Russland vil flytte grenser i Østersjøen. Bare et skremmeskudd?

Fakta finnes i dokumentet som er datert 21. mai 2024: Russland bør foreta ensidige grenseendringer rundt noen øyer i Finskebukta og i havområdet utenfor Kaliningrad-eksklaven og Litauen.

Dokumentet ble snappet opp av både russiske og finske medier, før det ble fjernet fra det russiske forsvarsdepartementets sider onsdag ettermiddag.

Da hadde allerede det russiske nyhetsbyrået Tass, med det de beskriver som en militær-diplomatisk kilde, skrevet at det ikke er planer om å foreta grenseendringer.

Men da hadde man trolig også oppnådd det man ønsket fra russisk side: Å skape uro og frykt, for at den fra før spente situasjonen i Østersjøen-området kunne utvikle seg til full konflikt mellom Nato og Russland.

Hva vil russerne?

I dokumentet som det russiske forsvarsdepartementet har sendt ut, står det at de geografiske oppmålingene som de daværende sovjetiske myndigheter i gjorde i 1985, ikke fullt ut korresponderer med dagens koordinater.

Mer detaljert om hva dette vil innebære i praksis, viser dokumentet ikke.

For grensen mot Finland dreier det seg om områdene rundt noen øyer som landet i 1940 måtte overlate til Russland, etter det som vi i dag kjenner som Vinterkrigen.

Den gangen gikk Sovjetunionen til angrep på Finland fordi de krevde nettopp grenseendringer, for bedre å sikre landets nest største by, som da het Leningrad.

Hele den finske befolkningen, blant annet på den største øya Suursaari/Gogland, ble evakuert til Finland. Dette i likhet med befolkningen i de andre områdene som finnene den gangen måtte overlate til Russland, for å bevare landets selvstendighet.

Nettopp det som skjedde i 1939 og 1940 får fram bitre minner hos finnene.

Ikke minst hos etterkommerne til de mer enn 400.000 som måtte forlate sine hjem etter det sovjetiske angrepet.

Og Gogland, som Suursaari nå heter på russisk, ligger ikke lenger unna enn at den er synlig fra den store finske havnebyen Kotka.

Litauiske myndigheter: Nato orientert

Også i for grensen mot Litauen er det uklart hva de russiske kravene vil ha å si i praksis.

Men grensen i Østersjøen går svært nært landets viktigste havneby Klaipeda, og en ensidig russisk utvidelse av grensen til havs, kan skape problemer for skipstrafikken i området.

President Gitanas Nauseda sier han ser på det som nå skjer som en del av en større kampanje fra Russland mot Nato, og at landets ambassadør til forsvarsalliansen har orientert de andre medlemmene om innholdet i det russiske utspillet.

Finnene er urolige

Meldingene om at Russland ensidig planlegger å utvide grensene til havs, har naturlig nok skapt sterke reaksjoner i Finland.

I Riksdagen har både utenrikskomiteen og forsvarskomiteen hatt møter om saken.

Men på politisk hold maner man nå til forsiktighet og ro, for ikke ytterligere å tilspisse situasjonen.

«Finland kommer til respondere slik vi alltid gjør: rolig, fornuftig og basert på fakta» skriver president Aleksander Stubb på sin x-konto.

– Vi er ikke urolige sa statsminister Petteri Orpo på en pressekonferanse onsdag ettermiddag.

Men når hele den politiske eliten og alle medier vier saken så stor oppmerksomhet, så er det et eksempel på at de tar det russiske utspillet på alvor.

Svært spent forhold

Fra å ha vært sett på som et land Russland har kunnet samarbeide pragmatisk med, er Finland nå blitt en av de viktigste skyteskivene for russisk utenrikspolitikk.

Finland tok etter den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina 24. februar 2022 et strategisk valg og søkte om medlemskap i forsvarsalliansen Nato.

Det store flertallet av finnene så på den russiske presidenten Vladimir Putins retorikk om at han ville «beskytte» russere også utenfor Russlands grenser, som en reell trussel.

Det bor nærmere 100.000 personer med russisk som morsmål i Finland, rundt 1/3 av disse er russiske statsborgere.

Fra 4. april 2023 var Finland Nato-medlem, og Russland svarte raskt at de ville komme med mottiltak, selv om president Putin tidligere hadde sagt at medlemskapet i seg selv ikke var noen trussel.

Nytt forsøk på hybrid krigføring?

Seinhøstes 2023 lot Russland hundrevis av flyktninger slippe fram til grensen, i det som finske myndigheter så på som et mottiltak - en slags hybrid krigføring for å framprovosere uro og usikkerhet hos motparten.

Det som skjer nå, med kravet om grenseendringer, kan være noe av det samme. Den hybride krigføringen flyttes ut i havet, der situasjonen fra før er spent.

Både fly- og båttrafikk til den russiske Kaliningrad-eksklaven går via Finskebukta og Østersjøen, etter at EU har stengt all russisk flytrafikk over sitt territorium.

Finland har relativt begrensede ressurser til å forsvare sine grenser til havs. Det er uklart om landet etter det siste russiske utspillet vil be om hjelp fra Nato til å overvåke sine grenser i Østersjøen.

Uansett; med det som nå har skjedd, rettes søkelyset mot en potensiell farlig situasjon som lenge har vært under oppseiling i Østersjøen. Dette området som for få år siden ble sett på som et «fredens hav», og et eksempel til etterfølgelse for andre deler av verden.