en vaksineringsrunde på rundt 500 personer. Det er imidlertid ikke meldt om at vaksineringen her er stanset.

Sykepleierforbundet: – Forventer alltid bivirkninger

Sykepleierforbundet har tidligere bedt FHI om å gjøre grundige vurderinger av AstraZeneca-vaksinen. Dette skyldes hovedsakelig meldinger om at vaksinen trolig kun har begrenset beskyttelse mot mild sykdom som skyldes koronavirus-varianten som først ble påvist i Sør-Afrika.

Leder i Sykepleieforbindet, Lill Sverresdatter Larsen, vil også ha avklaring på hvor god vaksinen er for å hindre videre smitte. Hun blir imidlertid ikke veldig bekymret av de siste nyhetene fra Sverige.

– Vi forventer alltid litt bivirkninger, som ømhet rundt innstikksstedet og lett feber. Det kan man også få av den vanlige influensavaksinen. Det betyr bare at helsepersonell nødvendigvis ikke kan gå på jobb hvis man har feber.

Lilli Sverresdatter Larsen

Leder i Sykepleieforbindet, Lill Sverresdatter Larsen.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Larsen påpeker at dette gjelder alle vaksiner, og sier finnes gode systemer for å følge med på registrering av bivirkninger gjennom SYSVAK.

Larsen mener det per i dag ikke noe som tilsier at vaksineplanleggingen skal endres på grunn av bivirkninger.

– Om det viser seg at AstraZeneca har flere registrerte bivirkninger enn andre, kan det være aktuelt å gjøre en ny vurdering av hvilken vaksine helsepersonell skal ha. Dette følger vi, og garantert også FHI, nøye med på.

Ikke «b-vaksine»

AstraZeneca-vaksinen har vist noe lavere beskyttelsesgrad enn vaksinene fra Moderna og Pfizer. Den anbefales heller ikke til personer over 65 år, fordi det per nå ikke finnes dokumentasjon på at vaksinen har like god effekt for denne gruppen.

FHI har tidligere operert med anslag på at Norge skal få 450.000 AstraZeneca-doser i februar og mars.

Fredag meldte imidlertid helse – og omsorgsminister Bent Høie at AstraZeneca har varslet at de kan øke sine leveranser med opp mot 50 prosent frem mot sommeren. Dette etter at selskapet tidligere har meldt om forsinkelser med produksjonen.

Folkehelseinstituttet har flere ganger avvist at AstraZeneca-vaksinen er en «b-vaksine», sammenlignet med vaksinene fra Pfizer og Moderna.

– Foreløpig viser de to mRNA-vaksinene høyere beskyttelse mot mild sykdom, mens alle de tre vaksinene ser ut til å ha relativt lik beskyttelse mot alvorlig sykdom, sier har FHIs smitteverndirektør Geir Bukholm uttalt.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. Vaksinen er tatt ut av det norskevaksinasjonsprogrammet etter flere alvorlige bivirkninger.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars 2021. Den ble derimot tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai på grunn av risiko for alvorlige bivirkninger.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax ble 20. desember godkjent for bruk i EU. Vaksinen er rundt 90 prosent effektiv mot de opprinnelige variantene, men det er ukjent hvor godt den fungerer mot delta- og omikronvariantene.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

SISTE NYTT

Siste nytt