Våpenhvile undertegnet for Øst-Ukraina

Ukrainske myndigheter og prorussiske opprørere har undertegnet en våpenhvile-avtale.

Konferanse i Minsk

Kontaktgruppen med Russland, Ukraina, prorussiske opprørsledere og OSSE under dagens møte i den hviterussiske hovedstaden Minsk.

Foto: VASILY MAXIMOV / AFP

Alexander Zakharsjenko

Opprørslederen Alexander Zakharsjenko er også til stede under møtet i Minsk.

Foto: Ap

Ifølge Reuters inneholder avtalen 12 punkter, deriblant løslatelse av fanger og en desentralisering av makt til den russisktalende delen av Ukraina.

– Vi regner med at gislene kan bli frigitt i nærmeste framtid, mest sannsynlig i morgen, sa den ukrainske presidenten Petro Porosjenko til journalistene på Nato-toppmøtet i Wales fredag ettermiddag.

Både ukrainske soldater og pro-russiske opprørere er tatt til fange under konflikten.

Tre eksplosjoner kort tid etter avtalen trådte i kraft

Våpenhvilen ble undertegnet i Hviterusslands hovedstad Minsk, og skulle tre i kraft klokka 17, norsk tid, bekreftet representanter for Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE).

Kun få minutter etter at våpenhvilen trådte i kraft, kunne man imidlertid høre tre eksplosjoner nord i byen Donetsk, melder Reuters.

Kontaktgruppen med Russland, Ukraina, prorussiske opprørsledere og OSSE møttes i dag i Minsk. Det var der den foreløpige planen ble undertegnet.

Den ukrainske regjeringen uttalte tidligere at som en del av våpenhvileavtalen må russiske tropper trekke seg ut av Ukraina.

– Fredsplanen må inkludere en våpenhvile, tilbaketrekking av russiske soldater, banditter og terrorister og gjenopprettelse av grensen, sier Ukrainas statsminister Arsenij Jatsenjuk.

Beskjed under Nato-toppmøtet

Ukrainas president Petro Porosjenko er til stede under Natos toppmøte i Newport i Wales om kommenterte der våpenhvilen.

– Jeg har akkurat fått vite at kontaktgruppen har undertegnet den foreløpige protokollen, sa Porosjenko.

– Det er fantastiske nyheter, sa statsminister Erna Solberg (H) til NTB etter Porosjenkos uttalelse.

President Porosjenko sier i en pressemelding på sin nettside at han har gitt hæren ordre om å respektere våpenhvilen fra klokken 17.00 i dag.

– Menneskeliv er den viktigste verdien og vi må gjøre alt som er mulig og umulig for å stoppe blodsutgytelsen og lidelsen, sier Porosjenko.

– Føler sterk støtte

Krisen i Ukraina har overskygget alle andre tema på Natos toppmøte. Russlands president Vladimir Putin kunngjorde denne uken en fredsplan som i utgangspunktet ble møtt med bred skepsis i vestlige land.

Vesten mener Russland støtter opprøret i Øst-Ukraina militært og har krevd full russisk tilbaketrekning fra Ukraina.

Norske ledere sier de forventer handling, ikke bare ord fra Putin.

Porosjenko har de siste to dagene møtt en rekke Nato-ledere. Budskapet fra alliansen har vært at Nato fordømmer Russlands annektering av Krim-halvøya og landets involvering i Øst-Ukraina.

– Vi føler sterk støtte. Vi regner med Norge, sa president Porosjenko på NTBs spørsmål om hva han forventer av Norge.

Norge skal lede fond

Torsdag ble det klart at Norge skal lede og bidra med penger til ett av fire Nato-fond for Ukraina.

– Fondet dreier seg om omskolering av militært personell, og vi vil bidra med halvparten av fondet på om lag 3,3 millioner kroner, sier Solberg.

Hun understreker at det er viktig at verdenssamfunnet viser solidaritet med Ukraina og yter bistand på områder der Kiev ber om hjelp.

Utenriksministrene i Nato vedtok i juni å opprette fire støttefond som skal bistå med reform i Ukrainas forsvarssektor. Fondene skal også bidra
innen logistikk, kommando og kontroll, kommunikasjon og cyberforsvar.

Norge har tidligere bevilget 150 millioner kroner i langsiktig utviklingsbistand til Ukraina, som i flere måneder har vært rammet av en blodig krig.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt