Hopp til innhold

Stanser hjelpearbeid i Ukraina: – Vi kan ikke hjelpe i bomberegn

Både Flyktninghjelpen og Røde Kors måtte stanse hjelpearbeidet i Ukraina etter voldsomme russiske missilangrep. President Putin lover at mer kommer.

En bilfører forlater sin brennende bil etter at russiske raketter slo ned i hovedstaden Kyiv på morgen 10. oktober.

En bilfører forlater sin brennende bil etter at russiske raketter slo ned i hovedstaden Kyiv på morgen 10. oktober.

Foto: GLEB GARANICH / Reuters

Mandag morgen ble det gjennomført mer enn 75 rakettangrep mot sivile mål i Ukraina i seks byer, ifølge det ukrainske forsvarsdepartementet.

Angrepene skjedde mens tusener av sivile var på vei til jobb og skole.

Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko skriver på meldingstjenesten Telegram at 45 boligbygninger, tre skoler, en barnehage, seks kulturelle institusjoner og fem helseinstitusjoner ble truffet av rakettene.

Så langt er det bekreftet at 11 mennesker har mistet livet, fem av dem i angrepene mot hovedstaden Kyiv. 64 personer er registrert som såret, ifølge de ukrainske myndighetene.

Regn av bomber og granater

Flere nødhjelpsorganisasjoner måtte avbryte arbeidet sitt da rakettene startet å komme. Blant dem er Det internasjonale Røde Kors og den norske Flyktninghjelpen.

Vi kan ikke drive hjelpearbeid i regn av bomber og granater, sier Flyktninghjelpens leder Jan Egeland til NRK.

Flyktninghjelpen har 150 hjelpearbeidere i byene som ble bombet i morges.

De sitter nå i bomberom med sine familier, men Jan Egeland sier at hjelpearbeidet vil bli gjenopptatt så snart det blir ansett som trygt.

Flyktninghjelpen driver hjelpearbeid rettet mot rundt en halv million ukrainere. Mange steder mangler folk både mat, vann og strøm, og forholdene er ekstreme for sivilbefolkningen.

– Frykter ny strøm av flyktninger

I øst er det mange eldre, uføre og pensjonister. De kan ikke, eller vil ikke, flytte på seg. Uten den hjelpen vi driver, vil det bli ulevelig mange steder. Det blir sult, død og elendighet hvis ikke partene forstår at vi må la hjelpearbeidet gå uhindret, sier Egeland.

Egeland frykter at dersom bombingen fortsetter, vil det komme en enda større flyktningstrøm, og at de som er vendt tilbake til sine hjem, igjen vil måtte flykte vestover.

Krigen har allerede ført til Europas største flyktningstrøm siden andre verdenskrig. 7 millioner har flyktet fra landet, nær like mange er flyktninger i eget land.

Jan Egeland, NRC

Jan Egeland i Flyktninghjelpen var i Lviv i april i år. Selv byen helt vest i Ukraina er merket av krigens gang.

Sier angrepene var svar

I en TV-sendt tale klokka 12 bekreftet Russlands president Vladimir Putin at angrepene var en villet handling:

– I dag tidlig, etter planen til militære styresmakter, ble det gjennomført angrep med langtrekkende raketter mot energi-, forsvar- og kommunikasjonsanlegg.

Han sa angrepene var svar på det han kalte «ukrainske terrorhandlinger».

Samtidig truet Putin med flere angrep mot ukrainske mål.

– Det var ikke mulig å la de ukrainske truslene gå ubesvart. Svarene fra russisk side kommer til å bli harde, og tilsvare trusselen fra ukrainsk side, sa han i talen.

Det russiske forsvarsdepartementet hevder at alle målene som ble satt, ble truffet.

Ukrainsk etterretning sier ifølge Reuters at rakettangrepene har vært planlagt siden starten av oktober.

Ny flyalarm

Ved 14-tiden gikk flyalarmen på nytt i hovedstadsområdet.

– Ooooog nok en gang går flyalarmen i Kyiv. Missildagen fortsetter, skrev Kyiv Independent-korrespondent Illia Ponomarenko på Twitter klokken 14.15 mandag.

Ukrainere måtte søke tilflukt i bomberom og metrostasjoner under dagens angrep. Der fordrev de tiden med synging.

Møte i Russlands sikkerhetsråd

Rett etter Putins tale begynte et møte i Russlands sikkerhetsråd.

Nestlederen i rådet, tidligere statsminister og president Dmitrij Medvedev, sier at angrepene i dag kun er «første episode».

Møter i sikkerhetsrådet avholdes ukentlig. Men dette møtet kommer bare få dager etter at et ukrainsk angrep forårsaket store ødeleggelser på broen mellom Krim-halvøya og det russiske fastlandet på lørdag.

Mange mener nå at Russland står ved et strategisk vendepunkt i krigen.

Ukrainske styrker har bare siden starten av oktober gjenerobret mer en 2400 kvadratkilometer i Kherson, sør i landet.

Les også: Ei bye av kritikk har treft Putin-regimet

Russlands president Vladimir Putin.
Russlands president Vladimir Putin.

Belarus utplasserer felles styrker

Presidenten i Belarus, Aleksandr Lukasjenko, sier at Belarus og Russland vil utplassere felles militære grensetropper.

