Uttalelsen kommer etter et uvanlig møte i den russiske hovedstaden.
Uvanlig fordi det er sjelden USAs sender sine forhandlere til Russland for å snakke om en konflikt i et tredjeland.
Men president Joe Biden har dårlig tid. Ifølge en avtale USA inngikk med Taliban i fjor, skal alle utenlandske styrker være ute av Afghanistan innen 1. mai.
Den avtalen forutsatte at den afghanske regjeringen og Taliban er i stand til å komme fram til en endelig fredsavtale.
Det haster. Det er utsendingene fra Russland, USA, Kina og Pakistan enige om.
– Vi oppfordrer innstendig deltakerne i de afghanske forhandlingene om å starte diskusjonen rundt de fundamentale spørsmålene for å løse konflikten umiddelbart, heter det i en felles uttalelse.
Våpenhvile og en stabil, inkluderende regjering blir nevnt spesielt.
De fire landene støtter ikke gjenoppretting av et islamsk emirat etter modell fra Taliban-styret fra 1996 til 2001.
Forhandlinger på sparebluss
Forhandlingene mellom Taliban og regjeringssiden går for tiden svært dårlig.
Samtalene som startet 12. september i fjor blir stadig avbrutt.
De startet opp igjen i slutten av februar, men fortsatt er ikke partene enige om agendaen.
Regjeringens forhandlere vil gjerne snakke om nedtrapping av volden med sikte på en våpenhvile. Det er ikke Taliban interessert i.
Fra USA har begge partene mottatt et detaljert utkast til en fredsavtale. Men det inneholder punkter som verken regjeringen eller Taliban vil akseptere.
- Mer om USAs forslag her:
Taliban trapper opp
Taliban er ifølge Reuters i full gang med å verve soldater og å bygge opp lagre av mat til en våroffensiv.
– Volden fra Taliban har vært mye kraftigere enn vanlig for sesongen, sier øverstkommanderende for Natos styrker i Afghanistan, general Scott Miller til Reuters.
Bidens regjering har ikke utelukket at USA trekker seg ut uansett. Men i går sa USAs president at det vil bli «tøft» å trekke ut styrkene før 1. mai.
Taliban har i tråd med avtalen med USA latt være å angripe de rundt 11.000 utenlandske soldatene i landet.
Men hver eneste dag kommer det rapporter om angrep på afghanske sikkerhetsstyrker og sivile.
I dag ble et militært helikopter med ni mennesker om bord skudd ned i Mardan Wardak-provinsen sørvest for hovedstaden Kabul. Alle om bord døde, ifølge forsvarsdepartementet.
Derfor bryr Russland seg
Russland er engstelig for sammenbrudd og en mer omfattende borgerkrig i landet dersom USA og Nato trekker seg ut.
Det kan åpne for at IS og andre islamistiske bevegelser med forbindelse til tidligere sovjetrepublikker i Sentral-Asia styrker sin stilling.
Samtidig støtter den russiske ledelsen avtalen om tilbaketrekking.
President Putins spesialutsending til Afghanistan, Zamir Kabulov, har fortsatt å holde tett kontakt med Taliban etter at han sluttet som ambassadør i landet.
Taliban har full kontroll i vel 18 prosent av distriktene og kjemper om kontrollen i 46 prosent av landets distrikter.
De er på offensiven, og har i motsetning til IS og Al Qaida ikke som mål å drive islamistisk revolusjon i andre land.
Kontakten med Taliban irriterer regjeringen i Kabul. Likevel deltok lederen i Rådet for nasjonal forsoning, Abdullah Abdullah, på møtet i Moskva.
Ledelsen i Kreml heller ikke noe imot å spille en større rolle i internasjonalt diplomati.
Nå har USA dårlig tid av innenrikspolitiske grunner. Det har i det minste ført til at alle forhandlerne sa ja til å møtes i Moskva, også USAs Zalmay Khalilzad.
Hvis amerikanerne trekker seg ut, kan det åpne for et tettere samarbeid med Kina og Pakistan i Afghanistan.
Ingen av disse landene ønsker å fylle et eventuelt militært tomrom etter USA.
- LES MER:
- LES OGSÅ: