Slik blir regjeringens grønne krisepakke

Regjeringen foreslår å bruke 3,6 milliarder kroner på en «grønn» omstillingspakke i kjølvannet av koronapandemien. Det tilsvarer én og en halv stortingsgarasje, reagerer miljøorganisasjon.

Vindmøller eid av Equinor. Utenfor kysten av Skottland.

AKTUELL: Prosjekter innenfor havvind kan søke om penger fra regjeringens grønne krisemilliarder. Bildet er fra Equinors Hywind Buchan vindmølleanlegg utenfor Skottland.

Foto: Øyvind Gravås

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Havvind, batteriteknologi, hydrogen og miljøvennlig skipsfart er noe av det regjeringen har i tankene når «den grønne omstillingspakken» lanseres i dag. Pengene er en del av en større tiltakspakke som blir offentliggjort seinere i dag.

At det skulle komme en «grønn pakke har vært kjent siden 30. april, men det er først nå at detaljene er klare.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fra Ventre.

FORNØYD: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener nye milliarder skal dytte Norge i klimavennlig retning.

Foto: Helle Westrum / NRK

– Dette er en tung pakke som bidrar til en rekke grønne jobber og omstilling av norsk økonomi, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NRK.

Totalt 3,6 milliarder kroner skal gå til ekstra tiltak for å støtte næringslivet og samtidig få ned klimagassutslippene i Norge. Pengene retter seg inn mot teknologi og bedrifter i alle livsfaser: Forskning og utvikling, gründervirksomhet og finansiering av større prosjekter hos etablerte bedrifter.

  • 2 milliarder kroner går til Enova under et eget mandat. Pengene skal særlig gå til teknologiutvikling i industrien.
  • 1 milliard kroner skal fordeles over tre år til en «grønn plattform» i regi av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og selskapet for industrivekst, Siva. Der skal bedrifter konkurrere om å utvikle ny, klimavennlig teknologi.
  • 600 millioner kroner skal gå til andre tiltak, blant annet grønn skipsfart (235 millioner), sirkulær økonomi (100 mill.), støtteordningen Klimasats (50 mill.), havvind (25 mill.) og Norwegian Energy Partners (20 mill.).

Legger føringer – overlater til andre å velge prosjekter

Passasjerbåt på hydrogen

AKTUELL: Skipsfart basert på utslippsfri teknologi er i målgruppa til regjeringens grønne omstillingspakke. Illustrasjonen viser en hurtiggående passasjerbåt basert på hydrogendrift. Den utvikles hos Brødrene Aa i Vestland.

Foto: Illustrasjon / Brødrene Aa

Enova får med sine 2 milliarder kroner over halvparten av omstillingspakken. Det statlige selskapet har som oppgave å gi støtte til bedrifter og privatpersoner som ønsker å ta i bruk ny klimateknologi.

I fjor delte Enova ut 5,6 milliarder kroner, så 2 milliarder ekstra er derfor en betydelig økning i rammene.

Normalt står Enova nokså fritt til å fordele penger på ulike prosjekter, men denne gangen kommer det føringer med pengene i form av et eget mandat.

– Dette vil særlig rette seg inn mot industrien og klimateknologi der, og så peker vi ut noen områder der vi mener det er særlig potensial. Det handler blant annet om leverandørindustrien og maritim næring, men nøyaktig hvilke prosjekter som får støtte får ekspertene bestemme, sier Rotevatn.

Rotevatn sier temaer som hydrogen, batteriteknologi, havvind og grønn skipsfart er aktuelt, men at det ikke ligger inne noen detaljert bestilling på akkurat hvilken teknologi som skal få hvor mye.

Vil ha konkurranse i teknologi

Den andre store satsingen er 1 milliard kroner over tre år til en såkalt «grønn konkurranseplattform». Denne skal være et samarbeid mellom tre andre statlige virksomheter, og det første året fordeler pengene seg slik:

  • Forskningsrådet får 192 millioner
  • Innovasjon Norge får 102,5 millioner.
  • Siva får 38,5 millioner.

– Her får du anledning til å konkurrere om midler som skal gå til forskning, innovasjon og utvikling av grønne løsninger. Dette har vi hatt suksess med før, og nå blir det veldig rettet inn mot det grønne, sier Rotevatn.

Sammenliknet med Enova-pengene, er disse midlene mer rettet inn mot forskning og utvikling. Samtidig kan det være aktuelt for bedrifter å søke penger begge steder.

– Summen her er en tung satsing som skal bidra til å få ned klimagassutslippene, sier Rotevatn.

Må forhandle i Stortinget

Regjeringen har som kjent ikke flertall i Stortinget, og må derfor belage seg på forhandlinger med opposisjonen for å få omstillingspakken i havn.

– Vi håper selvfølgelig på stående applaus og enstemmig støtte i Stortinget slik vi alltid får, men om vi mot formodning ikke skulle få det, får vi forhandle med de ulike partiene, sier Rotevatn med et smil.

– Hvor mye tror du Stortinget vil legge på dette før de blir fornøyde?

– Vi mener dette vil bidra til en kraftfull grønn omstilling, men at den også er innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Jeg håper Stortinget også har med seg det når de skal behandle dette, men det er klart at det er Stortinget som bestemmer.

«En og en halv stortingsgarasje»

Miljøbevegelsens karakteristikker av klimatiltakene i krisepakka er alt fra «en hånlig lattersalve mot klimakrisen» (Natur og Ungdom), via «avspist med smuler» (Greenpeace), til «dette utgjør én og en halv stortingsgarasje» (Naturvernforbundet).

– Sammenligner man med en pakke på 100 milliarder kroner til oljeindustrien, er dette null og niks, reagerer Bellona.

Så er det dem som kritiserer fordelingen av penger. Alt går til industrien er klagen fra hovedorganisasjonen Virke:

– Ingenting til handels- og tjenestenæringen! Sektoren har et kjempepotensial for å skape en mer sirkulær og bærekraftig økonomi i Norge, sier direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen.

Resirkulering, gjenvinning, reparasjon, utleie og bruktsalg hører til denne sektoren. Det kan gi flere arbeidsplasser og samtidig spare naturen og kutte utslipp.

Zero på sin side mener krisepakken mangler de store grepene for grønn omstilling av økonomien.

– Det må skje gjennom private investeringer, stimulert av virkemidler som skatteincentiver, avgifter eller avgiftsfritak, krav i offentlige anskaffelser og reguleringer, sier leder i Zero, Marius Holm.

Savner CCS og hydrogen

Når det først skulle satses så mye på industri, så var det feil innretning, mener flere:

At man bruker 1 milliard på forskning og utvikling er isolert sett bra, men det vil ikke bidra til å utvikle store industriprosjekter, mener Vegard Frihammer i energiselskapet Greenstat:

– Regjeringen bommer atter en gang på det industrien etterspør. Meldingen er at det som trengs er å oppskalere eksisterende teknologi: Hydrogen, havvind og batterifabrikker. Så vil forskningen og utviklingen komme etter.

– Hvordan krisepakken kan komme utenom CO₂-lagring er vanskelig å forstå, sier fagsjef i Bellona, Christian Eriksen.

Også leder i fagforbundet Industri Energi, Frode Alfheim, er skuffet over at regjeringen ikke bruker koronakrisen som startskudd for satsing på karbonfangst og -lagring eller hydrogen.

Samtidig sa Erna Solberg på dagens pressekonferanse at investeringsbeslutning for CCS kommer til høsten.

Status Norge

Sist oppdatert: 03.07.2020
8895
Smittet
14
Innlagt
252
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger