Springsteen og Trump når de samme velgerne

– Du kan ikke gå til arenaen, du risikerer å få bot, sa resepsjonisten på motellet én kilometer unna Metlife Stadium der Bruce skulle spille om en knapp time.

Nei vel, tenkte jeg. Dette er USA, ikke Trondheim eller Ullevål i Oslo.

Motorvei og bilverksteder

For å komme til Metlife måtte jeg ut på en motorvei, påstod resepsjonisten, og der kan en selvsagt ikke gå. I stedet spaserte jeg et par hundre meter langs slitne bygg med auto repair, diverse uleselige skilt og litt graffiti ned til baren Red. Motellet hadde avtale med baren om at gjestene kunne få skyss med deres shuttlebuss bort til stadion, og ølsalget var for anledningen flyttet ut på gata.

Stemmen til en generasjon

Hvorfor er Springsteen viktig for amerikanerne, spør jeg et godt voksent par i shuttlebusskøen.

– Fordi det er så Born in the USA det han synger om, så amerikansk tvers igjennom, sier Jean Matahovski. Hun har vært lærer i New Jersey i 35 år, og er redd fagforeningenes tid er omme.

– Hvis de forsvinner, kommer færre til å søke seg til yrket og lærerne blir raskt sett på som maktesløse og dumme, sier Jean.

Born in the USA

– Jeg kom til USA som femåring, sier ektemannen Hank.

– Men hvordan oppfatter du sangen Born in the USA, spør jeg.

– Du kan legge hva du vil i den sangen. Hvis du ikke utnytter mulighetene her, er det ditt problem. Selv har jeg hatt mange forskjellige jobber, sier Hank. Mange, som Hank, oppfatter det som en patriotisk sang.

Ronald Reagan likte den også. Under et valgkampmøte i New Jersey i 1984, samme år som Born in the USA albumet ble sluppet, karakteriserte han Springsteens sanger som «et budskap om håp» og ba om å få bruke Born in the USA i valgkampen. Svaret var tvert nei.

Og sangen handler slettes ikke om håp. Den beskriver en arbeiderklassegutt som sendes til Vietnam og kommer tilbake til et trøstesløst liv i småbyen der det ikke lenger er jobb for ham på raffineriet. Broren kom aldri hjem fra slagmarken, og refrenget Born in the USA er ironisk, snarere enn patriotisk.

Bruce til trøst

– Han har fått meg gjennom så mange tunge stunder i mitt liv, sier hjelpepleieren Sandy Filippo fra New York.

– Han får meg til å gråte, sier hun og gråter litt. Sandy har vært gjennom flere skilsmisser, første gangen var verst.

– Jeg likte å høre på Little girl, I wanna marry you, lot som om han snakket til meg, sier hun gjennom tårene.

– Jeg er en Jersey girl, akkurat som i sangen. Jeg elsker den, han føler med folket i tragedie og glede, han vet hvem vi er, sier Sandys venninne Linda Beretti.

Ikke enig i politikken

– Jeg er ikke enig med Bruce i politikken, sier Will som skal stemme på Donald Trump.

– Men jeg er herfra, og jeg vokste opp med musikken hans. Foreldrene mine spilte den hele tiden. Han når alle generasjoner.

De er fire unggutter sammen på konsert, men ingen har samme favorittsang.

James er i motsetning til Will enig med Bruce politisk. Faktisk hadde han billett til en konsert i Nord-Carolina i april. Men Springsteen valgte å avlyse i protest mot at delstatsforsamlingen vedtok en lov som påbyr transkjønnede å bruke toalettet til det kjønnet som er oppgitt i fødselsattesten. James synes det var helt greit, og etterpå avlyste flere artister konserter i Nord-Carolina.

Arbeiderklassens sanger

– Han brenner for arbeiderklassefolk og alle som sliter, ikke bare i USA, mener legeassistenten Dianne Riley. Hun har tatt med seg to voksne døtre som hun stort sett har oppdratt alene.

Selv sa Bruce i et intervju i 2009 at han har brukt mesteparten av sitt liv som musiker på å beskrive avstanden mellom den amerikanske drømmen og den amerikanske virkeligheten.

Han vokste opp som sønn av en bussjåfør og advokatsekretær i en småby i New Jersey og var ingen suksess på skolen. Det var musiker han ville bli, helt fra da han som sjuåring så Elvis Presley på fjernsyn.

