NRK Meny
Normal

Obama har fått Gaza rett på bordet

Midtøstenanalytikere i USA mener president Barack Obama ikke har annet valg enn å tvinge Israel til å oppheve blokaden mot Gaza.

Barack Obama

President Barack Obama og USA er den eneste som har maktmidler nok til presse Israel.

Foto: JIM WATSON / Afp

Mens resten verden fordømte Israels handlemåte i går, var USA langt mer diplomatisk i sin reaksjon.

Militæraksjonen mot skipet «Mavi Marmari» fra organisasjonen «Free Gaza» etterlot minst ni døde og rundt 30 såret.

I en uttalelse fra Det hvite hus het det at president Obama beklaget livene som tapt, og hadde sine tanker hos de sårede. Og at alle fakta rundt hendelsen må på bordet så snart som mulig.

USA nektet å være med på FN-uttalelsen fra FNs sikkerhetsråd som ensidig fordømte Israel.

Men bak fasaden skal stemningen være en annen. Ifølge kilder innad i administrasjonen som The New York Times har snakket med, er både Obama og hans stab forferdet over hendelsen.

De er forskrekket over militærraidet, både fordi det fører Israel ut i ytterligere internasjonal isolasjon, og timingen i forhold til fredssamtalene som USA har strevd for å få i gang igjen.

Må skje noe

Toneangivende medier som The Washington Post og The New York Times mener Israels handlemåte fører til at fredssamtalene er enda skjørere enn før, og at hendelsen fører til ny spenning i det allerede spente forholdet mellom Israel og USA .

Palestinerne har kun motvillig startet å snakke med Israel gjennom med USAs budbringer George Mitchell - gitt at de ikke har fått noen klart løfte om stans av bosettingene på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Obamas krav overfor Israel har vært som å tale for døve ører.

Det forrige møtet mellom Obama og Israels statsminister Benjamin Netanyahu endte nærmest i fiasko, etter Israels stadig nye kunngjøringer om utbygging av bosettingene.

Gårsdagens aksjon gjør det ikke bedre.

- Vi er ikke sikker på hvor ting nå bærer hen, sier en kilde i regjeringen - under forutsetning av anonymitet - til The New York Times .

Sjefen for den mektige israelske etterretningsorganisasjonen Mossad, Meir Dagan, mener Israel gradvis er blitt en byrde for USA, ifølge avisen Haaretz .

- Israel har gradvis endret seg fra å være en fordel til å være en byrde, sa Dagan til forsvars- og utenrikskomiteen i den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset. i dag.

- Israel sier stadig at verdens oppmerksomhet må rettes mot Iran, men det ender alltid opp med å gjøre noe dumt som bringer fokuset mot seg selv, sier Daniel Levy, en av Israels tidligere fredsforhandlere, nå ansatt ved New American Foundation, til The Washington Post .

Hva gjør man med Hamas?

Midtøsten-analytikere i USA mener gårsdagens hendelser tvinger frem løsning på problemet USA og andre har skjøvet i bakgrunnen:

Hva gjør man med den Hamas-styrte Gazastripen og hva gjør man med Hamas?

Hamas nekter å anerkjenne Israels eksistens og ta avstand fra angrep på israelske mål. Organisasjonen var på glid mot et kompromiss, men etter Gazakrigen er toleransen igjen mer eller mindre på nullpunktet.

Og USA nekter å forholde seg til Hamas, så lenge Hamas nekter å forholde seg til Israel.

Frustrasjon over Gaza

Hamas har siden 2007 styrt Gazastripen uavhengig av Vestbredden, hvor Fatha, president Mahmoud Abbas og den uavhengige statsministeren Salem Fayyad har kontrollen.

Israel nekter å oppgi blokkaden av Gaza, med begrunnelsen at Hamas har som mål å utslette Israel og angripe den israelske sivilbefolkningen - og derfor må stanses.

Offisielt støtter Obama-regjeringen Gaza-blokaden, slik Bush-regjeringen gjorde. Men uoffisielt skal presidenten uttrykt sterk frustrasjon og bekymring over den humanitære situasjonen på Gazastripen.

Det hvite hus sende i går - etter sin første kommentar om militærraidet - ut en melding om at USA er sterkt bekymret for lidelsen til sivilbefolkningen i Gaza, og vil fortsette å presse på for at Israel skal slippe mer varer inn til Gaza som kommer sivilbefolkningen til gode.

Rundt 1,5 millioner innbyggere bor på Gazastripen, som beskrives som et utendørs fengsel.

Kun det mest nødvendige av nødhjelp slipper inn, saumfart og silt ut av israelske grensevakter. Mye av det befolkningen trenger, går gjennom de såkalte smuglertunnelene, styrt av smuglerbaroner og Hamas-ledere.

Men det som trengs for å gjenoppbygge hus, skoler og sykehus etter Gazakrigen kommer ikke inn, og folket på Gazstripen kommer seg ikke ut av dødvannet.

Splittelsen mellom palestinerne har forvansket USAs anstrengelser med fredsstamtalene.

Gode råd fra mange

Eksperter som rådgir Obama-regjeringen, er ifølge The New York Times enige om at USA må få spørsmålet vedrørende både Gazastripen og Hamas opp på bordet. Og at episoden i går, viser at Obama ikke kommer unna utfordringen med Gaza.

Siden 2007 har Vesten, med USA og deler av et splittet EU, kun forholdt seg til de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden under ledelse av president Mahmoud Abbas.

- Du kan snakke så mye du vil om indirekte fredsforhandlinger, du kan legge ned så mye energi du orker, men hvis du ignorerer problemet Gaza, vil det uansett smelle tilbake, sier Robert Malley, direktør for Midtøsten og Nord-Afrika i International Crisis Group til dette.

Men verken han eller andre sier noe om hvilket spillerom Obama har på hjemmebane. Det er fem måneder til kongressvalget, og den pro-israelske lobbyen pleier å mobiliserer sterkt ved valg når Israels interesser er truet.

Blokkadeslutt og fangebytte

Uansett, det første Obama rådes til å gjøre er å finne en utvei for å få i stand en fredsavtale mellom Israel og Hamas, som vil gjør slutt på blokkaden av Gaza.

En tilnærming har flere ganger tidligere strandet på uenigheter om løslatelse av den kidnappede israelske soldaten Gilad Shalit.

Lederen av den utenrikspolitiske avdelingen ved Brookings Institution, Martin S. Indyk, mener at etter at det verste bråket har lagt seg, må Obama få til en avtalepakke.

Indyk mener Hamas må forplikte seg til å ikke angripe Israel og stanse smuglingsvirksomheten mens Israel må oppheve blokkaden og tillate normal varefrakt inn og ut av Gazastripen.

- I tillegg må nok avtalen inneholde bytting av fanger - inkludert Gilat Shalid, mener Indyk.

Men en ting er hva analytikere mener, en annen ting er hva Det hvite hus kommer til å gjøre, og føler hva de kan gjøre.

Det er en rekke store spørsmål som også krever presidenten og regjeringens tid og oppmerksomhet; krisen mellom Sør- og Nord-Korea, arbeidsledigheten på hjemmebane og en fortsatt økonomi på vaklende ben, Iran og klimaspørsmålet. I tillegg er det altså valg til Kongressen om fem måneder.

Gitt at USAs ordbruk om Hamas også har vært sterk, må en aksept av det som er kalt en terrororganisasjon være av diplomatisk eleganse.

Første signal

USA har støttet seg på Egypt, Saudi-Arabia, Jordan og Tyrkia i forsøket på å få Israel og palestinerne nærmere hverandre.

Egypt kunngjorde i dag at den åpner sin grenseovergang til Gazastripen - den eneste grenseovergangen Israel ikke kontrollerer - for å la hjelp og varer komme inn og la palestinere slippe inn og ut.

Den tyrkiske utenriksministeren Ahmet Davutoglu skal i dag møte utenriksminister Hillary Clinton. Teamet var opprinnelig Iran, nå tviler ingen på at det blir Tyrkias raseri overfor Israel som blir hovedsaken.

Det første signalet om hva Det hvite hus tenker om veien videre, kan komme der.

Video Øystein Heggen om forholdet mellom Israel og Tyrkia
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt