Oljefondet

SV er klare til forhandle med Ap og de andre rødgrønne partiene i Stortinget, bekrefter SV-leder, Kirsti Bergstø til NRK.

Samtidig sier Bergstø at SV vil jobbe videre for at oljefondet trekkes ut av Israel og selskaper som bidrar til okkupasjon og krigsforbrytelser.

Under valgkampen krevde Bergstø at regjeringen skulle ta oljefondet ut av flere selskaper. Dersom dette ikke skjedde, ville partiet verken forhandle med Ap om regjeringsplattform eller statsbudsjett etter valget.

Våpenhvilen er en av årsakene til at SV nå går bort fra sitt tidligere standpunkt.

– Det andre er at vi får flertall for et forslag i Stortinget som sier at regjeringen må følge opp sine forpliktelser etter folkemordkonvensjonen, og sørge for at Norge ikke kan være medansvarlig for folkerettsbrudd i Palestina, sier Bergstø til NRK.

Bergstø snakket først med Aftenposten.

Det er Marthe Hammer som skal lede SV i forhandlingene om statsbudsjettet på Stortinget. Uten SV ved forhandlingsbordet har Støre-regjeringen ingen klar vei til flertall, skriver avisen.

FN la nylig til 68 selskap på svartelisten sin grunnet bånd til ulovlige israelske bosetninger. Oljefondet er investert i seks av dem, melder Vårt Land.

Ifølge avisen har oljefondet investeringer på over 6 milliarder kroner i selskapene, som er fra Tyskland, Kina, Israel og Spania.

Den største investeringen er i tyske Heidelberg Materials AG med en verdi på 4,1 milliarder kroner og en eierandel på 0,97 prosent. Andre selskaper inkluderer spanske ACS Activida, des de Construccion y Servicios med 2,2 milliarder kroner, samt mindre investeringer i ett spansk, ett kinesisk og to israelske selskaper.

Selskapene på svartelisten er ifølge FN involvert i ulike aktiviteter som levering av utstyr til ulovlige bosetninger, riving av palestinsk eiendom og overvåking.

Oljefondet sier at de følger nøye med på screeninglister.

– Vi gjennomfører egne risikovurderinger av selskaper og deler relevant informasjon med Etikkrådet, opplyser kommunikasjonsrådgiver Roar Wold i oljefondet til avisen.

Han legger til at fondet per 30. juni var investert i 19 selskaper som står på FNs oppdaterte svarteliste og at fire selskaper ble ekskludert i august etter anbefalinger fra Etikkrådet.

(NTB)

For tredje gong har finansminister Jens Stoltenberg (Ap) svart på spørsmål frå Stortingets kontrollkomité om oljefondets investeringar i Israel.

I brevet gjer Stoltenberg greie for departementets kontakt med Noregs Bank og Etikkrådet.

Han svarar også på spørsmål om informasjon han tidlegare har gitt til Stortinget og kontrollkomiteen, og om FN-rapportar han har mottatt.

– Det er mitt ansvar som finansminister å påse at dei etiske retningslinene er i tråd med Stortingets føresetnader og at Etikkrådet følgjer opp desse som føresett, konstaterer Stoltenberg.

Finansministeren har fått tre rundar med spørsmål om saka frå Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Svarbreva til dei to første spørsmålsbolkane blei regelrett slakta av komitémedlemmar over heile partispekteret, som ikkje meinte han svarte på spørsmåla.

Dette kan ende med kontrollsak. Den nye kontrollkomiteen må ta den endelege avgjerda om kontrollsak når dei samlast i oktober

Eramet opererer en gruve som utvinner nikkel på øya Halmahera i Indonesia.

– Gruven ligger i et område med et enestående rikt biologisk mangfold. Nikkelutvinningen vil medføre at store arealer med intakt regnskog blir avskoget og at viktige leveområder for truede og endemiske arter går tapt, påpeker Etikkrådet.

Avskogingen vil også true overlevelsen til urfolk i frivillig isolasjon som har sitt leveområde i skogen.

På bakgrunn av Etikkrådets anbefaling besluttet Norges Bank 11. september derfor å utelukke det franske gruveselskapet.

– Amerikanske styresmakter er vel kjent med reglane rundt det norske pensjonsfondet. Vi har gjort greie for dette fleire gonger før, seier finansminister Jens Stoltenberg.

Dagen etter Arbeidarpartiet sin valsiger, får Stoltenberg spørsmål frå Bloomberg om det som har blitt ei betent sak: at oljefondet har selt seg ut av amerikanske Caterpillar.

Fleire republikanske senatorar har opna for visumnekt og høgare toll på norske varer, som ein reaksjon på nedsalet.

– Vi ønskjer ikkje å politisere den typen enkeltavgjerder, vi ønskjer å halde fram med systemet som gjer at vi kan ha eit stort investeringsfond kor halvparten er investert i USA, seier Stoltenberg.