Hopp til innhold

Frykter massiv motstand mot tidenes klimapakke

I dag kom EUs plan for å halvere utslippene innen 2030. Den vil få store konsekvenser for folk flest.

EUs klimapakke legges fram.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

I en tidligere versjon skrev NRK at EU skulle slutte å bruke gass i industrien, husholdningene og i strømproduksjon. Det står ikke i forslaget fra EU, og er tatt vekk fra saken.

«Fit for 55» er en megapakke med lover og regler som skal redusere klimagassutslippene i EU med 55 prosent innen 2030. Et mål som også Norge har vedtatt at vi skal nå sammen med EU.

Pakken er et viktig skritt mot det langsiktige målet som EU har vedtatt om å bli klimanøytral innen midten av århundret.

EU-president Ursula von der Leyen varsler at rettferdig fordeling av byrdene mellom rike og fattigere medlemsland, og hjelp til lavinntektsfamilier skal stå i sentrum for pakken.

– Dette er virkelig solidaritet mellom medlemsstater og i medlemsstater, sier von der Leyen.

Sveinung Rotevatn (V), Norges klima- og miljøminister, mener pakken er veldig lovende.

– EU forsterket sitt klimamål i vinter. Det var bra. Nå legger de fram en plan for hvordan man skal nå det. Den ser ved første blikk bra ut. Og det er viser at vi i Europa mener alvor med klimaambisjonene våre, sier han.

Venter massiv motstand

EU-kommisjonens visepresident, Frans Timmermans, tror veien til målet blir alt annet enn lett.

– Vi kommer til møte massiv motstand. Enhver grunnleggende omveltning av samfunnet vil gi oss mye motstand, sa Timmermans til CNN torsdag.

Visepresident i EU-kommisjonen, Frans Timmermans

Visepresident i EU-kommisjonen, Frans Timmermans

Foto: Stephanie Lecocq / AFP

Pakken vil påvirke både personlige valg og lommeboka til alle europeere. EU vil kreve endringer i alt fra bilene vi kjører til hvordan vi varmer opp våre hjem. Om vi kan ta en billig flytur, eller om våre nåværende arbeidsplasser eksisterer i fremtiden.

Brussel er smertelig klar over at det kan gå fullstendig i ball for hele kontinentet, om de trår feil nå. Opprøret i Frankrike etter økninger i bensinavgiften i 2018 lever ferskt i EU-politikernes minne.

– Den europeiske grønne dealen må være rettferdig. Ellers blir det ingen avtale, har Timmermans sagt, ifølge Politico.

Gule vestene demonstrer i Frankrike

De såkalte «Gule vestene» demonstrerte over hele Frankrike i 2018–2019 mot økte drivstoffavgifter, og den økte økonomiske byrden det utgjorde for lavinntektsfamilier.

Foto: Mehdi Fedouach / AFP

Slik blir klimapakken

  • Forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler fra 2035. (I Norge er målet at det ikke skal selges nye utslippsbiler etter 2025.)

  • Karbontoll: Land som har lavere mål for utslippsreduksjon enn det EU har, må betale ekstra skatt og toll for salg av sine varer inn til EU. Tollen skal hindre karbonlekkasje, altså at industri ikke flyttes utenlands fordi slappere klimatiltak gjør det er billigere å produsere der. Utdeling av gratiskvoter har vært et tiltak mo karbonlekkasje. CO₂-kompensasjonsordningen, som norsk industri nyter godt av i dag, kan dermed bli avviklet.

  • Kvoteprisene på utslipp skal opp.

  • Taket på de samlede utslippene under kvotesystemet skal reduseres hvert år.

  • Nye sektorer skal inkluderes i dagens kvotesystemet, blant dem skipsfart fra 2023.

  • Eget kvotesystem for utslipp fra bygninger skal innføres fra 2026.

  • Eget kvotesystem for utslippene fra vegtrafikk skal innføres fra 2026.

  • Et eget sosialt klimafond: Inntektene fra de to nye kvotesystemene skal deles ut igjen lavinntektshusholdninger.

  • Rike land må kutte mer i ikke-kvotepliktig sektor (transport, bygg, landbruk, avfall) enn andre land.

  • Utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og skogbruk skal inkluderes i landenes klimaregnskap.

  • Minimumssatser for skattlegging av fossil energi. Flybensin kan dermed for første gang bli skattlagt i EU.

  • EU vil med sin skogstrategi ta vare på gammelskog og restaurere ødelagte økosystemer, slik at landene blir mer motstandsdyktige mot klimaendringene.

Fly som passerer et høyt fjell,

Det kan bli dyrere å fly, om EU-kommisjonen får innført avgift på flybensin.

Foto: Eugen Wais / Colourbox

Frykter norsk treghet

Per nå er tiltakspakken kun et forslag fra Europakommisjonen. Nå følger ett til to år med forhandlinger, før tiltakene implementeres i EØS-avtalen.

EU-kjenner Paal Frisvold mener det er svært viktig at den norske regjeringen er på ballen og gjennomfører pakken parallelt med forhandlingene i EU.

– Vi må begynne prosessen nå. Fordi forrige gang, da vi skulle ta inn EUs tredje energipakke, så tok det 6–8 år før den ble rettskraftig i Norge. Det ville være svært uheldig for konkurransekraften til norsk industri og energisektor. Og det vil være svært uheldig også for klimagassutslippene i Norge om det tar like lang tid denne gangen.

Paal Frisvold

EU-kjenner med lang fartstid i Brussel, Paal Frisvold

Foto: Roar Strøm / NRK

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier at de definitivt er «på ballen».

– Vi har allerede gitt en rekke innspill til regelverksutformingen til kommisjonen. Og har også hatt en rekke møter med EU-politikere på toppnivå for å fremme norske posisjoner. Så vi er helt klar på ballen, sier han.

Særlig spennende for Norge

Ifølge Frisvold knytter det seg særlig spenning til det såkalte innsatsfordelingsprinsippet.

Dette bestemmer hvor mye hvert enkelt land må redusere utslippene i sektorene utenfor kvotesystemet (transport, bygg, landbruk, avfall). Utslippskuttene tilpasses bruttonasjonalprodukt, slik at rike land må kutte prosentvis mer.

– Når vi får se utslippskuttene Danmark og Sverige skal ligge på, kan du banne på, det skal Norge minst ligge på. Minst! Vårt bruttonasjonalprodukt er jo nesten dobbelt så stort som for svenskene per capita, så.

Frisvold sier kuttene her blir juridisk bindene. Eftas overvåkningsorgan ESA får myndighet til å påse at vi gjennomfører det som er kravene.

– Dette går rett inn i de sektorene som biter mest for Norges del, sier Frisvold.

Det norske klimamålet er 55 prosent utslippskutt samlet sett i forhold til utslippene i 1990, i samarbeid med EU. Mens for ikke-kvotepliktig sektor er målet 45 prosent kutt i forhold til nivået i 2005.

– Under gjeldende system har vi fått en fordeling der vi skal kutte maksimalt. Altså like mye som de som skal kutte mest i EU. Hvordan det blir framover, vil tiden vise, men det er klart at vi er et land med et høyt bruttonasjonalprodukt, og ikke minst med gode muligheter til grønn omstilling, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Sveinung Rotevatn (V) Klima- og miljøminister.

Sveinung Rotevatn (V), klima- og miljøminister.

Senterpartiet frykter industridød

Klimatollen kan i verste fall føre til omfattende industridød i Norge, advarer Senterpartiet. Finanspolitisk talsperson mener regjeringen er for ivrig, og påstår at de ikke enda har satt seg inn i klimaplanen.

– Moderne produksjon i Norge med lave utslipp kan erstattes av mer forurensende produksjon utenlands. Det vil verken klimaet eller Norge tjene på, sier Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til NTB.

SVs stortingsrepresentant og miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken mener EUs klimapakke viser hvorfor det er nytteløst å lure seg selv til å tro at oljealderen skal vare inn i evigheten.

– Markedet for norsk gass vil skrumpe kraftig inn. Hvis vi ikke kickstarter omstillingen nå, går vi glipp av tidenes grønne industrieventyr, sier han.

– Dette betyr at ambisjonsnivået må opp, og tiltakene må på plass, legger han til.

Seher Aydar, andrekandidat til stortingsvalget for Rødt i Oslo og nasjonal talsperson sier det er bra at EU har offensive mål for å kutte klimagassutslipp.

– Men denne pakken vil bidra til at en allerede hardt prøvet kraftforedlende industri vil få det enda vanskeligere, sier hun.

Aydar mener det derfor haster med å sikre industrien gode vilkår.

– Vi må sikre industrien tilgang til ren og billig vannkraft, i stedet for å sende den ut av landet gjennom Acer og North Connect, eller dyre og uvirksomme prosjekter som elektrifisering av sokkelen slik som regjeringen legger opp til. Rødt vil stoppe disse prosjektene, og er slik garantisten for at vi fortsatt har kraftforedlende industri i Norge, avslutter hun.

SISTE NYTT

Siste nytt