– Ikke engang under andre verdenskrig ble valget utsatt

Utsett valget inntil folk kan stemme ordentlig, trygt og sikkert, skriver Trump på Twitter. Siden valgdagen ble lovfestet i 1845 har den aldri vært flyttet på.

President Donald Trump deltar i en diskusjon i Dallas, Texas

VIL UTSETTE: President Donald Trump mener valget 3. november må utsettes fordi resultatet vil bli unøyaktig. Han har derimot ingen makt til å flytte på valgdatoen.

Foto: Jonathan Ernst / Reuters

På sin egen Twitter-konto skriver den amerikanske presidenten at poststemming vil føre til «det mest unøyaktige og uredelige valgresultatet i historien». Han foreslår å utsette valget til det er trygt å stemme.

Laster Twitter-innhold

Det er ikke forbausende at Trump har tanker om å utsette valget, mener Jennifer Leigh Bailey, professor i statsvitenskap ved NTNU.

Jennifer Leigh Bailey

Professor i statsvitenskap ved NTNU, Jennifer Leigh Bailey, mener det blir en stor krise i USA dersom Trump ikke aksepterer valgresultatet.

Foto: NTNU

– Det er viktig hvordan folk rundt Trump, særlig Republikanerne, reagerer på dette. Jeg håper at de setter foten ned. Ikke engang under andre verdenskrig ble valget utsatt, sier Bailey.

Hun påpeker at poststemming har blitt brukt tidligere i USA og at det er veldig lite bevis for at det er problemer knyttet til det.

Valgforskere avviser også at det er noen sammenheng mellom stemmegivning per post og økt valgjuks, skriver BBC.

Kongressen bestemmer

De amerikanske grunnlovsfedrene sørget for at ingen president får sette valgdagen sin selv, forteller førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl. Dermed kan ikke presidenten flytte valgdagen til når det skulle være politisk gunstig.

Sofie Høgestøl

Førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UIO, Sofie Høgestøl, forsikrer at Trump har ingen makt til å utsette valget.

Foto: Kristian Elster / NRK

– I dag er jussen slik at Trump ikke kan endre valgdatoen. Han har ingenting med det å gjøre, det er Kongressen som må gjøre det, forklarer Høgestøl.

Valgdagen i USA har siden 1845 vært den første tirsdagen etter den første mandagen i november. Det er fastsatt i «The Presidential Election Day Act».

– Her er det også viktig å påpeke at USA har avholdt krisevalg før, de avholdte til og med valg under borgerkrigen, sier Høgestøl.

Må gå i januar

Dersom det skulle bli aktuelt å flytte valgdagen i USA, er det Kongressen som må på banen. Kongressen består av Senatet og Representantenes hus, og er nå styrt av hvert sitt parti.

– Det betyr i praksis at om man skal endre loven fra 1845 og endre valgdagen, så må Demokratene og Republikanerne jobbe sammen. Da må begge partiene i så fall være enige om det og de må lage en lovendring for valget, sier Høgestøl.

Den amerikanske grunnloven går grundigere inn på hva som skjer ved maktoverføringen i januar. Her står det at presidenten og visepresidenten skal gå av 20. januar etter at de har sittet i fire år.

Skulle valget bli utsatt må Trump likevel gå av i januar, forklarer Høgestøl. Dersom ingen har blitt valgt til president innen 20. januar er det lederen i Representantenes hus som overtar. Nå tilhører rollen demokraten Nancy Pelosi.

– Hvis du spør meg, så tror jeg det blir et valg, for jeg tror ikke Trump vil at Nancy Pelosi skal bli president, sier Høgestøl.

– Vil bli stor krise

Tidligere i år uttalte president Trump at han måtte se an valgresultatet før han ville akseptere det.

– Hvis han ikke aksepterer resultatet har han ikke grunnlag for å sitte lenger, og hva som skjer da vet jeg ikke, vi har aldri stått i en sånn situasjon før, sier Bailey.

Professoren i statsvitenskap mener at det vil bli en stor krise i USA dersom Trump ikke vil gå av i januar.

– Det er viktig at folk rundt Trump og Det republikanske partiet aksepterer demokratiske regler. De må være veldig tydelige på at valget skal kjøres som planlagt, og at presidenten skal gå av dersom han ikke vinner valget, mener Bailey.

SISTE NYTT

Siste nytt