Småbyliv og flukt

Til å begynne med handlet det mye om biler og jenter. Etter hvert ble det mer om innestengte liv i småbyer, om dårlige valg og jeg-personer som flykter fra håpløsheten. Som i "Hungry Heart" fra 1980.

– Har kone og barn i Baltimore, Jack. Jeg dro ut for å kjøre en tur og kom aldri tilbake. Alle har et sultent hjerte, synger han i refrenget.

I sangen "Badlands" handler det om frykt, om drømmer som aldri blir virkelighet og livet som må leves hver dag.

– Du må bare innse, jente, at den fattige ønsker å bli rik og den rike ønsker å være konge, slutter sangen med. Både "Hungry heart" og "Badlands" har vært fast inventar på The River turneen hans nå her i USA.

Politisk budskap?

Jeg er nysgjerrig på om han kommer til å si noe om politikk under denne konserten.

Sammen med over 55.000 andre benker jeg meg på stadion som til vanlig er hjemmearena for fotballaget New York Giants. Publikum er nesten helhvitt, og de fleste jeg har snakket med er lavere middelklasse, eller arbeiderklasse, grupper som statistisk sett heller mot å stemme på Donald Trump.

Så kommer han, The Boss. Svarte jeans, svart T-skjorte og et tørkle som minner om Palestinaskjerf i halsen. Snart 67 år, men med en energi selv Trump kan misunne ham.

– Hi there, hvordan har dere det?

Han starter med flere sanger om New York og New Jersey og publikum synger med. Han forsvinner ned blant dem som står foran scenen, tømmer et plastkrus med øl og kommer opp igjen og spiller Summertime Blues etter ønske fra en der nede. Men ingen politisk appell.

Chris Christie rocker med

Det gledet sikkert New Jerseys republikanske guvernør og ihuga Springsteen-fan Chris Christie. Like etter konserten ble det lagt ut en video på Youtube der den ganske så omfangsrike Christie i lyseblå kontorskjorte danser og synger med til melodien "Tenth Avenue Freeze-Out". Christie har støttet Donald Trump etter at han selv ga opp forsøket på å bli USAs neste president.

Det nærmeste Springsteen har kommet en politisk erklæring i år, var i Berlin i juni. Da holdt han opp en hjemmelaget plakat fra en publikummer med teksten "Fuck Trump, we wanna dance with the Boss".

Støttet Obama, hvorfor ikke Clinton?

Så hvorfor sier han ingenting? I 2004 holdt han støttekonserter for demokratenes daværende presidentkandidat, John Kerry og snakket om hvordan mørket hadde senket seg over landet under George W. Bush. I 2008 støttet han Barack Obama framfor Clinton og opptrådte med akustisk gitar og kor foran Lincoln-monumentet her i DC dagen før presidentinnsettelsen.

Men ikke et ord om at folk bør stemme på Clinton framfor Trump i år. Er hun ham for fremmed i væremåte og tankesett, med sine skyhøye foredragshonorar, pantsuits og elitedominerte omgangskrets? Jeg vet ikke, og kanskje føler heller ikke hun det naturlig å be om hans støtte, ettersom han støtte Obama framfor henne for åtte år siden.

Rekord og fyrverkeri

Etter 4 timer og 1 minutt uten en eneste pause takker Bruce Springsteen og The E-Street Band for seg med fyrverkeri og Tom Waits-sangen Jersey Girl.

– Ingenting i hele verden betyr noe når du er forelsket i en Jerseyjente, avslutter Bruce til stående jubel fra unge og ikke fullt så unge Jerseyjenter.

Klokka er 13 minutter over midnatt, og jeg har vært med på den lengste konserten han noen gang har holdt i USA. Jeg er slått av kontrasten mellom det mørke innholdet i mange av sangene og den oppløftede stemningen på scenen og blant publikum. Kanskje komikeren Jon Stewart har skjønt det, også han fra New Jersey.

– Når jeg som ung lyttet til Springsteens sanger, følte jeg meg ikke som en taper, men som en karakter i et episk dikt om tapere, sa Stewart.

Det er en stor forskjell, tenker jeg i det shuttlebussen krysser motorveien tilbake til baren hvor vi startet.

Les også: – Springsteen, kan du signere pappas arm?

Les også: «Little Steven» utdanner unge musikere

Les også: Forteljingane om USA

Les også: Donald Trumps septemberoffensiv