Slik vil verden preges av krigen i Ukraina

Russland invaderte Ukraina på morgenen 24. februar og forandret verden.

Noen kriser er her allerede. Andre kan følge etter.

I denne saken kan du lese om problemene verden nå står overfor:

Flyktningkrise

Matkrise

Energikrise

Transportkrise

Inflasjonskrise

Sikkerhetskrise

Finanskrise

Flyktningkrise

Over 3 millioner mennesker har flyktet fra Ukraina siden Russlands invasjon startet. Rundt 1,4 millioner av dem er barn.

Nesten to tredjedeler av flyktningene har reist til Polen.

Justisminister Emilie Enger Mehl sier regjeringen vurderer en luftbro for å hente flyktninger, men vil ikke tallfeste hvor mange som kan komme.

UDI anslår at 30.000 ukrainske flyktninger kan komme til Norge i år.

Både i Norge og ellers i Europa møtes flyktningene med åpne armer. Men det vil også ha en kostnad. Ifølge OECD koster det i snitt rundt 100.000 per flyktning det første året.

Kostnaden går ned etter hvert som de kan jobbe.

Direktør Iver Neumann ved Fridtjof Nansens institutt sier han er imponert over hvordan Europa og særlig Polen har tatt imot flyktningene. Men intet tre vokser inn i himmelen, advarer han.

– Jeg tror vi bare kan glemme at det vil gå like greit som nå. Det likner på oppstanden i Ungarn i 1956, da hadde de en enorm politisk støtte. Men det var forholdsvis få som kom. Spørsmålet er hvor mange som kommer, og hvor lenge de blir. All erfaring viser at små grupper stort sett går greit, men at det blir vanskelig om det er mange, sier Neumann.

• Les også: Dette er forskjellene på en flyktning fra Syria og Ukraina

Matkrise

FN advarte fredag om at krigen i Ukraina kan drive opp de globale matvareprisene med opptil 20 prosent.

Russland og Ukraina er Europas kornkammer. De står sammen for rundt 30 prosent av den globale hveteeksporten og rundt 30 prosent av den globale byggeksporten.

De står for mer enn halvparten av verdens produksjon av solsikkeolje.

Krigen i Ukraina kan utløse sultkatastrofer i Afrika. FN frykter at antall underernærte i verden vil øke med opptil 13 millioner.

FNs generalsekretær António Guterres sier krigen i Ukraina utgjør en overhengende fare for verdensøkonomien, særlig for fattige land.

Kornprisen har allerede overgått nivået fra starten av den arabiske våren og matopprøret i 2007 og 2008.

– Europa og Afrika vil bli svært destabilisert når det gjelder mat, advarte Frankrikes president Emmanuel Macron på fredag.

• Kronikk: Øk selvforsyningen nå

Macron frykter sult i flere afrikanske land i løpet av 12 til 18 måneder som følge av krigen i Ukraina.

I tillegg til matjord som blir liggende brakk på grunn av krigshandlinger, er Russland storprodusent av kalium og fosfat som man trenger for å lage gjødsel.

Yara varslet mandag begrenset tilgang på råvarer som følge av krigen i Ukraina.

Det kreves energi for å produsere gjødsel, og i tillegg til råvaremangelen presser det prisen opp.

I Norge har prisen på gjødsel doblet seg siden september.

Energiprisene og transportprisene henger sammen med matvareprisene.

Energikrise

Det var en energikrise også før invasjonen. Europa var preget av høye priser på energi, noe strømprisene i Sør-Norge har reflektert.

USA boikotter russisk olje og gass, og EU vil i år forsøke å fase ut 80 prosent av gassen som kommer fra Russland.

Dette fører til energikrise i Europa, som også rammer norske forbrukere. Men den norske staten tjener enormt.

Norge kan tjene seks ganger så mye på olje og gass som regjeringen har regnet med.

Betyr det at Norge som nasjon kommer ut i pluss?

– Det er ikke åpenbart hvordan nettoeffekten for Norge blir. Vi tjener mer på olje og gass, og setter mer inn i Oljefondet. Men Oljefondet har falt i verdi siden årsskiftet på grunn av usikkerheten i finansmarkedet, sier Øystein Dørum, direktør for samfunnsøkonomi i NHO.

Ved utgangen av 2021 var verdien av Oljefondet 12.340 milliarder kroner. Tirsdag kveld var verdien 11.340 milliarder kroner, viser tall fra Norges Bank.

Men det er en viktig forskjell.

De 1000 milliardene vi mister på grunn av børsfall kan komme tilbake om børsene går opp igjen. De 1000 milliardene vi kan få i ekstra inntekter på olje og gass vil være sikre.

Transportkrise

På grunn av energikrisen, er det også en transportkrise. Norske bilister merker allerede prisen når de skal fylle drivstoff.

Til sommeren kan vi se pumpepriser på 40 kroner literen, sa sjefanalytiker Per Magnus Nysveen i Rystad Energi til NRK på fredag.

Økte kostnader til drivstoff rammer biler, båter og fly.

Det var allerede store problemer med å få varer fram på grunn av pandemien. Nå blir fraktratene enda høyere.

Inflasjonskrise

Energikrisen har ført til en prisvekst i industriland på 7,2 prosent. Det er den høyeste på 31 år.

Det er lav arbeidsledighet som innebærer at arbeidskraften er dyr.

Bedrifter må også betale for dyr energi.

På toppen av dette kommer transportkrisen. Man får ikke fram mange nok varer, og prisen stiger.

– Høy prisvekst reduserer folks kjøpekraft og etterspørsel. Prisveksten kan bli selvforsterkende ved at bedrifter må øke prisene og husholdningene krever mer i lønn, forklarer Dørum,

Prisveksten fører til at sentralbanken må sette rentene mer opp for å holde etterspørselen nede og unngå at inflasjonen kommer ut av kontroll.

Det kan innebære hele åtte rentehevinger i løpet av de neste to årene.

Sikkerhetskrise

Da Russland invaderte Ukraina, ble Europa og Asia forandret. Det sier Iver Neumann.

– Vi er tilbake til den kalde krigen, bare at grensen går lenger øst. Jeg er ganske sikker på at dette blir en langvarig konflikt. Og vi har ennå ikke nådd bunnen, sier Neumann.

Tyskland brukte 1,5 prosent av BNP på forsvar i 2021. De har allerede varslet at de skal opp til 2 prosent.

– Det første vi merker er mobiliseringen i Nato. Det er ikke snakk om å bruke mindre enn 2 prosent (av BNP) på forsvar fremover. Sannsynligvis skal vi opp til 3 prosent. Vår grense til Russland er mye mer spent, sier Neumann.

Mer til forsvar betyr mindre til andre ting.

– Vi vil med stor sannsynlighet se en opprusting i mange land. Politikk trumfer økonomi. Sikkerhet for innbyggerne er overordnet mange andre hensyn, sier Øystein Dørum.

Neumann sier konfliktene der Russland er involvert, Georgia, Transnistria, Syria, nå blir enda verre.

I tillegg blir forholdet mellom USA og Kina forverret. Selv om Kina ikke ønsker denne krigen, er de nødt til å støtte Russland, tror Neumann.

Finanskrise

Krigen har skapt enorm usikkerhet i finansmarkedene.

– Finanskrisen for 12 år siden var en finanskrise. Den startet i det finansielle systemet og spredte seg til realøkonomien. Dette er en realøkonomisk krise, en tilbudskrise der vi mister en del av den globale produksjonen på vitale områder, sier Dørum.

Akkurat hvem som vil tape på dette er vanskelig å si, mener han.

– For meg kommer dette et stykke ned på listen av bekymringer av flere grunner: Direkte eksponering mot Russland er liten, bankene er mer solide nå enn de var før finanskrisen og myndighetene er bedre rustet til å takle en finanskrise, mener Dørum.