Dette er krisene som Stoltenberg må rydde opp i

Jens Stoltenberg overtar etter Anders Fogh Rasmussen om tre uker, og presenteres fredag for Nato-landenes statsledere på toppmøtet i walisiske Newport.

Dette er sakene som står øverst på Stoltenbergs arbeidsliste:

1. Ukraina/Russland

Nato har 28 medlemsland, men stadig nye banker på døra. Den søkeren som for tiden banker hardest på døra er Ukraina som står oppe i en akutt krise med nabolandet Russland.

Situasjonen i Ukraina er blant Natos største utfordringer. For bare ett år siden var Russland med som observatører under Nato-toppmøtet. Nå er det utenkelig.

Vel to tiår etter at den kalde krigen ble erklært død og begravet, seiler den nye øst-vest-konflikten opp i klassisk stil med buldrende maktspråk og fleksing av militære muskler.

Nato-ekspansjon østover gjør at Russland føler seg stadig mer presset i egen forgård. Først var det Polen, så Baltikum, og nå ønsker Ukraina medlemskap.

Annekteringen av Krim-halvøya har skremt mange, og kampene i Øst-Ukraina støttet av prorussisk milits øker. Nato-kilder mener at Russland allerede kan ha flere tusen soldater i Ukraina.

Grensekrenkelser og frykt for russisk invasjon, gjør at ukrainske politikere nå roper om hjelp. Ukrainas regjering har bedt nasjonalforsamlingen forkaste landets status som alliansefritt og bane veien for NATO-medlemskap.

• Våpenhvile undertegnet i Ukraina i dag

Hva Nato skal lande på som virkemidler overfor Russland er blant temaene på toppmøtet i Wales. Skal sanksjonene blir hardere, skal Russland fryses ut internasjonalt eller skal Nato vise reelle muskler i Øst-Europa?

Seniorforsker Nina Græger ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt Nupi, sier at Stoltenbergs utfordring blir å sende et tydelig signal til Russland om at Nato er villig og beredt til å forsvare sine medlemsland.

– Han må få frem budskapet om at et angrep mot et Nato-land regnes som et angrep på alle NATO-land, og at Nato vil forsvare Tallinn, Riga og Vilnius, like godt som Paris, Berlin og London. Obama var krystallklar om at artikkel 5 gjelder for alle 28 NATO-land da han snakket om dette i Estland nylig, sier Græger.

Hun understreker at også Stoltenberg må være tydelig på dette, men uten å eskalere konflikten med Russland.

– Det er viktig at Putin får en mulighet til å opprettholde en dialog mellom Nato og Russland, sier Græger.

I august ble det klart at Nato oppretter en ny reaksjonsstyrke med minst 10 000 soldater som skal kunne settes inn på kort varsel i konfliktområder. Nato og Ukraina har bekjentgjort om det skal holdes en felles militærøvelse kalt «Rapid Trident» vest i landet. På samme tid vil det være roterende øvelser i de baltiske landene hvor Norge skal delta med soldater fra Telemark-bataljonen.

Avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen mener at denne konflikten vil være sentral for Nato i mange år framover.

Han spår også at uroen etter hvert også vil innbefatte Transdnjestr i Moldova og Abkhasia og Sør-Ossetia i Georgia.

2. Økonomisk byrdefordeling

Den avtroppende generalsekretæren har sagt at en av Stoltenbergs viktigste oppgaver å få medlemslandene til å øke forsvarsbudsjettene.

I takt med den økonomiske krisen har stadig flere av landene i forsvarsalliansen skåret ned på sine militærbudsjetter. Samtidig har finansieringen av Nato-operasjoner lenge vært et vanskelig tema. Når nye og dyre oppdrag står i kø, kan det utfordre det indre samholdet.

– Det er 28 medlemmer i Nato, men det er i realiteten bare noen få land som faktisk bærer den økonomiske byrden som følger med et effektivt forsvar, sier Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Matlary mener «mange av de europeiske Nato-landene er i dag gratispassasjerer på amerikansk sikkerhetsgaranti.»

– Det er USA som står for mye av det økonomiske bidraget. Amerikanerne har i flere år signalisert at de har mer enn nok på sitt fat med Kina, Midtøsten og Afrika. Europeiske land må i større grad ta ansvaret for sin egen sikkerhet, sier Matlary.

Ettersom Nato ikke har makt over medlemslandene, er det lite generalsekretæren kan gjøre, utover å fremme organisasjonens standpunkt, mener professoren.

– Stoltenberg kan sette agendaen som en talsmann for Nato. Samtidig har Anders Fogh Rasmussen vært veldig klar, krass og direkte om behovet for militært opprustning for medlemslandene i flere år, uten at dette har hatt særlig effekt, sier Matlary.

3. IS, Syria og Irak

Den raske framveksten av Den islamske staten (IS) i Irak og Syria truer balansen i hele regionen. For ett åt siden hadde ingen hørt om dem. Nå har USAs president Barack Obama sagt at den truer vesten.

Amerikanske fly har allerede bombet stillinger i Nord-Irak med den irakiske regjeringens velsignelse, men Obama får også kritikk for sin nye Irak-startegi.

Obama sier luftangrepene i Irak vil fortsette «så lenge det er nødvendig», men sier krisen i Irak ikke kan løses på noen uker. Etter drapene på de to amerikanske journalistene James Foley og Steven Sorloff besluttet Obama å sende amerikanske soldater til Irak for å slå tilbake mot IS.

• Forskere: – Kan ikke utelukke amerikansk krig mot ISIL

Generalsekretær Fogh Rasmussen sa i juni i år at det ikke er noen rolle for Nato å spille i Irak. Etter at IS har nærmet seg Bagdad sier han at NATO vil vurdere det om irakiske myndigheter kommer med en forespørsel til Nato om å bistå i Irak.

For få uker siden sa han til Danmarks Radio at han mente at IS-terroristene måtte stoppes:

– Vi må gripe inn for å stoppe terroristene, IS, sin frammarsj, sa han, nærmest på fallrepet. Nå arver Stoltenberg rollen som rådgiver og kanskje pådriver i IS-spørsmålet.

4. Afghanistan

Afghanistan har vært en av Natos aller største oppgaver i det siste tiåret. Nå trappes innsatsen bratt ned. Men fortsatt står det over 40 000 soldater fra 47 ulike land der, i den Nato-ledede ISAF-styrkene.

Etter planen skal Nato trekke alle sine soldater ut fra landet innen utgangen av 2014, men noen amerikanske spesialsoldater er beregnet å bli igjen.

Hvilket nivå alliansens engasjement skal ende på, blir blant spørsmålene som den nye generalsekretæren må bidra til å finne.

I takt med at Isaf trekker seg ut av Afghanistan har det vært hevdet at det vil oppstå et maktvakuum som kan gjøre det lettere for ekstreme organisasjoner som Al Qaida og IS å få økt fotfeste.

Al Qaida annonserte denne uken at de ekstremistgruppen har dannet en ny avdeling som omfatter Myanmar, Bangladesh og deler av India. Al-Qaidas leder, Ayman al-Zawahri sier i en video på et jihadistisk nettforum at gruppen skal arbeide for å opprette et muslimsk kalifat i landene.

• Stoltenberg: Jeg har stor respekt for oppdraget

5. Afrika

I 2011 bidro fly og skip fra en rekke Nato-land, blant dem Norge, til å styrte diktatoren Muammar al-Gaddafi i Libya. Fortsatt er det stor uro i landet og islamistiske militser går til stadig blodige angrep.

De ytterliggående islamistene i terrorgruppa Al-Shabaab i Somalia har flere terrorangrep i eget land og nabolandet Kenya bak seg. Best kjent er angrepet på shoppingsenteret Westside i Nairobi i der 67 mennesker mistet livet.

Denne uka ble et samlingssted for Al-Shabaab angrepet av amerikanske fly i et forsøk på å ta livet av lederen. Det er uklart om dette lyktes.

Andre terrorgrupper som Boko Haram i Nigeria har godt fotfeste i nordlige deler av landet og har erklært et islamsk kalifat der. De har også begynt på breie seg over grensen mot Kamerun, hvor et angrep ble slått tilbake av kamerunske styrker for kort tid siden.

Hvis disse fortsetter sin ekspansive politikk, kan de på sikt blir et problem for stabiliteten i regionen. Nigeria er en stor oljeprodusent og er viktig for økonomien i regionen. Økt sjørøverfare utenfor den vestafrikanske kysten har også vakt krav om økt militær tilstedeværelse fra Vesten.

Også i Nord-Afrika kan situasjonen endre seg raskt. Etter den arabiske våren i 2011 fant mange etablerte maktstrukturer ned, og det åpnet for mange nye grupper som kjemper om makten, og som potensielt kan endre maktforholdene i regionen.

6. Kina

Verdens mest folkerike land har økt selvtillit og økt militær tilstedeværelse i sine nærområder. I både Sør-Kinahavet og Øst-Kinahavet er de i konflikt om territorielle grenser med naboland.

Forholdet til Vietnam og Filippinene ble særlig betent da Kina besatte omstridte øyer, sendte inn oljerigger og patruljerte omstridte områder med krigsskip.

• Kina spenner sine muskler

Sør-Kinahavet er et av verdens viktigste havområder. En tredel av all verdens skipstrafikk går over dette havet. USA har vært klare på at Kina ikke skal få ta kontroll over hele området.

Minst like viktig som skipstrafikken er rike fiskefelt og store mengder gass og olje under havbunnen.

• Øystriden mellom Kina og Japan blusser opp igjen

Nina Græger sier at Nato siden 2005 har vært opptatt av at nye, mektige aktører vil melde seg.

– Nato har fulgt den kinesiske opprustningen nøye, og sett at Kina øker sin innflytelse både militært og politisk. USA har signalisert tydelig at de vil ha større fokus på Asia og Stillehavsområdet i sin strategiske orientering. Da er det også naturlig at andre Nato-land også ser mer i den retningen, sier hun.

ALT OM: Konfliktene i Øst-Kinahavet og Sør-Kinahavet

7. Nordområdene

Det har vært stille om nordområdene i nyhetsbildet en stund, og samarbeidet har fungert godt og resultert i avtaler blant annet om delelinjen mellom Norge og Russland.

Men mulige konflikter bygger seg opp i takt med rike olje- og gassfunn, og issmeltingen som muliggjør økt skipstrafikk nord for Sibir. Nordøstpassasjen kan etter hvert får meget stor økonomisk og derigjennom politisk betydning. Det meste av den går gjennom russisk territorium, og forsøk på å styre eller begrense trafikk her kan få stor politisk sprengkraft.

Også her skal Nato forholde seg til Putin som motpart.

Da Nato-topper fra 28 land møttes i Nord-Norge i 2013 uttalte Fogh Rasmussen at alliansen ikke hadde noen planer om økt tilstedeværelse i nord. Den gang sa han at han var mer opptatt av klimaendringene og issmelting enn av potensielle konflikter med andre land.

Under møtet for litt over et år siden konstaterte Natos råd at «forholdet mellom Nato og Russland aldri har vært mer fredelig enn nå». De mener da at det var ingen grunn til å frykte militære konflikter med vår store nabo i øst.

Men det var før Ukraina.

8. Nye trusler og akuttberedskap

Hendelser som Ukraina-krisen, den arabiske våren, nye terrortrusler og den raske fremveksten av Den islamske staten (IS) i Irak og Syria betyr nye utfordringer for den over 60 år gamle forsvarsalliansen.

Det stiller store krav til handlekraft, noe som er en utfordring i en organisasjon hvor alle beslutninger skal forankres grundig i alle medlemsland.

Etter som aktørene blir flere og mer mangfoldige, ting skjer raskere og organisasjonen blir mer og mer kompleks, stiller dette store krav til en ledelse som må kunne både handle raskt og samtidig sikre seg den nødvendige ryggdekningen gjennom delikat diplomatisk håndverk.

Nå er det vedtatt å opprette en egen reaksjonsstyrke i Nato med minst 10 000 soldater fra flere land som alliansen kan sende til konfliktområder. Norske soldater skal inngå i denne styrken.

9. Nye medlemmer?

Nato har 28 medlemmer i dag, og nye banker på døra. Ukraina er desperate etter å få plass under forsvarsalliansens vinger. Samtidig er det nettopp Ukrainas tilnærmelser til vesten og EU som har utløst den nåværende krisen.

Samtidig knytter stadig flere land seg løsere til alliansen. Alt tyder på at alliansefrie land som Sverige og Finland knytter seg nærmere til NATO. Dette er et klart spark til Russland, mener forsker.

• Obama åpner for nye Nato-medlemmer

Enhver utvidelse av medlemsantallet vil både utfordre etablerte maktkonstellasjoner og potensielt gjøre organisasjonen utsatt for indre spenninger. Handlekraften kan også bli svekket av for mange indre motstridende hensyn. Her må Stoltenberg og Nato finne en balansegang.

10. Gjennomføringsevne

En annen sak som NUPI-forsker Nina Græger mener blir viktig for Nato, er at Stoltenberg klarer å iverksette de vedtak som faktisk blir gjort på alliansens toppmøter. Dette har han selv sagt at blir en av hans viktigste oppgaver.

• Stoltenberg: Jeg har stor respekt for oppdraget

Hun sier det i er viktig at Nato-landene viser vilje til å betale.

– Stoltenberg må sende et signal til Russland om at Nato er villig til å følge opp sine vedtak, sin politikk og retorikk med reell stridsevne, understreker Nina Græger.

Græger peker på at det også er en del mer dagligdagse utfordringer som venter Stoltenberg i hans nye jobb.

– Han må kunne framforhandle kompromisser og forene individuelle nasjonale sikkerhetsinteresser, økonomiske prioriteringer og få medlemslandene til å stå samlet. Det må vi ikke glemme i alt [fjernet] fokuset på de store, strategiske spørsmålene, sier Græger.

– Har man for store forventninger til Stoltenberg?

– Høye forventninger må man regne med i en slik jobb. Stoltenberg har hatt en veldig aktiv forgjenger har spilt en mer aktiv rolle enn sine forgjengere. En utpreget byråkrat-diplomat vil ikke klare å fylle rollen som Natos generalsekretær.

– Samtidig har Rasmussen fått kritikk for å være for brå og konfronterende, så dette er Stoltenbergs sjanse til å utføre jobben på en mer ledig, men samtidig tydelig måte, avslutter Græger.

• LES OGSÅ: Ingen kan stanse Nato-utvidelse
• SE VIDEO: Nato-møte i skyggen av Ukraina-krisen