Afghanistan: Finnes ingen gode alternativer for USA og Nato

– Vi må finne den rette balansen mellom å ikke bli der lenger enn nødvendig samtidig med at vi ikke drar for tidlig, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg i går.

Spørsmålet gjaldt om Nato holder fast ved planene om at alle utenlandske soldater skal være ute innen 1. mai.

Svaret var egentlig at Nato ikke har bestemt seg.

USA må bestemme seg

Nato har nå rundt 10.000 soldater i Afghanistan. 2500 av dem er amerikanske. Alliansen er også helt avhengig av amerikansk luftstøtte, transport og etterretning.

Derfor er det avgjørende hva USA bestemmer seg for.

Vil president Biden holde fast ved avtalen om tilbaketrekking som Trumps regjering undertegnet med Taliban i februar i fjor?

Eller bestemmer USA seg for å bli, med fare for at hele Nato blir hengende fast i en krig ingen ser slutten på?

Avtalen mellom USA og Taliban ble inngått uten at noen av de andre Nato-landene deltok i forhandlingene.

President Biden selv har ikke sagt mye. I en lengre artikkel om utenrikspolitikken i Foreign Affairs får vi vite at han vil bringe «det store flertallet» av soldater hjem fra krigene i Afghanistan og Midtøsten. Det er alt.

Drodlemøte i Det hvite hus

USAs forsvarsminister Lloyd Austin er under press når han treffer sine europeiske kolleger til digitalt forsvarsministermøte onsdag og torsdag.

Tysklands utenriksminister Heiko Maas sa lørdag at det tyske militære nærværet i Afghanistan bør forlenges, som en del av Nato.

Tyskland har nå 1100 soldater i landet, og deres mandat strekker seg ut mars. Til sammenligning har Norge rundt 100 soldater igjen.

Fredag møttes Det nasjonale sikkerhetsrådet i Det hvite hus for å rådslå. Dette er dilemmaet:

• Hvis USA trekker seg ut som avtalt, forsvinner mye av presset på Taliban. Det har vært minimal framgang i fredsdrøftingene mellom Taliban og regjeringen i Afghanistan til nå. Mye tyder på at Taliban bare haler ut tiden. Dersom alle utenlandske styrker er ute, vil Taliban utgjøre en større militær trussel og dermed stå sterkere ved forhandlingsbordet.
• Hvis USA ikke trekker seg ut som avtalt, vil Taliban ganske sikkert gjenoppta full krigføring, også mot amerikanske styrker. Det vil koste USA en ukjent ekstra mengde dollar og liv. Det vil også torpedere mulighetene for en snarlig fredsavtale.

Det er ikke kjent om USAs sikkerhetsråd landet på en konkret anbefaling til presidenten.

Taliban er styrket

– Vår beskjed til Natos ministermøte er at en fortsettelse av okkupasjon og krig hverken er i deres interesse, eller deres eller vårt folks interesse, uttalte Taliban sist lørdag.

For dem vil det blir oppfattet som en enorm seier hvis alle utenlandske soldater forsvinner.

Mye tyder på at Taliban nå føler seg ovenpå.

USA har trukket ut mesteparten av sine soldater. I avtalen med USA ga Taliban ingen lett målbare løfter som gjør at USA stanser tilbaketrekkingen hvis de brytes.

Men de må forhandle med regjeringen om fred og ikke tillate ekstremister å bruke landet som plattform for angrep på andre land.

Taliban har i fredsforhandlingene aldri godtatt at landet skal være et demokrati basert på valg.

De ønsker seg et emirat som styres på tradisjonelt afghansk vis, basert på rådslaging mellom klaner.

De fire kvinnene som deltar i forhandlingene med Taliban er også engstelige for at deres rettigheter vil blir forhandlet vekk underveis.

Gjør narr av det internasjonale samfunnet

Ahmed Rashid er en pakistansk journalist som skrev bok om Taliban før angrepet på USA 11. september 2001. Siden har han fulgt Afghanistan nøye.

– Taliban gjør narr av samtalepartnerne sine, som inkluderer amerikanerne, Nato og andre. De drar på en stor rundtur til Russland, Pakistan, Turkmenistan og Iran og later som om de representerer en legitim regjering, sier Rashid til Radio Free Europe/RL.

Forhandlingene mellom Taliban og den afghanske regjeringen ble satt på pause etter et kort møte i begynnelsen av januar. Begge parter ville vente til en ny amerikansk regjering var på plass.

Men flere av Talibans forhandlere fortsatte å reise etter at Biden var tatt i ed.

Mens de var i Moskva og Teheran, satt forhandlere fra den afghanske regjeringen og ventet i Qatars hovedstad, Doha.

– Landet trues av borgerkrig og sammenbrudd hvis de internasjonale styrkene drar før freden er sikret, sier Mohammad Amin Ahmadi til afghanske Tolo News.

Han er en av regjeringens forhandlere og kom nylig hjem fra Doha.

Trolig ingen avklaring nå

Natos generalsekretær ville ikke bekrefte at det blir en avklaring om tilbaketrekking på forsvarsministermøtet.

– Vi kan konsultere utenom dette møtet også. Vi vil ta beslutningen på et riktig tidspunkt, sa Jens Stoltenberg.

Han minnet om at flertallet av Natos soldater i Afghanistan nå er fra Europa, ikke USA.

Likevel er det klart at USA må ha bestemt seg før Nato kan bestemme seg.

Han sa også at Taliban må redusere voldsbruken, vise vilje til å «forhandle i god tro» og til å leve opp til forpliktelsen om ikke å støtte terrorgrupper i Afghanistan.

Ifølge en rapport lagt fram i FNs sikkerhetsråd i fjor sommer, har det såkalte Haqqani-nettverket innenfor Taliban fortsatt å holde tett kontakt med Al Qaida.

Taliban beskrev i en uttalelse rapporten som «usann».

• Les også: – Taliban er våre brødre
• Les også: 20 år i Afghanistan: – Det var riktig å gå til krig med USA
• Les også: Afghanistan er en hard nøtt for Biden