Aldri før har det kosta meir å fylle tanken med diesel eller bensin i Noreg. Og vi har berre sett byrjinga, seier ekspertar.
– I verste fall kan vi risikere 40 kroner til sommaren, seier sjefsanalytikar i Rystad Energi, Per Magnus Nysveen.
Same spådom kjem frå regionsjef i Noregs Lastebileier-Forbund, Reidar Retterholt.
– Eg blir ikkje overraska over prisar på mellom 30 til 40 kroner, seier han.
Professor Øystein Foros ved Noregs handelshøgskole har spådd prisar over 30 kroner literen.
Politisk ubehageleg for regjeringa
På denne tida i fjor sa parlamentarisk leiar i Senterpartiet, Marit Arnstad, at det ikkje var aktuelt å sitje i ei regjering som aukar bensinprisen til 20 kroner.
– Ein slik bensinpris vil øydeleggje heile legitimiteten til klimapolitikken ute i det norske folk, forklarte ho.
Varsla om ein pumpepris på 40 kroner er difor politisk ubehageleg for Senterpartiet, og i går varsla finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at regjeringa vil sjå på tiltak for å lette på «vanlege folk» sine utgifter til drivstoff.
I utgangspunktet skal ikkje desse avgiftene opp til debatt før revidert statsbudsjett i mai, men om prisane held fram med å auke vil finansministeren gjere grep innan det.
– Prisane er altfor høge. Vi har hatt ei auke vi aldri hadde trudd var mogeleg, seier han.
Det er transportpolitisk talsperson i Sp, Ole André Myhrvold, glad for.
– Dette går ut over folk og næring i heile landet, særleg folk i distrikta som er avhengige av bilen for å få kvardagen og liva sine til å gå opp. Eg er også bekymra for folk si psykiske helse. Folk som på grunn av pandemien har vore isolerte over lengre tid risikerer no ytterlegare isolasjon.
Auka CO₂-avgiftene
I Hurdalsplattformen, som Ap og Sp vart samde om etter valet, varslar regjeringa at dei vil «redusere avgifter som rammer folk flest, som for eksempel elavgift og drivstoffavgifter.»
I statsbudsjettet for 2022 valde Støre-regjeringa å halde fram med Solberg-regjeringa sitt forslag om å auke CO₂-avgiftene på ikkje-kvotepliktige utslepp med 28 prosent.
Bakgrunnen er klimameldinga, som legg opp til at CO₂-avgifta skal opp frå dagens 766,- kroner per tonn til 2000,- kroner per tonn i 2030.
I tillegg er prisen på drivstoff bestemd av moms og veibruksavgiften. For svovelfri bensin er denne i dag 4,95 kroner. For diesel er satsen 3,52 kroner per liter.
Noregs Lastebileierforbund har tatt til orde for å fjerne denne som eit strakstiltak.
– Å fjerne veibruksavgiften vil ha stor effekt, seier administrerande direktør i forbundet, Geir A. Mo.
Han vil også at det vert innført ein refusjonsordning, og at CO₂-avgiftene vert vurdert på ny.
– Dette rammer vanlege folk som er avhengige av bil i kvardagen. No må styresmaktene ta grep før prisgaloppen kjem heilt ut av kontroll, seier Camilla Ryste, som er kommunikasjonssjef i NAF.
Boikottar russisk olje
Avgjerande for pumpeprisen er også prisen på råolje. Etter at Russland invaderte Ukraina, og etter at USA bestemt seg for å boikotte russisk olje, har oljeprisen skote i vêret.
Det kjem i sin tur den norske statskassa til gode. Nye berekningar viser at inntektene frå den norske petroleumsverksemda kan bli seks gonger så høge som budsjettert.
I eit representantforslag til Stortinget føreslår Frp å fjerne CO₂-avgifta og veibruksavgiften på bensin og diesel.
– Samfunnet vil stoppe opp om det ikkje kjem kraftfulle tiltak frå regjeringa, seier Terje Halleland, som er energipolitisk talsperson i Frp.
Han legg til:
– Det spesielle i situasjonen er at staten samtidig har enorme inntekter frå den same krisa. Ein slik ekstra ordinær situasjon treng ekstraordinære tiltak som skaper føreseielegheit.
Ove Trellevik er energipolitisk talsperson i Høgre:
– For oss er det viktig å sikre innbyggjarane kjøpekrafta og næringslivet konkurransekraft over tid. Vi forventar at regjeringa også følger utviklinga og kjem med tiltak dersom situasjonen skulle tilseie det, seier han.
– Vi må bli mindre fossile
I miljørørsla er signala om å kutte i drivstoffavgiftene mindre populære:
– Trass høge drivstoffprisar, er det viktig at regjeringa ikkje kuttar i CO₂-avgifta. Det er eit kraftfullt klimatiltak, og krigen i Ukraina viser kor sårbare vi er når vi gjer oss avhengig av fossile ressursar. Denne avhengigheita må vi ut av, seier Sigrun Gjerløw Aasland som er leiar i miljøstiftinga Zero.
Arild Hermstad er nestleiar i MDG:
– Å dempe avgiftene vil utsette endringane som må komme. Vi må bli mindre fossile.