Trump på Twitter: Åpner for å utsette presidentvalget

– Utsett valget inntil folk kan stemme ordentlig, trygt og sikkert, skriver Trump i en melding publisert på presidentens Twitter-konto.

Han mener valg med poststemming vil føre til «det mest unøyaktige og uredelige valgresultatet i historien».

– Det vil være en stor skam for USA, skriver presidenten videre.

Valgforskere avviser sammenheng med valgjuks

President Donald Trump har gjentatte ganger de siste månedene uttrykt skepsis og misnøye med stemmegivning per post.

Flere ganger har han påstått at dette fører til langt mer valgjuks enn ved personlig oppmøte.

Valgforskere på sin side avviser at det er noen sammenheng mellom stemmegivning per post og valgjuks. Forskere viser til flere studier, skriver BBC.

I mai merket Twitter derfor to meldinger fra presidenten som villedende og la til en faktasjekkboks.

Flere delstater vurderer på grunn av koronaepidemien å benytte seg av stemmegivning gjennom posten for å hindre at valgkøer og stemmelokaler blir smittesteder.

Dette liker Trump dårlig. Han har tidligere uttalt det finnes en risiko for at «tusener og tusener av mennesker sitter i noens stuer og undertegner valgsedler».

Pressetalskvinne Kayleigh McEnany i Det hvite hus mener det er bevist at 100.000 velgere i California feilaktig ble registrert som post-velgere i tillegg til at 1500 personer som ikke var stemmeberettiget, ble registrert som velgere.

Kongressen bestemmer valgdatoen

Det er to lover i USA som er viktige når det gjelder datoen for et presidentvalg.

Den ene er grunnloven, den andre er loven «The presidential election day act».

– Hvis man ser på hva som står i den amerikanske grunnloven, er det helt klart at det er Kongressen og ikke presidenten, som bestemmer valgdagen i USA, sier Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo.

– Da grunnlovsfedrene skrev grunnloven skjønte de at det å gi en president makt til selv å bestemme valgdatoen – ut ifra når det ville være politisk gunstig – ikke ville være så lurt.

– Derfor fulgte de et maktfordelingsprinsipp og gav makten over valgdatoene til de folkevalgte, altså Kongressen.

– Kongressen vedtok som følge av dette «The Presidential Election Day Act» i 1845, som har vært uendret siden, sier Høgestøl.

I «The Presidential Election Day Act» heter det at presidentvalget skal avholdes «første tirsdagen etter første mandagen i november».

I år blir det tirsdag 3. november.

– Skal man endre loven og endre valgdagen, må Demokratene og Republikanerne jobbe sammen. Begge partier og begge kongresskamrene må være enige om endringen, sier Høgestøl.

Får ikke støtte av sine egne

Demokratene har flertall i Representantenes hus, og det er lite sannsynlig at de vil gå inn for å endre loven. I Senatet har Republikanerne knapt flertall, men de første reaksjonene tyder på at Trump heller ikke får støtte fra sine egne.

Den republikanske lederen i Senatet, Mitch McConnell, sier klart og tydelig at valgdagen «er hugget i stein».

– Aldri i landets historie, verken under kriger, depresjoner eller under borgerkrigen, har vi unnlatt å holde et føderalt valg i tide. Vi vil igjen finne en måte å få det til på 3. november, sa Mitch McConnell i et TV-intervju etter Trumps tweet.

En rekke av partiets ledende senatorer sier det samme, selv de som normalt er svært lojale til Trump.

Også Republikanernes minoritetsleder i Representantenes hus, Kevin McCarthy, fastslår at det ikke er aktuelt å flytte på valget.

Lederen av Representantenes hus, demokraten Nancy Pelosi, har valgt å publisere utdrag fra grunnloven, som svar på presidentenes forslag.

20. januar – siste «deadline»

Sofie Høgestøl tror ikke presidenten eventuelt kan vinne frem med et argument om at han kan utsette valget gjennom en krisefullmakt, med bakgrunn i den alvorlige koronasituasjonen i USA.

