Oljefond-sjefen: – Et tilbakeslag for klimaarbeidet

De økonomiske pilene peker i riktig retning på plansjene han sitter med i Oljefondets lokaler i New York.

Akkurat nå er det tek-sektoren som håver inn penger og løfter fondet.

Men det som uroer Nicolai Tangen, er det han ser innenfor selskapenes klimaarbeid. Der er bremsen satt på.

– Amerikanske investorer sitter i baksetet og er mindre framoverlent for det grønne skiftet, mener sjefen for Oljefondet.

Biden dropper Dubai

Denne uka flyr flere regjeringssjefer til Dubai for FNs klimatoppmøte COP28.

USAs president Joe Biden er ikke blant dem.

Biden sender visepresident Kamala Harris til klimatoppmøtet, der det er ventet at land vil presse på for en avtale om å fase ut kull, olje og gass.

– Vi ser en motreaksjon i USA. Det er et tilbakeslag for klimaarbeidet, sier Nicolai Tangen.

Hvis det fortsetter, kan det være uheldig for verdiene i Oljefondet, tror han.

Anti-bærekraft på frammarsj

Klimaspørsmål har lenge vært en del av kulturkrigen i USA.

De to store partiene har helt motsatt syn på hva som må gjøres.

• President Joe Biden har advart om at klimaendringer truer landet og alle innbyggerne.
• Bidens politiske rival, Donald Trump, gjør narr av elbiler og et stigende havnivå.

– Oljefondet er konsekvent på at selskaper bør drive et klimaarbeid, men det er mindre press fra andre investorer nå, forteller Tangen.

Han mener bærekraft sikrer verdiene, som er med å finansiere den norske velferdsstaten.

Men Oljefondet har ikke store nok aksjeposter i enkeltselskaper til å styre utviklingen, men flagger syn fem dager i forkant av hver generalforsamling, i tillegg til å ha dialog med selskaper og investorer, får NRK opplyst.

I USA kalles trenden anti-ESG. Noen konservative politikere, som Florida-guvernør Ron DeSantis, har omtalt ESG som woke-kapitalisme.

ESG kan oversettes til miljø-, sosiale- og forretningsetiske forhold.

Det har vært et viktig kriterium for over 60 prosent av investorene i Nord-Amerika at selskapene har hatt en ESG-plan.

Så kom lobbyen på banen.

• I Kongressen og minst 37 delstater er det forsøk på å stanse ESG-krav til selskaper.
• Plural Policy har registrert minst 156 lovforslag, som vil gjøre det forbudt for offentlige instanser å kjøpe tjenester fra selskaper som for eksempel ikke vil samarbeide med oljeindustrien.

USA tar grønne andeler

Samtidig er president Bidens ambisiøse plan for grønn omstilling, kjent som Inflation Reduction Act (IRA), populær blant selskaper og investorer.

USAs tunge satsingen på klima og miljø kan få økonomiske konsekvenser for Norge og Europa.

– Bidens grønne plan er en gulrotåker. Alle selskaper som holder til i USA kan nyte godt av den, mener Oljefond-sjefen.

– Det blir nå mer attraktivt for industri og næringsliv å etablere seg her enn i Norge, sier han.

Tek-selskaper større enn land

– Sett med finansielle øyne så går det ganske bra i USA. De store selskapene vi har eierandeler i, gjør det bra, sier Tangen.

Oljefondet har aksjeposter i blant annet Apple, Microsoft, Nvidia, Amazon, Alphabet og Meta.

Kursen svinger, men akkurat nå er verdien på tek-selskapene høy.

Oljefondet tjente 500 milliarder kroner første halvår på de største amerikanske teknologiselskapene.

– Google (Alphabet) er større enn alle børsnoterte selskaper i Sverige, og i Sverige har de mange bra selskaper. Så makten disse selskapene har fått er stor, sier Tangen.

Amerikanske fordeler

Tangen har møtt et 30-talls næringslivsledere under USA-oppholdet denne høsten.

Inntrykket han sitter igjen med, er at amerikansk næringsliv opplever europeiske land som mer tidkrevende og problematisk enn før.

Derfor har han tro på at utviklingen i USA fortsetter å styrke seg, og at USA forblir et attraktivt marked.

– De forteller at det er vanskeligere å drive i Europa på grunn av reguleringer. I USA er det mer akseptert å feile og det fins mer risikokapital.

– Her har de mer hårete mål. Gründere tenker mer utenfor boksen, sier Tangen.