Vedtaket er signert Machar selv. Hans politiske parti skal nå etablere en militær fløy som skal drive geriljakrig i Sør-Sudan.
Han kommer trolig til å knytte til seg lokale militsgrupper og deserterte soldater fra regjeringshæren. Riek Machar kommer med noe som kan likne er formell krigserklæring der det står at hans bevegelse nå reorganiseres så det «kan føre en folkelig væpnet motstand» mot regjeringen.
De første kampene er allerede i gang. Regjeringshæren gikk tirsdag til angrep på en av geriljaens baser i Bentiu, nord i landet. President Salva Kiir har nå bedt regjeringen i Khartoum om å stanse Riek Machars planer om å bygge opp en hær fra nabolandet.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Sex som våpen
Riek Machar's bevegelse skriver i sitt vedtak at han går til væpnet kamp mot «det autoritære og facistiske regimet til president Salva Kiir». Riek Machar beskylder presidenten for å stå bak voldtekter som militær metode, korrupsjon og et drapsforsøk på seg selv.
Salva Kiir skal ha brukt seksuelle misbruk som militær metode. Kvinner er blitt voldtatt, unge gutter er blitt kastrert. Machar, som er nuer, beskylder Kiir, som er dinka, for rasisme. Han har bare angrepet nuer-soldater.
I vedtaket minner Riek Machar om at den fredsavtalen som ble inngått forutsetter at han selv er med, som visepresident. Han ber om at avtalene blir holdt, til tross for at han erklærer krig mot den han eventuelt skal regjere sammen med.
Han ber samtidig FN sende flere enn de 12.000 soldatene som utgjør fredsstyrken. De må sikre Juba. Hvor han selv skal oppholde seg framover, sier han ingen ting om. Blir det et sted i «nuer-land» i Sør-Sudan? Eller blir han en krigsherre med adresse Khartoum. Det vil i så fall destabilisere forholdet mellom Sudan og Sør-Sudan. Hans hensikt med å bygge opp en hær er å tilby folket «fred, frihet, demokrati og en rettssikkerhet».
Flere krigere
Samtidig har en annen opposisjonspolitiker bestemt seg for å nedkjempe regjeringen militært. Lam Akol var utenriksminister i Khartoum, i den samarbeidsregjering sør og nord etablerte etter fredsavtalen i 2005.
Akol opprettet i helgen National Democratic Movement og proklamerte samtidig at han skal styrte regjering, «med alle midler». Han tar sikte på å samarbeide med Riek Machars styrker.
«Legg fram en plan»
Riek Machar rømte fra Juba i sommer etter at sikkerhetsstyrkene til Salva Kiir og ham selv braket sammen. 300 soldater ble drept, og Riek Machar rømte. Han gjemte seg utenfor Juba, men ble oppdaget. Regjeringsstyrkene forsøkte å ta livet av ham. Under skjul fikk han besøk av den norske toppdiplomaten og spesialutsetningen til Sør-Sudan, Jens Petter Kjemprud.
- LES:
- LES:
Diplomaten ba ham dra tilbake til kontoret for å fortsette arbeidet med forsoning. «Dra tilbake til Juba, og legg fram en plan for hva du vil skal skje». Men Riek Machar hadde ingen politiske planer, for andre enn seg selv.
Artikkelen fortsetter under bildet
Krigsherren Machar
Etter møtet med Kjemprud dro Riek Machar til Kinshasa i Kongo, for deretter å fly videre til Khartoum, angivelig for medisinsk behandling. Der samlet han politbyrået i helgen.
Vedtaket er full av anklager mot Salva Kiir, hans erkefiende. Salva Kiir ble president etter at frigjøringslederen John Garang døde i en helikopterulykke i 2005. Men Garangs familie har ikke støttet Kiir.
Blant dem som deltok på Riek Machars politbyråmøte i helgen er Garangs sønn, Mabior Garang. I politbyrået sitter også «kamerat Angelina Teny», hun er en av Machars koner og leder av sikkerhetskomiteen i partiet.
LES OGSÅ:
Hvem finansierer krigen?
Selv skal han opprette en hær, trolig bygget på militser i Sør-Sudan og deserterte soldater fra regjeringshæren. Hvordan den skal finansieres sier han intet om, men det er kjent at regimet i Sudan har støttet militser over grensa.
Og Riek er en gammel kjenning. Da han på nittitallet brøt med John Garang og laget sin egen nuer-milits, havnet han etter en tid i Khartoum som minister for den regjering som han hadde vært i krig med.
Sjarmtrollet Riek
Da fredsvindene blåste over Sør-Sudan, forsonte han seg med John Garang og ble tatt i nåde, til tross for at han sto ansvarlig for en massakre på tre tusen sivile. Machar ble visepresident i 2005. Ved presidentens kontor bygget han opp en parallell administrasjon, bare med nuere.
Som en karismatisk og utadvendt politiker ble han populær. Han reiste rundt og løste etniske konflikter. Riek Machar var en energisk og arbeidsom visepresident. Jeg observerte ham på nært hold da jeg arbeidet for FN ved presidentens kontor fra 2006 til 2008. Da var Riek Machar på toppen av sin karriere og ble vel ansett av verdenssamfunnet.
Likevel ble han avsatt i 2013, på et tidspunkt hvor han erklærte at han ville stille som kandidat til presidentvalget. Et halvt år etter, desember 2013, brøt det ut uroligheter ved et våpendepot i hovedstaden Juba, og Riek Machar ble beskyldt for å stå bak et kuppforsøk.
Han rømte byen, og dukket siden opp i Addis Abeba, ved et forhandlingsbord. Det internasjonale samfunn trakk både han og Salva Kiir til noen fredsforhandlinger ingen av dem var interessert i. Hæren i landet var gått i oppløsning, Riek Machar hadde dratt avgårde med halvparten av styrkene. Fred var ikke hans vei til makten.
De gode hjelperne
«Troikaen» Norge, USA og Storbritannia presset på. Salva Kiir undertegnet til slutt, men med forbehold. Samlingsregjeringen som ble etablert ble ledet av Salva Kiir, men før Riek Machar var kommet til å Juba for å bli visepresident, igjen, vedtok Salva Kiir å dele opp landet i 28 delstater; et grep som ville sikre ham større innflytelse for dinkaene og seg selv.
I sommer braket det løs igjen, med skyteepisoder mellom presidentens og visepresidentens sikkerhetsstyrker. Igjen var Riek Machar på flukt, og det har han vært siden.
Tomm Kristiansen jobbet for FN på presidentens kontor fra 2006 til 2008.
