Frp enig med MDG: Vil ha klimatoll på varer fra Kina

Hvis Kina ikke kutter i sine utslipp, bør kinesiske varer få egen straffetoll, mener Frp. MDG mener forslaget er tatt fra deres eget partiprogram.

The US-China trade war: where are we now?

EU vurderer å innføre en klimatoll på varer fra land som Kina, der de ikke opererer med karbonskatt på utslipp fra vareproduksjon.

Foto: Mario Tama / AFP

I Kina har de ingen CO₂-avgift på sin vareproduksjon. Det utgjør en aldri så liten konkurransefordel mot Norge, der vi i dag har en avgift på omkring 500 kroner per tonn CO₂.

De fleste land i Europa har karbonavgift i varierende grad.

Men dersom vi skal klare å begrense global temperaturstigning til 1,5 grader, så må alle landene i hele verden operere med karbonavgift, mener FNs klimapanel.

Klimapolitisk talsperson i Frp, Gisle Meininger Saudland, mener en klimatoll kan være løsningen.

– Det kan ikke være sånn at det kun er liberale, vestlige demokratier som betaler dyrt for å få ned utslippene, mens land som Kina produserer varer med kullkraft uten å betale for det. Hvis vi stiller strenge klimakrav til varer produsert hjemme, så må vi gjøre det samme til det vi importerer, sier han.

Gisle Meininger Saudland

Gisle Meininger Saudland er klimapolitisk talsmann i Frp og medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Vil snu debatten vekk fra Norge

Den norske klimadebatten er preget av navlebeskuende selvpisking, med flyskam og kjøttfrie julebord, som ikke bidrar nevneverdig til å få ned utslippene, mener Frp-politikeren.

Han vil snu oppmerksomheten mot land som Kina, der utslippene bare er ventet å øke i årene som kommer fra svimlende 1,38 milliarder mennesker.

– Norge kan være pådriver og reise en internasjonal debatt om klimatoll. Men dette kan vi ikke gjøre alene, det må skje samlet, først med EU, om det skal ha noen effekt, sier Saudland.

MDG: – Lett å være enig

MDG er sjeldent enig med Frp i klimapolitikken, men sier «velkommen etter» til forslaget.

– Det er lett å være enig med Frp når de fremmer MDGs forslag som sitt eget. Det må de gjerne fortsette med. Forskjellen er at vi mener klimatoll må utredes i tillegg til, ikke i stedet for, å kutte utslipp her hjemme, sier MDG-politiker Arild Hermstad.

– Men en slik straffetoll kan ikke gå spesielt utover Kina. Den må ramme alle land som ikke viser nok vilje til å kutte i sine utslipp, også land som USA, fortsetter Hermstad.

Arild Hermstad (MDG)

Arild Hermstad er nasjonal talsperson i MDG.

Foto: Birgitte Wold Ingebretsen / NRK

Saudland er enig i at klimatollen bør være global for å få størst mulig effekt, men tar likevel USA i forsvar.

– USA sier jo at de vil kutte ganske mye, mens utslippene bare vil øke fra land som Kina, India og Brasil. Derfor er det mest aktuelt med klimatoll mot dem, sier Saudland.

Diskuteres allerede i EU

I EU-kommisjonen har man diskutert klimatoll siden 2008.

– Dette vil komme i EU. Ellers blir konkurransen veldig urettferdig for europeisk industri, som gjennomgår omfattende endringer for å bli klimavennlig, sier Suzana Carp, som leder klimatenketanken Sandbags kontor i Brussel, til NRK.

En rapport fra Sandbag konkluderer med at klimatoll er helt avgjørende for at EU skal nå målet sitt om å bli utslippsfri i 2050.

Klimatoll på importerte varer vil skape et marked for lavutslippsvarer i EU, samtidig som det øker den globale etterspørselen etter slike varer, og bidrar til å ivareta klimaet. Klimatoll er også med på å skape forutsigbarhet for investorer om at karbonprising er her for å bli, og må tas hensyn til i investeringsbeslutninger.

Klimatenketanken Sandbag

– Hvordan tror du en slik toll vil komme til å se ut?

– Den vil ikke rettes mot noen land, men heller mot karbonutslipp per vare. Land med egen karbonprising vil bare måtte betale differensen i karbonskatten i landet varen importeres til, eller ikke i det hele tatt, sier Carp.

Komplisert å innføre

I Verdens handelsorganisasjon (WTO) finnes en generell miljøparagraf som kan gi hjemmel for avvik fra frihandel dersom det gjelder fare for liv og helse for dyr eller mennesker.

Men å faktisk innføre en klimatoll blir en komplisert prosess, fastslår seniorforsker og ekspert på internasjonal handel, Arne Melchior i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– Hvis alle begynner å bruke den i hytt og vær, eller for å beskytte egen industri, så kan det bli kaos. Derfor kan Norge ikke gjøre dette alene – det må bli en internasjonal avtale, advarer forskeren.

Melchior sier det fort vil oppstå en debatt om rike land kan straffe fattige land med en slik toll.

Seniorforsker Arne Melchior i NUPI

Arne Melchior, seniorforsker ved NUPI.

Foto: NUPI

Frykter ikke handelskrig

Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Bård Harstad, sier WTO vil tillate en slik toll, siden det kan argumenteres for at fraværet av CO₂-avgift er en subsidiering som gjør konkurransen urettferdig.

– Men WTO er ikke like relevant lenger. Blant annet takket være USAs og Trumps handelspolitikk, er det nå bilaterale avtaler og forhold som gjelder.

– Hvordan kan land som får en slik toll mot seg komme til å reagere?

– Det kan slå begge veier: En kan bli utsatt for handelssanksjoner i retur, eller det kan motivere til at landet faktisk innfører sin egen karbonskatt så de slipper klimatoll.

I Sandbag mener Carp at handelssanksjoner mot en klimatoll ikke er et tema i denne debatten.

– Klimaendringer er noe som rammer alle land og som alle må forholde seg til. Det vil ganske sikkert være mange land som ønsker dette initiativet fra EU velkommen. Inntektene fra karbontollen kan for eksempel gis tilbake til de minst utviklede landene, sier Carp.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger