Både Finland og Arvi er hundre år

Når han ser tilbake er det Vinterkrigen han husker best.

– Det var det verste, forteller han til NRK.

100-åringen bor alene i en liten leilighet i en industriby ikke langt fra Tammerfors. Han er et speilbilde av vårt østlige nabolands dramatiske historie.

Han ble født i den lille bygden Metsäpirtti ved Ladogasjøen på Karelska neset, bare vel 50 kilometer nord for byen som i dag heter St. Petersburg. I 1917 het den Petrograd og var hovedstad i Tsar-Russland, som også Finland var en del av.

Borgerkrig

Men før Arvi Hämäläinen hadde fylt et år, så hadde Finland erklærte seg selvstendig, nærmere bestemt 6. desember 1917, og ble kastet ut i borgerkrig.

– Det var en blodig krig, slik som borgerkriger ofte er, sier Arvi Hämäläinen med en alvorlig mine.

Han husker selvfølgelig ikke selv noe fra kampene mellom de hvite og røde våren 1918, en konflikt som drepte 36.000 mennesker, og der de røde kommunistene tapte.

Fem av seks døde tilhørte også den tapende røde siden. Mange av dem ble henrettet uten lov og dom, eller de sultet i hjel i fangeleirer.

– Min far fortalte at han selv hadde sett det som hadde skjedd, et sted de bare kalte for «Dødens dal,» ikke langt fra der hvor vi bodde, forteller Arvi Hämäläinen.

– Min mor fortalte at det var noen røde soldater som ville hente hennes far, altså min bestefar. Men noen lokale husmenn gikk god for ham og de lot ham være.

Fiske i Ladoga

– Det var fisken som ga oss penger. Vi fisket først og fremst laks som vi solgte i Viborg, Karelens hovedstad.

– Min far druknet en gang de ble overrasket av uvær. Alle de tre som var ombord i båten omkom. Slik var livet som fisker på Ladogasjøen. Uforutsigbart.

Ingen trodde krigen ville komme

I 1938 startet Arvi Hämäläinen på underoffisersskolen i Kekisalmi/Keksholm, den største byen på østsiden av det Karelska neset.

– Men ingen av oss trodde at det skulle bli krig. Den kom som lyn fra klar himmel, sier Arvi Hämäläinen.

Den 30. november 1939 gikk Sovjetunionen til angrep på Finland. Det som vi i dag kjenner som Vinterkrigen var i gang.

Se NRKs program fra 1989 om Vinterkrigen

– Vinterkrigen var grusom

– Det var en forferdelig krig. Vi ble skutt på hver eneste dag sier Arvi Hämäläinen, som sammen med sine kamerater holdt en forsvarslinje ved Taipale-elven ikke så langt fra hjemplassen.

– Var det en dag som var verre enn de andre?

– Nei, alle dagene var like ille, sier Arvi Hämäläinen. Men det handlet om å «ødelegge eller bli ødelagt». Men jeg sover godt om natten og tenker ikke så mye på det, sier han med et smil.

Krigen var ikke over for Arvi Hämäläinen, selv om Vinterkrigen tok slutt 13. mars 1940 og Finland måtte oppgi hele det karelske neset og hjemplassen til Arvi.

Selv fortsatte han utdannelsen som artillerioffiser. Mange trodde det ville bli krig igjen.

Krigens traumer

22. juni 1941 gikk Tyskland til angrep på Sovjetunionen, og noen dager seinere fulgte Finland etter, offisielt for å ta tilbake det som var tapt under Vinterkrigen.

Arvi Hämäläinen kjempet seg tilbake til hjemplassen Metsäpirtti i 1941. Husene stod slik som finnene hadde forlatt dem et og et halvt år tidligere.

– Fortsettelseskrigen var stort sett en skyttergravskrig, sier Arvi Hämäläinen. Den var ikke så ille, før kampene startet på nytt i juni 1944, og vi måtte trekke oss tilbake.

Store deler av Karelen og Metsäpirtti var da tapt for alltid.

Se NRKs program fra 1990 om konsekvensene av Vinterkrigen

Veteranånden lever videre

Etter andre verdenskrig måtte Arvi Hämäläinen starte livet helt på nytt, sammen med 400.000 finnere som ble tvunget til å forlate de områdene som nå formelt var avstått til Sovjetunionen.

Men Arvi Hämäläinen kom seg videre. Han valgte å satse på en karriere som skredder.

– Jeg spesialiserte meg på brudekjoler og festkjoler og fikk etter hvert et ganske godt rykte her i Valkeakoski, sier Arvi Hämäläinen.

Datteren Tuija ble født i 1951. Hun har i mange år bodd i Tyskland, sammen med sin norske mann. Arvi Hämäläinens kone Aune døde for 20 år siden, og selv sluttet han med å sy kjoler da han var 85.

Presidenten: – Godt humør er viktig

Den finske presidenten hyller 100-åringen.

– En mann som Arvi Hämäläinen har lagt ned et svært verdifullt og uvurderlig arbeid som vi framtidige finske generasjoner kan nyte godt av, sier Finlands president Sauli Niinistö til NRK.

Og han er et godt eksempel på den livskraft som de 400.000 karelerne tok med seg da de skulle etablere seg på nytt, mener presidenten.

– Ikke minst har de med sitt gode humør og humor tilført oss andre kanskje litt trauste finner noe positivt sier, president Niinistö, som selv nå er gift med en kvinne som har røtter i Karelen.