De to siste ukene har verden fulgt Israels ydmykelser av USA.
Først kom kunngjøringen om 1600 nye boliger for ultra-ortodokse jøder i Ramat Shlomo i Øst-Jerusalem idet visepresident Joe Biden akkurat hadde satt beina på israelsk jord for å få igang indirekte fredssamtaler med palestinerne.
- Les:
- Les:
For å få overtalt palestinerne hadde Obama-administrasjonen i måneder krevd full frys i de israelske bosettingene på Vestbredden og i palestinsk Øst-Jerusalem.
Israel gikk med på å delvis stanse utbyggingen i enkelte av bosettingene i 10 måneder.
Jerusalem hadde USA ingenting med å blande seg oppi, fordi det er landets hovedstad og ingen bosetting, fastlo en seierssikker israelsk statsminister Benjamin Netanyahu på årskonferansen for den amerikanske Israel-lobbyen.
Og timer før statsministeren skulle møte president Obama, kom nyheten om at det skulle bygges 20 nye bosetterleiligheter i Sheikh Jarrah, midt i hjertet av den arabiske delen av Jerusalem.
Møtet mellom de Obama og Netanyahu endte ikke hjertelig, men ifølge israelske medier var det Obama som gikk seirende ut av kampen.
Må stå løpet ut
- Obama og hans regjering har ikke annet valg enn å stå på sitt, sier professor Svein Melby ved Forsvarets forskningsinstitutt.
- Obamas internasjonale autoritet er satt på spill av Israel. Konflikten følges nå med argusøyne i Moskva, Beijing, Teheran og i Europa - og Obama har ikke råd til å tape. Det vil svekke ham stort i andre spørsmål.
- Dette vet både Obama og hans rådgivere. Jeg tror til slutt Israel må vike - selv om det er en sjelden ting, sier Melby.
Også USAs sikkerhetsinteresser står sentralt i konflikten. Obama ønsket å reintrodusere USA i den arabiske verden, og satte derfor spørsmålet om bosettingene i Israel og fred med palestinerne høyest på sin utenrikspolitiske agenda da han tiltrådte.
- For første gang er forholdet til Israel koblet opp mot øvrige amerikanske sikkerhetsinteresser i Midtøsten, sier Svein Melby.
- Det er noe nytt. Tidligere har forholdet til Israel vært skilt ut og avsondret. Israel har blitt behandlet som en spesialitet, og aldri blitt satt opp mot øvrige konsekvenser for USA. Nå er Israel blitt en faktor blant mange i USA storstrategiske interesser.
- Det er også nytt at sentrale militære kobler Israel opp mot sikkerheten for amerikanske soldater i regionen. USA har 200.000 soldater stasjonert i Irak og Afghanistan, og er det noe som er viktigere for USA enn forholdet til Israel, er det amerikanske liv, sier USA-kjenneren Melby.
Det var den amerikanske generalen David Petreaus, tidligere øverstkommanderende for de internasjonale styrkene i Irak og Afghanistan, som under en kongresshøring sa at Israels oppførsel truet amerikanske soldaters sikkerhet i muslimske land.
- Det er svært interessant, og et stort skifte, sier Melby.
Debatt under oppseiling
USA har ikke bare Israel å tenke på. Også Iran volder hodebry med siitt atomprogram - enten det er ment å brukes mot Israel eller ikke.
- Hvis Israel med sin gjenstridighet undergraver mulighetene for en politisk storkoalisjon, med Russland og Kina på lasset mot Iran, og kontroll av atomprogrammet, er det et alvorlig problem for USA, sier Melby.
- Sånn sett burde Israel kjenne sitt eget beste.
Melby mener - også det for første gang - å se konturene av en skikkelig Israel-debatt i USA.
Den velkjente Israel-lobbyen med AIPAC i spissen, er mektig og fryktet - og har maktet å legge press på mang en amerikansk president.
- Les:
- Forholdet til Israel har aldri vært debattert grundig i USA. Det tette forholdet som er veldig følelsesmessig, bygger på en kristen grunninnstilling blant amerikanerne og at jødiske velgere har hatt en langt større innflytelse på amerikansk politikk (finansiell, intellektuell og mediemessig) enn hva størrelsen skulle tilsi. Dette har kneblet debatten.
- Les:
- Hør:
- Nå ser man en kjøligere tilnærming fra Obama-adminstrasjonens side, og debatten er i ferd med å forlate det religiøse utgangspunktet. Det kan føre til en mer nyansert amerikansk politikk overfor Israel, mener Melbye.
Det er velkjent at presidenten selv har en langt større Israel-skepsis enn hva visepresident Joe Biden og utenriksminister Hillary Clinton har. De to er erklærte venner av Israel, og har i flere år møtt fast på lobbyens konferanser. Obamas nærmeste rådgiver David Axelrod har også vært godt inne i folden.
Og da Obama utnevnte Rahm Emmanuel til stabssjef, som også har israelsk statsborgerskap og har tjenestegjort i den israelske hæren, mente mange at løpet var kjørt for en ny retning.
- Men også Biden og Clinton virker rimelig frustrerte nå. Emmanuel og Axelrod har målbært det samme budskapet. Biden kom med gode intensjoner på vegne av USA og ble avspist på en svært uvanlig måte. Så rekkene virker sluttet i kritikken og presset mot Israel.
- Les:
- Les:
- Og det er uansett en ubestridt regel om at det er presidenten som bestemmer, slik at det er hans budskap som fremføres, sier Melby.
- Også i det utenrikspolitiske elitekorpset gjør det nok seg gjeldende en mer analyserende tilnærming av forholde til Israel enn hva man offentlig kan få inntrykk av - og det er de i hovedsak som utformer amerikansk utenrikspolitikk, sier Melby.
Professoren tør ikke spå hvordan et innenrikspolitiske basketak om ny Israel-politikk ender.
- Republikanerne bruker dette for alt det er verdt i forsøket på å undergrave Obama og Demokratene. Spesielt før mellomvalget i november. Men samtidig ser man altså kimen til et mer nyansert syn. Det blir uansett interessant å følge, sier han.
Israel er ved siden av Egypt den største mottakeren av økonomisk og militær hjelp fra USA. Sist gang USA truet med å skru igjen pengekrana, under George Bush senior, lot Israel seg tvinge til forhandlingsbordet. Tør Obama å gjøre det samme?
- Jeg utelukker det ikke, hvis konflikten går langt nok. Obama har mange nok grunner til å måtte være tøff. Hans maktposisjon er under press, og hvis han lar seg pelle på nesen av lille Israel, er fallhøyden stor.
- Derfor vil nok Israel definere seg ut av bosettingsproblemet, sier Melby.