En tredel av norske krisepenger under koronaen går til olje og gass

Bare rundt 12 prosent av de økonomiske hjelpepakkene i verden etter koronakrisen går til klimatiltak. Norge kommer enda dårligere ut.

Medlemmer av den pakistanske bondeorganisasjonen PKRC demonstrerte sist torsdag i Lahore med krav om tiltak mot klimakrisen.

Til tross for pandemien har det vært stor oppmerksomhet om klima det siste året. Sist torsdag demonstrerte medlemmer av den pakistanske bondeorganisasjonen PKRC i Lahore med krav om tiltak mot klimakrisen.

Foto: ARIF ALI / AFP

Verdens største økonomier har brukt ufattelige 130.000 milliarder kroner det siste året for å hjelpe landene ut av den økonomiske krisen som har fulgt i kjølvannet av koronapandemien.

Det viser en rapport fra gruppen Finance for Biodiversity (F4B). Rapporten tar for seg verdens 20 største økonomier, de såkalte G20-landene. I tillegg ser den på ti andre land, blant dem Norge.

Pengene som er brukt for å få økonomiene opp å gå igjen, utgjør rundt 12 norske oljefond.

Aldri før har en samlet verden brukt så mye offentlige penger i fredstid. Fra Boris Johnson via mange ledende økonomer til Verdens økonomiske forum er det sagt tydelig at disse summene også må gå til grønn omstilling.

Kan bidra til større utslipp

Av stimuleringstiltakene går rundt 15.000 milliarder kroner til å bedre klimaet. Det er penger til tiltak innen energi, transport, landbruk og avfall.

Pengene til klimaet utgjør rundt 12 prosent av totalen. Til sammenligning brukte landene rundt 16 prosent på klima da de skulle få fart på økonomien etter finanskrisen i 2008.

I mange tilfeller bidrar pengene som pumpes inn i økonomiene til å forverre situasjonen for klimaet.

Rapporten trekker frem Norges stimulering av olje- og gassindustrien som et slikt eksempel.

Oversikt som viser utvalgte lands innretting på stimuleringstiltakene i forlbindselse med koronakrisen.

Oversikt som viser utvalgte lands innretting på stimuleringstiltakene i forbindelse med koronakrisen.

Foto: F4B og Vivid

Danmark på topp

F4B har satt sammen en indeks som ser på tiltak som påvirker klimaet både positivt og negativt.

Danmark kommer klart best ut av alle landene. De har nesten ikke brukt penger på tiltak som fører til større utslipp.

Norge havner helt ned på 25. plass av totalt 30 land. Bare tradisjonelle «klimaverstinger» som Russland, Tyrkia og Saudi-Arabia gjør det verre enn Norge.

EU som helhet gjør det godt på indeksen. Noe overraskende kommer en stor olje- og gassprodusent som Canada høyt oppe på statistikken.

Av de nordiske landene er Sverige nummer sju og Finland nummer åtte.

EU har øremerket 37 prosent av krisepengene til grønne formål. For Tyskland er tallet 33 prosent og for Frankrike 30 prosent.

To prosent til grønn omstilling

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

– Uavhengig av målekilde er Norge på bunn. Det er urovekkende, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

Foto: Lise Åserud / NTB

SV har stilt spørsmål til regjeringen om hvor mye av krisepengene som går til grønn omstilling.

Svaret er fire av 196 milliarder kroner. Det utgjør to prosent. Hvis man tar med skattesubsidiene er tallet 1,29 prosent. Til sammenligning er tallet for de 30 landene i undersøkelsen altså 12 prosent.

– Norge er i ferd med å bli akterutseilt, mens resten av Europa bruker krisen til å stake ut kursen for framtidas næringsliv, sier SVs nestleder og næringspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes.

F4B skriver blant annet at Norge gjør det svakt på indeksen fordi det er blitt gitt støtte uten miljøforbehold til flyselskapene.

Det står i kontrast til for eksempel Frankrike. Der satte myndighetene som betingelse at Air France i praksis slutter med innenlandsfly der tog er et raskt alternativ.

Et Air France-fly tar av Paris Charles de Gaulle-flyplassen 19. mai, men det aller meste av flåten står på bakken.

Et Air France-fly tar av Paris Charles de Gaulle-flyplassen 19. mai i fjor. Men som for resten av verdens flyselskaper har det aller meste av flåten stått på bakken det siste året.

Foto: CHARLES PLATIAU / CHARLES PLATIAU

En tredel til olje og gass

Mens Norge bruker fire milliarder krisekroner på grønn omstilling, går over 90 milliarder til olje og gass-sektoren.

De 90 milliardene er en utsettelse av skatt og skal etter planen betales i fremtiden

Det innebærer at over en tredel av krisepengene går til en sektor som bidrar til global oppvarming.

– Regjeringen undergraver aktivt det grønne skifte, noe som vil få katastrofale konsekvenser for næring og arbeidsliv på sikt. Fremtiden til alle virksomheter i dagens petroleumsindustri ligger jo i grønne industriprosjekter. Da er det tragisk at regjeringen gjør så lite, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes.

Finansminister Jan Tore Sanner avviser kritikken. Han sier at det viktigste har vært å redde norske arbeidsplasser.

– Regjeringens krisepakker i møte med koronaen har som formål å holde levedyktige bedrifter flytende gjennom en vanskelig tid, redde arbeidsplasser og gi trygghet for permitterte og arbeidsledige, sier Sanner til NRK.

Rapporten setter sin lit til at Norge vil komme med sterkere tiltak når klimaplanen frem mot 2030 blir vedtatt. Den kan føre til at Norge stiger kraftig på indeksen skriver F4B.

Finansminister Sanner sier at Norge skal komme godt ut av krisen, samtidig som vi ivaretar de langsiktige utfordringene.

– Derfor har vi både i 2020 og 2021 satt inn kraftige tiltak for å skape en grønn fremtid. Det er blant annet satt av penger til forskning, teknologiutvikling, sirkulærøkonomi, grønn skipsfart og karbonfangst og -lagring, sier han.

Saken er oppdatert med en presisering om at den norske støtten til olje- og gassektoren i hovedsak er gitt som skatteutsettelse.

SISTE NYTT

Siste nytt