Det er foreløpig ukjent hva disse soldatene skal gjøre, og hvor mange det er snakk om.

Utplasseringen kommer ifølge Lukasjenko som svar på «en forverring av spenningen ved landets vestlige grenser». Det skriver Reuters, som siterer det statlige belarusiske nyhetsbyrået Belta.

Lukasjenko skal i møte med landets militære ledere ha påstått at «belarusiske radikale» trenes opp i Ukraina, Polen, Litauen til å gjennomføre sabotasjeaksjoner, terrorangrep og mytteri. Han hevdet også at Ukraina er rede til å angripe Belarus.

Det har vært en rekke sabotasjeaksjoner på transportnettet i Belarus, som har gjort det vanskeligere for Russland å frakte mat, ammunisjon og utstyr inn til russiske soldater i Ukraina.

Det er også mobilisert kraftig blant Lukasjenkos motstandere mot at hviterussiske soldater dras inn i krigen, blant annet ved å ta til motmæle mot den statlige propagandaen og henvende seg direkte til soldatenes familier.

Russiske styrker brukte Belarus som mellomstasjon før invasjonen i februar. Presidenten har også uttalt at landet kan ta imot russiske atomvåpen.

I ettermiddag fraråder Polen sine borgere om å reise til Belarus. Polske myndigheter ber også de som er der reise fra landet, ifølge Reuters.

Innbyggere i den ukrainske byen Dnipro ser på krateret som en russisk rakett forårsaket i angrep morgenen 10. oktober 2022.

Innbyggere i den ukrainske byen Dnipro ser på krateret som en russisk rakett forårsaket i angrep morgenen 10. oktober 2022.

Foto: DIMITAR DILKOFF / AFP

Macron: Tydelig endring av krigen

Frankrikes president Emmanuel Macron sier mandagens voldsomme russiske bombeangrep representerer en endring i hvordan krigen blir ført på.

– De overlagte angrepene fra Russland over hele det ukrainske territoriet og mot sivile, er en tydelig endring av krigen, sa Macron til journalister under et besøk i Mayenne i Frankrike i dag.

Ifølge AFP varslet Macron at han vil samle sine diplomatiske og militære rådgivere så snart han er tilbake i Paris.

Flere land slutter seg til fordømmelsen av dagens angrep.

  • – Dette er et uakseptabelt angrep mot sivile, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
  • – Dette viser Putins svakhet, ikke styrke, skriver Storbritannias utenriksminister James Cleverly på Twitter.
  • – Dette demonstrerer igjen den totale brutaliteten i Putins ulovlige krig mot det ukrainske folket, sier USAs president Joe Biden og lover at handlingene får konsekvenser.
  • – Bombingen av byer og sivile er en barbarisk handling og en krigsforbrytelse. Vi står ved deres side, Ukraina! skriver den polske utenriksministeren Zbigniew Rau.
  • – Vi er bekymret for at dette eskalerer konflikten enda mer. Krigshandlingene må stanses og partene må forsøke å finne en vei til dialog og diplomti. Vi er rede til å støtte alle forsøk, sier den indiske utenriksministeren Subrahmanyam Jaishankar.
  • – Slike handlinger hører ikke hjemme i det 21. århundret. Jeg fordømmer dem på sterkest mulig måte, skriver EUs utenrikssjef Josep Borrell på Twitter.
  • – Dette fører til nok en uakseptabel eskalering av krigen, og som alltid er det sivile som betaler den høyeste prisen, sier FNs generalsekretær António Guterres.
Demonstrasjon mot Russland og president Vladimir Putin i Tbilisi i nabolandet Georgia 10.10.2022.

Ukrainere som har flyktet til nabolandet Georgia arrangerte en demonstrasjon mot Russland og president Vladimir Putin i Tbilisi mandag kveld.

Foto: VANO SHLAMOV / AFP

Møte i kveld mandag kveld

Klokken 21 skal FNs hovedforsamling diskutere Russlands tvangsinnlemmelse av de fire ukrainske regionene, Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja.

Medlemslandene skal også stemme over en resolusjon som erklærer innlemmelsen som ulovlig, det samme med de ufrie folkeavstemningene i forkant. Og at verken tvangsinnlemmelsen eller de russisk arrangerte folkeavstemningene er gyldige etter internasjonal lov. De ber også medlemslandene avstå fra å anerkjenne dem.

Da FNs sikkerhetsråd for vel en uke siden diskuterte det samme, brukte Russland vetoretten til stanse en formell fordømmelse fra rådet.

I hovedforsamlingen har alle 193 land en stemme hver, og ingen kan nedlegge veto.

Russland har allerede tatt avstand fra den foreslåtte resolusjonsteksten, i et brev sendt til FN-delegasjonene. Den russiske ambassadøren Vasilij Nebenzia hevder resolusjonen er nok et angrep på Russland fra vestlige land og ikke har noe med beskyttelse av FNs avtaler eller internasjonal lov å gjøre.

Mandagens hendelser vil trolig sette sitt preg debatten. Avstemningen over resolusjonen er ventet å være ferdig på onsdag.

SISTE NYTT

Siste nytt