– Landets høyesterett har noen få ganger vurdert om landets president har en krisefullmakt, men dommerne har ikke vært veldig åpne for dette. Det er også viktig å huske på at USA har avholdt valg under nasjonale kriser før, til og med under den amerikanske borgerkrigen, sier Høgestøl.

Det er også en annen dato – i tillegg til valgdatoen – som er viktig i forbindelse med et presidentvalg. Nemlig 20. januar, datoen for maktoverføring fra en president til en annen.

– I det 20. grunnlovstillegget, som kom i 1932, står det at presidenten og visepresidenten må gå av senest 20 januar, etter at de har sittet i fire år. Da er de ikke presidenter lenger, forklarer Høgestøl og legger frem følgende tenkte situasjon:

– La oss si at man må avlyse valget i USA i år, hva skjer da? Jo, etter grunnloven må Trump gå av som president 20. januar. Da er det Kongressen – etter hva som står i grunnloven – som bestemmer hvem som skal være president.

– Kongressen vedtok på 1940-tallet en lov for dette. Den fastslår at det er lederen av Representantenes hus som blir president hvis man ikke har noen valgt president innen 20. januar. Nå er det demokraten Nancy Pelosi.

– Så spør du meg, så tror jeg det blir et valg i høst. For jeg er ikke sikker på at Trump vil at Nancy Pelosi skal bli president, sier Høgestøl og tenker på de mange feidene Trump og Pelosi har hatt.

Les mer her: – Ikke engang under andre verdenskrig ble valget utsatt

Biden har advart

Trumps motstandere har tidligere advart om at presidenten vil forsøke å utsette valget.

Tidligere visepresident Joe Biden, som etter all sannsynlighet blir Demokratenes presidentkandidat og Trumps hovedutfordrer ved presidentvalget, sa allerede i april at den sittende presidenten trolig ville komme med forslag om dette.

– Sann mine ord, jeg tror han vil forsøke å utsette valget på et eller annet vis, sa Biden.

Den gangen avviste Trump at noe slikt ville være aktuelt.

Biden har i tillegg uttrykt tvil om at Trump vil akseptere valgresultatet hvis han taper. Trump har ikke villet svare et klart ja eller nei på spørsmålet.

• Les: Barack Obama og Joe Biden kritiserer Trumps koronahåndtering i valgkampvideo

Biden ligger for tiden et godt stykke foran Trump på de aller fleste meningsmålingene, også i de viktige vippestatene som sikret Trump seieren i 2016.

Tallene viser at det spesielt er presidentens håndtering av koronapandemien som gir seg utslag i hvem amerikanske velgere sier de vil stemme på i presidentvalget.

• Profil: Sluggeren Biden er tilbake for fullt

Økonomien krymper sterkt

Den tidligere visepresidenten har nå også lik tiltro hos velgerne om hvem som kan håndtere den amerikanske økonomien best. Tidligere hadde Trump størst tillit på dette feltet.

Koronasituasjonen har snudd opp ned på både amerikanernes privatøkonomi og landets nasjonale økonomi. Tall som USAs næringsdepartement presenterte i dag, torsdag, viser et rekordstort fall de siste månedene.

Fra første til andre kvartal falt bruttonasjonalproduktet, som viser verdien av alt som produseres i landet i en viss periode, med 9,5 prosent. Det ville tilsvare hele 32,9 prosent gjennom et år.

Nedgangen er dermed den kraftigste etter andre verdenskrig.

Amerikanske forbrukere bruker langt mindre penger enn vanlig. 17 millioner arbeidstakere er nå avhengige av arbeidsledighetstrygd. Mange bedrifter lider også under at mange delstater har måtte utsette gjenåpningen på grunn av stadige nye smittetilfeller.

Trumps Twitter-meldinger om å utsette valget kom kort tid etter at næringsdepartementet hadde offentliggjort kvartalstallene.

I tillegg til valg på president, er det også valg på hele Representantenes hus og en tredel av Senatet 3. november.