Avstemningen er ment å formalisere veien videre i riksrettsprosessen, og var den første i en prosess som trolig kommer til å ta mange måneder.
Resolusjonen som ble vedtatt åpner for at høringer av personer som er stevnet som vitner i granskingen, skal være offentlige.
Resolusjonen ble vedtatt med 232 mot 196 stemmer. Samtlige republikanere stemte mot. Det gjorde også to av demokratene.
Bad partifellene møte opp
I forkant av avstemningen hadde lederen av Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi bedt alle sine partifeller om å møte opp.
Pelosi har hele tiden ment at det er viktig at høringene går for åpne dører.
– I dag har Representantenes hus tatt et nytt skritt for å etablere prosedyrene for åpne høringer utført av etterretningskomiteen i Representantenes hus, slik at publikum kan se fakta selv, uttalte hun i forkant av avstemmingen.
- Urix forklarer:
Det var ventet at representantene i hovedsak ville dele seg langs partilinjene under avstemningen.
Demokratene har flertall i Representantenes hus, og det var derfor ikke overraskende at resolusjonen ble vedtatt.
Adam Schiff, som leder etterretningskomiteen, sier at Demokratene er klar over konsekvensene av riksrettsprosessen, som nå er formalisert.
– Vi har ingen glede av å ta dette videre. Men vi vil heller ikke kvie oss for å gjøre det, uttalte Schiff i etterkant av avstemmingen ifølge CNN.
- Les også:
– Heksejakt
Bakgrunnen for høringene er beskyldningene mot president Trump om at han skal ha forsøkt å presse Ukraina til å etterforske tidligere visepresident Joe Biden, som er en av favorittene til å bli Demokratenes presidentkandidat i 2020.
Trump selv nekter for å ha gjort noe galt i saken. Rett etter at stemmene var talt opp, tok presidenten til Twitter. Han kaller hele prosessen mot ham for «den største heksejakten i amerikansk historie»
Trumps pressetalskvinne, Stephanie Grisham, reagerte også på nyheten.
– Demokratene velger å sløse bort tid hver dag på den skammelige riksrettsetterforskningen, skriver hun i en uttalelse.
Hun kaller prosessen et forsøk på å ødelegge presidenten, ifølge nyhetsbyrået AFP.
- Les også:
Flere rådgivere skal vitne
Samtidig fortsetter de lukkede høringene i saken. Torsdag var det Tim Morrison som skulle spørres ut.
Morris var Trumps rådgiver i russiske og europeiske saker, men gikk av dagen før torsdagens høring. Han er den første politisk utnevnte medarbeideren i Det hvite hus som vitner i riksrettsgranskingen.
- Se stor oversikt: Dette er hovedaktørene i varslersaken mot Trump
– Jeg ønsker å være tydelig, jeg var ikke bekymret for at noe ulovlig ble diskutert, sa Morrison med henvisning til telefonsamtalen.
Morrison bekreftet i vitnemålet opplysninger som William Taylor, USAs fungerende ambassadør til Ukraina, kom med i sin forklaring forrige uke. Taylor fortalte at han og Morrison har hatt flere telefonsamtaler, der de diskuterte bekymringer knyttet til Trump-administrasjonens Ukraina-tilnærming.
Taylor mente at president Trumps personlige advokat Rudy Giuliani sammen med noen allierte opererte på siden av USAs utenriksdepartement og nasjonale sikkerhetsråd, og førte en egen Ukraina-politikk.
Bakgrunnen var at Trump ønsket at Ukraina skulle etterforske tidligere visepresident Joe Biden og hans sønn Hunter, som hadde styreverv for det ukrainske gasselskapet Burisma. Biden kan bli Trumps motstander ved presidentvalget i 2020.
Taylors oppfatning var at Trump personlig beordret å holde tilbake finansiell militærhjelp hvis ikke den ukrainske presidenten kunngjorde at Ukraina ville etterforske Biden-familien.
Bolton også inn på vitneteppet?
Tim Morrison regnes som en hauk i sikkerhetspolitikken og har tidligere vært sentral i Republikanernes partiapparat.
Han samarbeidet tett med John Bolton, som for kort tid siden trakk seg som Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver. Han er ønsket som vitne i høringen.
Også Bolton skal ha vært urolig over sammenblandingen mellom landets og presidentens egne interesser når det gjaldt Ukraina.
Det er Representantens hus som står for etterforskningen i en riksrettsprosess, mens det er Senatet som kommer med kjennelse. I Senatet har Republikanerne et knapt flertall.
For tredje gang i historien er det nå startet en prosess for å stille en amerikansk president for riksrett.
