Mener bedrifter taper på slappe norske klimakrav

Norsk lov krever ikke klimaregnskap fra norske bedrifter. Det gjør at mange henger etter i konkurransen om kunder og kapital i europeiske markeder, advarer næringslivsledere.

EFD Induction viser fram induksjonsteknologien som gjør at de sparer mye energi.

NRK

Magnus Vold viser stolt frem EFD Inductions nye rørsveisemaskin på hovedkontoret i Skien.

– Mange av produktene våre erstatter bruk av åpen flamme, enten gass eller oljedrevet. En fabrikk med ti slike vil spare energi tilsvarende 70 eneboliger årlig, i forhold til forrige generasjons sveisemaskiner.

EFD Induction har 1000 ansatte i flere land, og nesten alt de produserer eksporteres. De lager utstyr som bruker induksjonsvarme til herding, sveising og lodding av metaller.

Det gløder i klimaengasjementet hos EFD Induction. Det må det hvis de skal klare seg der ute i Europa. For klimakravene fra investorer og kunder er i ferd med å skylle inn over norsk næringsliv.

I EU har selskaper med over 500 ansatte lenge måttet rapportere om klima.

EFD Induction, Magnus Vold

Magnus Vold i EFD Induction mener det er på høy tid at også norsk lov krever klimaregnskap fra bedrifter, slik som EU gjør.

Foto: Nils Martin Brandvik / NRKFoto: Nils Martin Brandvik / NRK

Strengere enn loven

EFD Induction rapporterer på klima selv om norsk lov ikke krever det. Det mener de vil gi dem et konkurransefortrinn i Europa.

– Hos oss er det faktisk eieren vår som er pådriver. Det er en stor fordel for en bedrift som oss, fordi norske myndigheter ikke stiller så store krav.

Vold kunne ønske kravene her hjemme var like strenge som EUs.

– Det ville gjort det lettere for selskaper som eksporterer å lykkes i markedene i Europa.

Ingunn Ettestøl, Arendals Fossekompani

Ingunn Ettestøl er bærekraftssjef i Arendals Fossekompani.

Foto: Nils Martin Brandvik / NRK

Jo mer kunnskap om eget avtrykk på natur og klima, jo bedre strategi for framtidig verdiskapning. Det er derfor eieren er strengere med EFD enn det norske myndigheter er.

Hvis vi kommer på etterskudd, og både kunder og finansbransje forventer mer redegjørelse for klima og miljø, så kan man jo tape kunder og inntekter, og få dårligere lånevilkår. Og til slutt kan selskapet bli mindre verdt. Det er derfor vi ønsker å være gode på dette, sier Ingunn Ettestøl i morselskapet Arendals Fossekompani.

Henger etter

Men ifølge Finanstilsynet sliter norsk næringsliv med å følge med i den europeiske timen. I sommer undersøkte tilsynet bærekraftsrapporteringen fra norske selskaper, basert på kravene fra EU. Der fikk de fleste selskapene stryk.

Hanne Thornam, Ernst&Yong

Hanne Thornam er leder for bærekraft i EY Norge.

Foto: Bård Gudim / www.gudim.no

Norsk lov krever ikke rapportering om klimagassutslipp og klimarisiko. Krav til bærekraftsrapportering i regnskapsloven har ikke vært revidert siden 2013. Siden 2014 har EU skjerpet sine krav i flere runder.

Og land som Frankrike, Storbritannia, Sør-Afrika, Japan og Sør-Korea går lengre enn EU.

Hanne Thornam er leder for bærekraft i revisjons- og rådgivningsselskapet EY Norge. Hun forteller om bedrifter som blir svar skyldig når utenlandske investorer vil vite om deres klimaavtrykk.

– Mange norske bedrifter blir overrasket og bekymret over kostnadene det innebærer å komme på nivå med det investorene spør etter. Mange må ta et skippertak for å ta igjen konkurrentene i EU. Samtidig venter vi fortsatt på oppdaterte krav i Norge.

Thornam er skuffet over hvor lite bærekraftsrapportering er vektlagt i regjeringens klimaplan.

Utålmodige

De møter samme typen utfordringer, både banker, investorer og selskaper.

Åsne Ådland-Dale i Sparebanken Vest forteller om utfordringene med å hente inn dokumentasjon fra kunder slik at de kan dokumentere at et lån er grønt og i henhold til EU-taksonomien.

– Det krever et betydelig arbeid med datafangst, å bygge datalogistikk og malverk, fordi myndighetene per i dag ikke har tilrettelagt for dette. Vi må også ha kundene med oss i å forstå hvordan klimarisiko skal vurderes både som en trussel og en mulighet, sier bankens bærekraftssjef.

65 prosent av bedriftene i undersøkelsen State of Sustainability Norge, sier de opplever økt press om bærekraft, særlig fra internasjonale regulatører som EU.

Hos Obos har de innført krav om at alle deres nye prosjekter skal ha klimagassregnskap.

– Det er fordi finansmarkedet, ansatte og eiere krever det av oss, sier direktør for miljø, Birgitte Molstad.

Obos-direktøren mener norsk lov burde kreve det samme, slik at man får fart på det grønne skiftet.

Nå kommer det

I 2018 laget Finans Norge et Veikart for grønn konkurransekraft for finansbransjen. Konklusjonen var tydelig: Norsk næringsliv trenger tydeligere krav til dokumentering og rapportering om klima og bærekraft.

Men regjeringen har ventet med å oppdatere norske regnskapskrav, fordi EU-direktivet skal oppdateres i 2021, og fordi EU-taksonomien ikke er ferdigstilt ennå.

– Grunnen til at det drøyer litt er at vi vil ha like regler som resten av Europa. Det er komplekst, og mange ulike regelsett, og nå skjer det veldig mye i EU gjennom hele 2021. Når det er på plass i EU, så vil vi også så raskt som mulig få plass samme type regelverk i Norge, sier statssekretær i Finansdepartementet, Geir Olsen (V).

Han sier noe vil komme allerede til våren. Og så vil noe komme til høsten.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger