Manglende forsøk i denne aldersgruppen har fått flere land til å vente med full godkjenning av vaksinen.
Verdens helseorganisasjons eksperter anbefaler nå altså AstraZenecas koronavaksine også for personer over 65 år.
De 15 medlemmene av WHOs vaksine-ekspertgruppe har hatt ekstraordinært møte for å revurdere rådene som tidligere er gitt om AstraZeneca-vaksinen.
Flere land, blant dem Norge, anbefaler ikke at AstraZeneca-vaksinen gis til noen over 65 år, som følge av manglende dokumentasjon på effekt.
Anbefaling også der mutasjoner sirkulerer
– Når vi ser på helheten av bevisene, anbefaler WHO bruken av vaksinen for personer som er 65 år og eldre, sier ekspertgruppen i en uttalelse.
Et annet spørsmål som er reist, er vaksinens effekt på nye virusmutasjoner. En studie som tyder på begrenset effekt mot den sørafrikanske mutasjonen, har fått mye oppmerksomhet.
Sør-Afrika besluttet i helgen å stanse bruken av vaksinen helt.
WHO anbefaler likevel bruk av AstraZenecas vaksine, også der mutasjoner av koronaviruset sirkulerer.
AstraZeneca-vaksinen er billigere og lettere å oppbevare enn vaksinene til Pfizer/Biontech og Moderna, og er ventet å spille en viktig rolle i mange lands vaksineprogram.
Den kan oppbevares i vanlig kjøleskap og koster rundt 35 kroner per dose, ifølge selskapet.
– Godkjent for de over 18 i Norge
Smitteverndirektør i FHI svarer slik på den nye anbefalingen fra WHO:
– AstraZeneca-vaksine er godkjent for alle over 18 år i Norge, også for de over 65 år. Dette er en konsekvens av at EMA har godkjent vaksinen for bruk for alle over 18 år og at Legemiddelverket i Norge har godkjent vaksinen for den samme aldersgruppen.
Så det er ingen diskrepans mellom WHOs anbefaling og EMAs / Legemiddelverkets godkjenning av AstraZeneca-vaksinen, sier han til NRK.
Han fortsetter:
– På grunn av manglende dokumentasjon av AstraZeneca-vaksinens effekt for de over 65 år har vi valgt å anbefale at de to andre vaksinene (Pfizer og Moderna), som har dokumentert effekt for de over 65 år, blir brukt i denne aldersgruppen (over 65 år) inntil videre.
FHI har ingen godkjenningsmyndighet, men vi kan anbefale bruk av visse vaksiner til visse aldersgrupper eller pasientgrupper når vi har flere vaksiner å velge mellom, sier Bukholm.
FHIs smitteverndirektør Geir Bukholm sier det ikke er noen endringer i anbefalingene av AstraZenecas vaksine her i landet foreløpig.
Foto: Stian Lysberg SolumSmitteverndirektøren har tidligere uttalt at de ikke har grunn til å tro at AstraZeneca-vaksinen er dårligere enn Pfizer- og Moderna-vaksinen, selv om vaksinen har lavere effektmål.
Effekttallet varierer fra 60 og opp til 82 prosent for mild sykdom. De andre vaksinene fra Pfizer og Moderna har over 90 prosent effekt, men da er to vaksinedoser med i regnestykket
Sveits har nektet godkjenning
– De data som nå er tilgjengelig, gir ikke tilstrekkelig svar på forholdet mellom risiko og fordeler, konkluderte nylig det sveitsiske legemiddelverket.
De etterlyste blant annet mer utfyllende data fra fase 3-studiene av vaksinen som pågår i USA og Sør-Amerika.
Godkjent i EU den 29. januar
Vaksinen fra det britisk/svenske selskapet AstraZeneca ble godkjent av EU fredag 29. januar. Vaksinen er utviklet av britiske Oxford University som tidlig gikk i partnerskap med AstraZeneca for å få til utprøving og produksjon.
Den er ikke regnet som like effektiv til å forhindre covid-19 som de to MRNA vaksinene som først ble tatt i bruk, Biontech/Pfizer og Moderna-vaksinene. De beskytter nesten alle mot selv milde former for covid-19.
Der de to er omtrent lik med vaksinen fra AstraZeneca, er i evnen til å beskytte deg mot så alvorlig sykdom at du havner på sykehus eller mister livet.
Vaksinen fra AstraZenica bruker virus til å beskytte deg. Teknologien er den samme som i én av de to neste vaksinene som ligger an til å bli godkjent for bruk i Norge.
Færre vaksiner til Norge
For et par uker siden ble det klart at vaksineprodusenten AstraZeneca gir færre vaksiner til EU og at dette påvirker leveransene til Norge.
Selskapet sier grunnen til at Norge nå får mindre vaksiner enn avtalt, er at kontrakten ble inngått for sent. Helseminister Bent Høie mener selskapet har informert for dårlig.
– Hadde EU inngått avtale med oss tre måneder tidligere, så ville vi nå ha greid å fjerne barnesykdommene fra produksjonssystemet, sier sjefen i AstraZeneca, Pascal Soriot, til den italienske avisen La Repubblica.
EU har lagt betydelig press på AstraZeneca på å få de opprinnelig avtalte leveransene. Selskapet har informert EU-kommisjonen om hvor skoen trykker, men dette har blitt holdt hemmelig.
Toppsjefen i selskapet gikk så ut i La Repubblica for å forklare seg.
– Selvfølgelig er vi alle lei oss. Vi ønsker å kunne produsere mer. Vi arbeider nå døgnet rundt for å ordne opp i dette, sier Soriot.
Det sjefen i AstraZeneca er klokkeklar på, er at de aldri har garantert leveranser til EU.
– I kontrakten står det at vi skal gjøre så godt vi kan, men vi gir ingen garantier, sier Soriot.
Lover bedre leveranser etter strid
Etter en strid mellom EU og Storbritannia ble det klart at selskapet lover at de skal levere flere vaksiner. Dette er flere enn EU fryktet i slutten av januar.
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen meldte i begynnelsen av februar at AstraZeneca vil levere ytterligere 9 millioner doser i første kvartal til EU.
Da blir forsyningen på totalt 40 millioner doser.
Det er fremdeles halvparten av hva produsenten opprinnelig hadde lovet.
Planlegger samarbeid
Legemiddelprodusenten AstraZeneca planlegger et samarbeid med det tyske selskapet IDT Biologika for å øke produksjonen av vaksine mot covid-19.
Det opplyste AstraZeneca i dag. Planen er at begge selskapene skal gjøre investeringer for å øke kapasiteten ved et produksjonsanlegg i Dessau øst i Tyskland.
Dette skal resultere i flere vaksinedoser til bruk i Europa. Selskapene undersøker mulighetene for å øke vaksineproduksjonen i andre kvartal.
AstraZeneca åpner også for at koronavaksiner fra andre legemiddelselskaper skal kunne produseres ved anlegget i Dessau.
LES OGSÅ:
