1,4 milliarder mennesker bor i 414 byer med høy eller ekstrem risiko for forskjellige klima- og miljøendringer.
Det går frem av en fersk rapport fra konsulentfirmaet Verisk Maplecroft.
Rapporten tar for seg faktorer som forurensing, vannmangel, ekstremvarme, naturkatastrofer og sårbarhet for klimaendringer.
– Høyere temperaturer og økt styrke og hyppighet av ekstreme hendelser vil endre livskvaliteten og utsikten for økonomisk vekst i mange byer over hele verden, sier Will Nichols i Verisk Maplecroft til Bloomberg.
Jakarta aller verst
Den indonesiske hovedstaden Jakarta kommer verst ut av de 576 byene i verden.
I tillegg til stor luftforurensing, er byen også utsatt for stadig oversvømmelser.
Senest i februar i år satte enorme regnmengder deler av Jakarta under to meter vann.
Deler av byen synker 25 centimeter i året, og store deler av byen kan ha sunket i havet innen år 2050.
Så dramatisk er situasjonen at regjeringen vil flytte hovedstaden til en annen øy.
99 av 100 i Asia
99 av 100 av de mest utsatte byene ligger i Asia. Bare Perus hovedstad Lima blander seg inn blant de 100.
Særlig kommer India ut: New Delhi er nest verst, med Chennai på tredje. 13 av 20 av de mest utsatte byene er i India.
Rangeringen bygger på ni forskjellige forhold, som gjelder både klima og miljø.
Forsker Jana Sillmann ved Senter for klimaforskning, Cicero, sier at når det gjelder klimaendringene får de sterkere konsekvenser i varmere områder.
– Disse byene ligger i tropiske områder. Det er allerede varmt i disse områdene og kroppen er bare i stand til å håndtere en viss mengde varme. Global oppvarming vil gjøre varmen i disse områdene mye verre enn i Norge, sier Sillmann til NRK.
Det er både klimaendringene i seg selv og muligheten til å beskytte seg som spiller inn.
– Folk er mer utsatte for klimaendringer og de er også fattigere og kan derfor vanskeligere beskytte seg mot endringene, sier Sillmann.
Hun viser som eksempel til at i Oslo har de aller fleste hus. Under en hetebølge, som den Oslo hadde i 2018, kan folk komme seg unna.
– Vi har mye vann og skogsområder for å kjøle oss ned, vi har innendørsområder der det kan være kaldere – for eksempel på grunn av luftavkjølingsanlegg – det blir kaldere om natten, og vi har gode helse- og omsorgssystemer for de mest sårbare, sier Sillmann.
I Jakarta og byene i India er det derimot mange som bor på gata eller i dårlig boliger og jobber utendørs.
– Mange dør av varmen fordi de ikke kan komme seg unna, for eksempel til en bygning med klimaanlegg, eller har ikke nok rent drikkevann, sier Sillmann.
Under et skybrudd i Oslo sommeren 2019 førte regnet til at et kumlokk begynte å «danse».
Nord-Europa best ut
Mens Sør- og Sørøst-Asia kommer verst ut i undersøkelsen, kommer Nord-Europa best ut.
Aller minst utsatt er Krasnojarsk i Russland på 576. plass. Oslo kommer på plassen bak. Også Glasgow (573), Helsinki (569) og København (563) er blant de minst utsatte.
De kanadiske storbyene Vancouver (574) og Ottawa (571) er de eneste som bryter den europeiske dominansen.
Sillmann sier likevel at også Oslo vil oppleve flere og mer ekstreme hetebølger og folk blir nødt til å tilpasse seg.
– Det som blir mest alvorlig i Oslo er økt nedbør. Det blir mer nedbør om høsten og vinteren, hvilket vil føre til fare for flom. Om sommeren vil vi ha ekstremvær som gir veldig mye regn på kort tid, sier hun.
Sillmann sier at myndighetene må sørge for at avløp, bygninger, parkeringsplasser og veier blir trygge når dette skjer. Dette er noe vi har ressurser til.
– Norge er et rikt land og hvis myndighetene tenker på klimaendringer og tar det med i planleggingen, kan vi gjøre oss klimasikker, for å si det sånn, sier Sillmann.
- Les også:
