I en seng på sykehuset i Aden ligger en mann med store smerter.
23-åringen ble skadet ved frontlinjen i Jemen. En konflikt som ofte kalles «Den glemte krigen».
– Vi skulle bare gi førstehjelp til en gravid kvinne og barna hennes. Hun hadde tråkket på en mine som eksploderte. Etter dette skjøt Houthi-opprørerne missiler mot oss, forteller Moad Said Abdel Qassem.
Hver minste bevegelse soldaten gjør er smertefull.
– Armen min er brukket fra hit til hit, sier han og peker.
– Alt dette er fraktur. Kroppen min var i full fyr overalt. Øret mitt ... Jeg kan ikke høre.
Dør barn hvert tiende minutt
Jemen er et land hvor få journalister kommer inn.
Krigen her er en av de mest kompliserte i verden, og landet er revet i stykker av krig og maktkamp mellom Midtøstens stormakter. Samtidig som det er en krig, er det også en stor humanitær krise.
Minst 10 000 mennesker er drept, og millioner er drevet på flukt etter den militante Houthi-bevegelsen tok kontroll over hovedstaden Sana i februar 2015. Her står striden mot en USA-støttet regjering, der Houthi-bevegelsen støttes av Iran.
Ifølge FN trenger 22 millioner mennesker nødhjelp og beskyttelse, og det fastslås at det dør ett barn hvert tiende minutt av årsaker som enkelt kunne vært forhindret.
Frontlinjen går et stykke nord for kystbyen Aden, men krigen og den humanitære krisen merkes likevel godt i byen.
Overalt er bygninger er ødelagte av kampen og luftangrep fra koalisjonen leder av Saudi-Arabia, som kriger mot houthiene lenger nord.
Rammer sykehusene
Byens sykehus er overfylt av pasienter som er krigsskadde, eller som trenger humanitær hjelp.
– Eksplosjon ... Jeg stod med guttene, stotrer Yousef bin Yousef. Han ble skadet i et bombeangrep hvor flere ble drept.
Dette er tre måneder siden, og det er ikke før nå han opereres.
Sykehusene er sprengt: Det er verken nok leger eller medisinsk utstyr til å hjelpe alle pasientene som er brakt inn etter alle luftangrepene, kampene, bombene og rakettene.
– Vi så mange barn under terrorangrepene. For det meste var det uskyldige mennesker som ble skadet, som barn og kvinner, sier Tariq Mazida som er kirurg ved sykehuset.
– Vi må bort herfra. Fort.
Utenfor Aden ved frontlinjen i nord, er restene etter luftangrep og kamper tydeligere. Utryggheten er også større.
Det er farlig for utlendinger å ferdes i dette området. Kidnappingsrisikoen i Jemen regnes som ekstrem.
NRK følges av flere sikkerhetsvakter mens Gita AIdroos al Saqqaf forteller om angrepet på en moské som nylig ble bombet i et luftangrep. I samme angrep ble også 13 mennesker drept.
Bygningen er sønderknust, men planene er at den skal gjenreises. Angrepet skjedde midt under en ramadan-bønn, og broren hennes ble drept i angrepet.
Plutselig avbryter sikkerhetsvaktene intervjuet. De forteller om en trussel mot NRK.
– Det er ikke trygt her. Vi må bort herfra. Fort.
– Er ingen grunn til at det skjedde
Gita AIdroos al Saqqaf, som fortalte om angrepet i moskeen, inviterer NRK til hjemmet sitt.
Hun viser frem bilder fra da de lette etter overlevende etter moskéangrepet, og klandrer den saudisk-ledede koalisjonen for brorens død. Han ble ikke mer enn 35 år.
– Det var ingen grunn for at dette skulle skje med ham. Ingen grunn. Det var ingen houthier i moskeen, ingen våpen. Hvorfor? Hvem? Hvem gjorde dette? spør hun tydelig opprørt.
Igjen avbrytes intervjuet, og denne gangen virker det mer alvorlig.
Sikkerhetsvaktene sier at situasjonen er farlig.
– Dette er en sikkerhetsrisiko. Vi er i fare, jeg hører pistoler, sier sikkerhetsvakten, og det snakkes om maskerte menn som har fulgt etter NRK og tatt flere bilder.
Slik er livet i Jemen nå, men det er enda med uforutsigbart for dem som bor her.
En drøm for unge jemenitter
Vi er tilbake til Moad Said Abdel Qassem som er på sykehuset.
Han forteller at han har en drøm for unge jemenitter. Planene hans var å bli arkitekt, men disse måtte brått settes på vent.
– Jeg studerte, men houthiene stanset utdannelsesmulighetene våre. De ødela skolene. Jeg håper at alle unge i Jemen ... Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har så vondt i hodet, sier Qassem, og må avbryte samtalen.
Han er blitt en del av en dyster statistikk.
Ofre i en krig som ofte blir glemt, men som ikke tar slutt.