EU vil forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2035

I dag legger EU fram sin nye klimapakke. Det ventes blant annet en sluttdato for kjøring av fossile biler i EU. Eksperter tror også at markedet for norsk gass kan forsvinne helt i 2050.

Eksos

FARVEL TIL FOSSILE BILER: EU-landene skal bli klimanøytrale ved hjelp av klimapakken «Fit for 55», ifølge lekkasjer.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Klimapakken «Fit for 55» som legges fram i Brussel i dag, er den største som er lagt fram i EU til nå.

Kommisjonen vil blant annet ha forbud mot salg av bensin- og dieselbiler fra 2035 og skjerpede utslippskrav for fly og skip, ifølge lekkasjer.

Pakken inneholder tiltak EU-kommisjonen mener er nødvendige om medlemslandene skal nå klimamålene om å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990.

Målet er at EU-landene skal bli helt klimanøytrale i 2050.

Norge er forpliktet til å følge reglene gjennom EØS-avtalen.

– EU ønsker felles rammebetingelser i alle land for å sikre effektivitet. Ingen utslipp skal være gratis, sier fagsjef i miljøstiftelsen Zero, Stig Schjølset.

Farvel til fossile biler

Pakken innebærer, ifølge lekkasjer, at vegtransporten skal få et eget europeisk kvotesystem.

Der vil det trolig bli satt et tak for hvor store utslippene fra vegtrafikk i EU kan være.

Fagsjef imiljøstiftelsen Zero, Stig Schjølset

Fagsjef i miljøstiftelsen Zero, Stig Schjølset.

Foto: Zero

Flere internasjonale medier melder at kommisjonen trolig kommer til å foreslå at utslippene fra nye personbiler og varebiler skal reduseres med 65 prosent innen 2030.

Innen 2035 skal utslippene reduseres med 100 prosent.

– EU vil få opp farten i elektrifiseringen av landtransporten. Derfor kommer det både til å komme utslippskrav til nye biler som skal selges, og kanskje en sluttdato for når man kan selge fossilbiler, sier Schjølset.

Dette omtales av mange som slutten for forbrenningsmotoren, med 2035 som det siste året det vil bli solgt nye bensin- og dieselbiler i EU.

I Norge er målet at det ikke skal selges nye utslippsbiler etter 2025.

Arbeidere på Ivar Aasen-feltet i Nordsjøen i 2017.

To arbeidere på helikopterdekket på Ivar Aasen-feltet. Bildet er tatt i 2017.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Vil påvirke norsk sektor

Elin Lerum Boasson, professor ved Universitetet i Oslo og forsker hos Cicero, mener EU går hardt ut med «Fit for 55».

Elin Lerum Boasson

Elin Lerum Boasson, professor ved Universitetet i Oslo og forsker hos Cicero.

Foto: Privat

– Et av forslagene er at land som har lavere mål for utslippsreduksjon enn det EU har, må betale ekstra skatt og toll for salg inn til EU. De prøver å spille tøffe, mener Boasson.

Tiltakspakken består av 12 deler, i tillegg til tidligere vedtatte klimatiltak, som nå revideres.

– Mange av reglene EU har hatt i 15–20 år blir nå strammet inn igjen. Kvoteprisene på utslipp skal opp og det skal være mer trøkk på fornybar energi. EU roper ikke akkurat etter mer norsk olje og gass. Den nye pakken kan få stor innvirkning på flere norske sektorer, sier Boasson.

Polarled kommer inn til Nyhamna

Nyhamna gassanlegg er et stort prosessanlegg for naturgass i Aukra, Møre og Romsdal.

Foto: Lillian Aasheim / Shell

Markedet for norsk gass forsvinner

EU er det største markedet for norsk gass. Den eksporteres i rør til Europa.

– Det som «Fit for 55» handler om, er avkarbonisering av europeisk økonomi, forklarer Schjølset i Zero.

EU roper ikke akkurat etter mer norsk olje og gass.

Elin Lerum Boasson, Cicero-forsker

Målet er at EU-landene skal slutte å bruke gass både i industrien, i husholdningene og i strømproduksjonen.

– Det betyr at innen 2030 tror man rundt 40 av gassen faller bort. Innen 2050 skal markedet for norsk gass i dagens form, være borte, sier Schjølset.

– Hvis Norge skal fortsette å eksportere energi til Europa, må vi eksportere havvind, hydrogen og vannkraft, kanskje gjennom kraftutveksling, og ikke olje og gass som i dag.

Per nå er tiltakspakken kun et forslag fra Europakommisjonen. Nå følger ett til to år med forhandlinger, før tiltakene implementeres i EØS-avtalen.

Boasson sier det tar tid før innstramningene er gjennom «EØS-kvernen».

– Kommisjonen har jobbet med å avdekke hva EU-landene ønsker, men det er fremdeles mye som gjenstår.

SISTE NYTT

Siste nytt