Sykepleierforbundet ber FHI revurdere AstraZeneca-vaksinen til helsepersonell

Sykepleierforbundet ber Folkehelseinstituttet vurdere de nye rapportene som har kommet inn om AstraZeneca før de bruker vaksinen på helsepersonell. FHI avviser at det er grunn til bekymring.

AstraZenecavaksinen

USIKKER EFFEKT: Lørdag kveld bekreftet AstraZeneca at deres koronavaksine trolig kun har begrenset beskyttelse mot mild sykdom som følge av den nye varianten av koronaviruset fra Sør-Afrika.

Foto: ALAIN JOCARD / AFP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Natt til søndag kom 21.600 doser med koronavaksine fra AstraZeneca til Norge.

Vaksinasjonsprogrammet prioriterer de eldste aldersgruppene først. Men fordi vaksinen ikke er anbefalt for personer over 65 år på grunn av for lite dokumentasjon, skal dosene gis til helsepersonell.

Lilli Sverresdatter Larsen

NY VURDERING: – FHI må ta de nye rapportene som kommer inn på AstraZeneca til en ny vurdering, sier Lill Sverresdatter Larsen i Norsk sykepleierforbund.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Lørdag kveld bekreftet AstraZeneca at deres koronavaksine trolig kun har begrenset beskyttelse mot mild sykdom som følge av den nye varianten av koronaviruset fra Sør-Afrika.

Det har fått forbundslederen i Norsk Sykepleierforbund til å ta bladet fra munnen:

– Vi ønsker at FHI gjør grundige vurderinger også av AstraZeneca før den blir sendt ut til helsepersonell, særlig ut ifra de nye rapportene som sier at vaksinen ikke beskytter godt nok mot mild og moderat sykdom, og heller ikke nødvendigvis mot det å smitte fra en person til en annen, sier Lill Sverresdatter Larsen til NRK.

Vil ha vaksine som beskytter mot videre smitte

Mener dere da at FHIs undersøkelser er for dårlig?

– FHI gjør vurderinger stadig vekk, fra dag til dag. Det forventer vi også gjøres knyttet til de nye rapportene som har kommet på AstraZeneca-vaksinen.

Er dere skeptiske til å bruke denne vaksinen allerede i morgen?

– Vi tenker at det viktige er at helsepersonell blir vaksinert med en type vaksine som både virker særlig godt for at vi får redusert smitte fra person til person, og også det at man beskytter helsepersonell mot mild og moderat sykdom, sier Larsen.

Forbundslederen sier helsepersonell alltid er i en høyrisikogruppe med tanke på smitte, og at derfor er særlig viktig at helsepersonell får en vaksine som virker godt, og som passer til gruppa.

Hun trekker fram at Pfizer-vaksinen «har gode resultater».

Sykepleiere som får tilbud om AstraZeneca på jobb i morgen. Råder du dem til å ta den?

– De må følge med på FHI sine anbefalinger. Men FHI må også ta de nye rapportene som kommer inn på AstraZeneca til en ny vurdering, sier Lill Sverresdatter Larsen.

FHI ser ingen grunn til å revurdere

Geir Bukholm

BEROLIGER: – Vi har ingen grunn til å tro at det er enkelte av vaksinene som skiller seg ut i noen spesiell god eller dårlig retning, sier vaksinesjef Geir Bukholm i FHI.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ifølge vaksinesjef Geir Bukholm overvåker FHI hele tida hvor effektive vaksinene er mot de ulike koronavariantene.

Han sier til NRK at det stilles spørsmål ved flere av vaksinene om i hvilken grad de gir fullbeskyttelse mot den sørafrikanske varianten.

– Vi har ingen grunn til å tro at det er enkelte av vaksinene som skiller seg ut i noen spesiell god eller dårlig retning.

– Hvordan vurderer dere slike opplysninger som kom om AstraZeneca i går?

– Vi er veldig interessert i å få datene rundt dette. Vi vet at det har kommet tilsvarende signaler når det gjelder de andre vaksinene. Dette følger vi nøye. Det er klart at hvis det skulle være noen vaksiner som skulle ha spesielt dårlig effekt overfor ulike virusvarianter, vil vi ta konsekvensen av det.

– Er det noen grunn til å bekymre seg over at helsepersonell får AstraZeneca-vaksinen?

– Ikke med de opplysningene vi har til nå. Det er flere vaksiner ute. Alle er effektive. Så er det slik at vi hele tida vurderer om det skulle være noen spesielle problemstillinger knyttet til enkelte vaksiner. Vi har ikke slike opplysninger nå.

– Ser dere en grunn til å revurdere å gi AstraZeneca til helsepersonell?

– Det har vi ikke.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. 11. mars ble vaksinasjonen stanset i Norge og flere andre land på grunn av mistanker om alvorlige bivirkninger. 25. mars endret selskapet navnet på vaksinen til Vaxzevria

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax forventer resultater tidlig i 2021.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Sør-Afrika setter vaksinasjon på vent

Ifølge en studie fra Universitetet i Oxford gir én enkelt dose med AstraZeneca-vaksine 76 prosent beskyttelse i opptil 90 dager. Den bremser også risikoen for å smitte andre med 67 prosent.

Lørdag bekreftet imidlertid AstraZeneca overfor Reuters at tidligere resultater fra studien «har vist begrenset effektivitet mot mild sykdom» fra den sørafrikanske varianten.

– Vi har imidlertid ikke vært i stand til å ordentlig slå fast hvor effektiv den er mot alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse, fordi testdeltakerne i overvekt var unge og friske voksne, la talspersonen til.

Ingen av de over 2000 i studien døde eller ble innlagt på sykehus.

De foreløpige resultatene ble lekket i avisa Financial Times. Studien er ennå ikke fagfellevurdert, men skulle publiseres på mandag.

Søndag sa Sør-Afrikas helseminister Zweli Mkhize at de venter med å vaksinere med AstraZeneca-vaksinen til forskerne har gjort en ny vurdering av den.

Uttalelsen kom som følge av nyheten om at den kan ha begrenset effekt på det sørafrikanske virusvarianten, skriver Reuters.

AstraZeneca-vaksinen er den tredje vaksinen som er godkjent i Norge.

I februar ventes det at Norge får i underkant av 200.000 doser fra AstraZeneca.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 10.04.2021
4 845
Smittede siste 7 dager
280
Innlagte
684
Døde
835 970
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger