Her kan en europeisk storkrig starte

Det har lenge vært hevdet at landområdet som går under navnet «Suwalki-korridoren» er blant Natos svakeste punkt.

I lekkede dokumenter fra det tyske forsvaret beskrives et scenario som starter med betydelig russisk fremgang i Ukraina. Det ender med et russisk angrep på Litauen og Polen.

De anslår et tidspunkt for det også: Sommeren 2025. Et slikt angrep vil kunne utløse en storkrig i Europa med Russland og Belarus på den ene siden og Nato på den andre.

Men er dette egentlig sannsynlig?

Nato er overlegne

For det første er det ingen tvil om at Russland er Nato totalt underlegen i militærmakt.

Nato-landene har ca. 7,6 millioner soldater å ta av. Tallene for Russland er mer usikre, men det globale statistikkbyrået Statista anslår at Russland har rett under 3,6 millioner.

Når det gjelder utstyr så er forskjellen enda tydeligere.

Nato har trolig mer enn fire ganger så mange kampfly og fem ganger så mange helikoptre, viser den samme statistikken.

Men alt dette utstyret står selvsagt ikke klart i Suwalki-korridoren hele tiden. Det er andre deler av Nato som også må beskyttes. I tillegg har landene også behov for å ha utstyr for forsvar av eget land.

Et annet spørsmål er hvor mange soldater Russland kan rekruttere. Tysk etterretning mener de kan stable på plass 200.000 i løpet av det neste året. For å få til det er aldersgrensen for hvem som kan tjenestegjøre i den russiske hæren økt til 65 år for soldater og 70 år for offiserer.

Ukrainske medier hevder også at ungdom mellom 16 og 18 år blir rekruttert til det russiske militæret. Dette er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Hybridkrig og propaganda

Trolig vil heller ikke angrepet mot de baltiske landene starte på «gamlemåten». Høyst sannsynligvis vil det være snakk om omfattende cyberangrep først.

Dette kan dreie seg om bevisst feilinformasjon og propaganda. Den rettes spesielt mot den etniske russiske befolkningen i landene. Målet vil trolig være å snu folks holdninger om krigen og få flere til å støtte Russland.

Når man ser på den massive støtten fra de baltiske landene til Ukraina høres det usannsynlig ut at Russland skulle klare å endre noens mening med propaganda og feilinformasjon.

Men det kan være nok til å skape uro eller debatt. For eksempel ved å spre et budskap om at russisktalende og etniske russere behandles respektløst i de baltiske landene.

Slike scenarioer er det helt vanlig at ulike lands etterretningstjeneste utarbeider. Det er ikke dermed sagt at dette nødvendigvis er et sannsynlig utfall.

For det første har Russland brukt enorme ressurser i Ukraina over de siste to årene. Man vet selvfølgelig utmerket godt i Moskva at Nato er dem overlegne i både personell og materiell.

Det må også vurderes hvilken fordel det vil gi, men ikke minst koste, å kontrollere Suwalki-korridoren. Og så må man ikke glemme spørsmålet: Har Russland noe å vinne på å starte en krig der – når 32 Nato-land vil bli involvert?

Det er vanskelig å svare sikkert på det.

Bekymring for USA og EU

Men hvis man samtidig ser på situasjonen i både USA og EU, så kan det være større grunn til bekymring.

Det er for eksempel uro rundt om USA vil endre sin Ukraina-politikk dersom Donald Trump skulle bli valgt til president i høst.

Det er også en uro knyttet til at en del partier på ytre-høyre og venstre fløy i Europa kan få betydelig fremgang ved sommerens EU-valg. De kan presse EU til også å redusere støtten til Ukraina.

Allerede ser man tendenser til at ukrainernes tilgang på våpen begrenser muligheten til å forsvare seg. Og ikke minst slå tilbake russisk fremrykning i Ukraina.

Det tok et halvt år å få igjennom en hjelpepakke til Ukraina i den amerikanske kongressen. Ytterfløyen i det republikanske partiet klarte å blokkere vedtaket i måned etter måned.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gikk så langt som å si at Ukraina ville tape krigen om ikke denne pakken ble vedtatt.

Bekymring i Baltikum

Hvis denne trenden fortsetter kan det altså bety betydelig russisk fremgang i Ukraina. Og det vil definitivt bety endringer i krigens forløp.

Det avhenger selvsagt både av hvor stor fremgangen er og i hvor stor grad og over hvor lang tid Ukraina vil klare å stå imot.

Men hvis man ser på situasjonen for vårt nærområde er det vanskelig å konkludere annerledes enn at en full russisk seier i Ukraina vil bety en betydelig forverring av sikkerheten, både i Norden og i Baltikum.

For i kjølvannet av en eventuell russisk seier i Ukraina vil man også få svaret på om det kun var Ukraina den russiske presidenten Vladimir Putin var interessert i. Eller om planene er større og mer skremmende.

Det på dette tidspunktet man ikke tør utelukke et angrep, som trolig vil starte med de baltiske landene.

Historien tynger

Selv om Putin har uttalt at en ny sovjetunion ikke er formålet med krigføringen, så føler man ikke at det kan utelukkes. Spesielt ikke i de baltiske landene.

Det er ikke mer enn 33 år siden de fikk løsrevet seg fra Sovjetunionen etter over 50 års okkupasjon.

Derfor er også svaret fra nesten alle man møter, spesielt i grenseområdene mot Russland og Belarus, det samme. Her i de baltiske landene er de mer eller mindre bekymret for krig.

De vet at Russland raskt kan flytte tropper videre til Belarus og til Kaliningrad. Og opp mot grensen til Estland og Latvia.

De frykter en Nato-operasjon vil være tidkrevende og kanskje ikke lykkes. Kanskje får russerne et forsprang før Nato får kommet på plass. Det kan bli en langvarig konflikt.

Men det er ikke slik at folk her konstant går rundt og kikker etter russiske jagerfly eller lytter etter kanondrønn. Men de frykter atter en gang å måtte leve med og i en krig.

Den frykten er lite å gjøre med akkurat nå, Men den blir ikke mindre av at viljen til å støtte Ukraina ser ut til å minke flere steder.

I bunn og grunn er uroen at historien skal gjenta seg.

Mer innhold fra NRKs utenriksredaksjon: