Derfor kan sykehjemsbeboere bli smittet etter vaksinering

På flere sykehjem er beboere blitt koronasmittet etter at de er blitt vaksinert. FHI forklarer her hvorfor det kan skje.

Avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet og helsedirektør Bjørn Guldvog på pressekonferanse hos Helsedirektoratet.

FORKLARER: Line Vold i FHI sier de har begynt å se en positiv effekt av vaksinen på sykehjem i Oslo.

Foto: Berit Roald / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Den siste tiden har det blitt omtalt flere tilfeller av at beboere på sykehjem har blitt smittet av koronaviruset, etter å ha mottatt en eller to vaksinedoser.

  • Ulvik omsorgstun: Seks smittede ved Ulvik omsorgstun var fullvaksinerte (to doser).
  • Stabæktunet bo- og behandlingshjem i Bærum: 36 beboere er smittet av koronaviruset etter å ha fått første dose av koronavaksinen. Ni er døde.
  • Grimtunet omsorgssenter i Kristiansand: Her ble ni beboere smittet selv om de hadde fått begge vaksinedosene.

Tar tid før man er fullt beskyttet

FHI sier de registrerer alle disse tilfellene, og at de så langt ikke har mottatt meldinger om alvorlig sykdom hos personer som er fullvaksinert.

– Det tar tid fra man er vaksinert til man bygger opp beskyttelse mot covid-19. Det betyr at det vil være noen som blir syke hvis de blir smittet rett etter at de er vaksinert. Og full beskyttelse har man ikke før det har gått cirka en uke etter at man har fått andre dose, forklarer avdelingsdirektør Line Vold i FHI.

Full effekt har man 7–14 dager etter vaksine nummer to for m-RNA vaksinen, ifølge FHI.

I Oslo mener man å se effekt av vaksinasjonen allerede.

– Ja, det kan se sånn ut fra det som rapporteres fra Oslo nå i hvert fall. Og sykehjemmene vil jevnt over være bedre beskyttet mot alvorlig sykdom hos beboerne, sier Vold til NRK.

Tre vaksiner er godkjent for bruk i Norge. BioNTech/Pfizer m.fl. ble godkjent 21. desember 2020, Moderna m.fl. ble godkjent 6. januar og AstraZeneca 29. januar.

Ifølge studiene til Pfizer og Moderna får man mye beskyttelse allerede etter første dose.

Den vesentligste beskyttelseseffekten inntreffer nokså nøyaktig 12 dager etter første dose, ifølge fase 3-studiene deres. Etter dose to får man litt mer.

Når det gjelder AstraZeneca-vaksinen oppnår man god effekt allerede tre uker etter første dose med vaksinen. Man får ikke vesentlig mer effekt av dose to, men det er nødvendig for å oppnå langtidsbeskyttelse, forklarer Line Vold.

Les mer om de godkjente vaksinene nederst i saken.

Norges bo- og behandlingssentre bærer preg av stengte dører for besøkende

FLERE DØDE: Stabæktunet bo- og behandlingssenter. Her har åtte beboere mistet livet med covid-19 etter at de hadde fått første vaksinedose. Gjennomsnittsalderen på de døde er 95 år, og det er usikkert om de døde MED eller AV koronaviruset.

Foto: Lise Åserud / NTB

Mistet livet etter første dose

På Stabæktunet i Bærum har flere beboere mistet livet etter koronasmitte. Det skjedde kort tid etter første dose.

– 6. januar fikk alle de 83 beboerne på Stabæktunet den første vaksinedosen. En drøy uke etter første dose fikk vi et utbrudd, og 36 beboere er blitt smittet, sier smittevernoverlege Bjørg Dysthe til NRK.

En av de smittede hadde ikke fått vaksine på grunn av sykehusopphold.

Ni er nå døde, men om det var koronasmitten som var avgjørende for dødsfallene, er vanskelig å si. Gjennomsnittsalderen blant de døde var rundt 95 år.

– Dødsfallene er sammenfallende med covid-sykdom, men det er alltid vanskelig å vite hvor avgjørende det har vært med tanke på dødsfall, sier Dysthe.

Hun sier relativt mange av de smittede er i ferd med å bli erklært som friske. Når de er det, skal det gå tre uker til de får dose to.

Da smitteutbruddet skjedde på Stabæktunet, ble den andre vaksinedosen utsatt til de hadde bedre oversikt. 27 beboere har nå fått dose to, og ingen av dem er smittet. Ytterligere 20 skal om kort tid få dose to.

Kommunen sendte prøver til FHI, og har nå fått avkreftet at det skal dreie seg om noen av de kjente muterte virusene med økt smittsomhet.

Kommuneoverlegen: – Tyder på god effekt

Ni smittede beboere på Grimtunet i Kristiansand hadde fått begge vaksinedosene, ifølge kommuneoverlegen.

– Beboerne har sannsynligvis blitt smittet på et tidspunkt veldig nær andre vaksinedose, altså før vaksinen har hatt full effekt, sier kommuneoverlege i Kristiansand Styrk Fjærtoft Vik til NRK.

Kommuneoverlegen forteller at beboerne har et ganske mildt sykdomsforløp.

– Alt tyder på at vaksinen har hatt en viss effekt, og det er vi glad for, sier han.

Onsdag døde en beboer med koronasmitte. Vedkommende hadde ikke fått vaksine, og var altså ikke blant de ni.

Prøvene er sendt til FHI for analyser. Vik har sagt at man ikke har noen grunn til å tro at det er en spesielt hissig virusmutasjon som har forårsaket utbruddet.

Ulvik-ordfører Hans Petter Thorbjørnsen har bekreftet at de seks som er smittet ved Ulvik omsorgstun var fullvaksinerte.

– Smittesporingsteamet ser på hvordan smitten har kommet inn på omsorgstunet. Så har det blitt sagt hele tiden at de som er fullvaksinerte kan fortsatt bli smittet, men sykdomsforløpet er da mye mildere, sier Thorbjørnsen til NRK.

Det er tidligere opplyst at om lag to av tre positive koronaprøver som er analysert i Ulvik har gitt utslag for den den muterte varianten av koronaviruset som først ble påvist i England.

Mange dødsfall hver uke

Torgeir Bruun Wyller

– VIKTIG Å VAKSINERE DE ELDSTE: Torgeir Bruun Wyller er professor i geriatri på Universitetet i Oslo.

Torgeir Bruun Wyller er professor i geriatri på Universitetet i Oslo. Han mener det er viktig å vite hvilken gruppe som er på norske sykehjem.

– Et viktig moment er at for å få plass på sykehjem i Norge, må man være ganske syk. Nokså mange på norske sykehjem har kort tid igjen av livet, sier Wyller til NRK.

Hver eneste uke dør det mellom 300 og 400 personer på norske sykehjem, forteller han. Så rent statistisk er det å vente noen dødsfall av dem som er vaksinert.

– Men så er det viktig å legge til at i studiene som ga grunnlaget for godkjenning av vaksiner har det antagelig vært med få personer som er så skrøpelige som dem på norske sykehjem. Man kan derfor ikke utelukke at vaksinebivirkninger kan bli alvorlige hos de aller skrøpeligste, sier professoren.

Han mener likevel at det store flertall av sykehjemspasientene har mye større nytte enn risiko ved å bli vaksinert.

– Ikke bare for å leve lenger, men vel så mye for at man kan trappe ned på smittevern, som for eksempel det å kunne få besøk. Det er mange som lider ganske sterkt av smitteverntiltakene, sier han.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. I Norge anbefales ikke vaksinen for folk over 65 år.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent i USA 28. februar og vaksineringen vil starte om kort tid.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax forventer resultater tidlig i 2021.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 03.03.2021
2 212
Smittede/uke
105
Innlagte
632
Døde
344 669
Vaksinerte

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger