Russland fortsetter å slå ned på medier etter nobelpristildelingen

– Russiske myndigheter vil ikke la seg påvirke av nobelpristildelingen. Det sier russisk redaktør. Selskapet, som han arbeidet for, ble før helgen stemplet som utenlandsk agent.

Journalistprotest

Dere er selv utenlandske agenter står det på plakaten som denne journalistene holder under en protest for hovedkvarteret til den russiske sikkerhetstjenesten FSB 21. august i år.

Foto: NATALIA KOLESNIKOVA / AFP

– Tidspunktet var overraskende, men selve avgjørelsen hadde vi ventet på, sier Grigorij Sjvedov til NRK.

Fredag publiserte det russiske justisdepartementet en oppdatert liste over personer og organisasjoner som stemples som «utenlandske agenter».

Dette skjedde bare timer etter at Nobelkomiteen hadde kunngjort at årets fredspris skulle gå til filippinske Maria Ressa og redaktøren for den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta, Dmitrij Muratov.

På listen fra justisdepartementet var selskapet MEMO inkludert. Selskapet står bak nettstedet Kavkavskij Uzel.

Nettstedet dekker det som skjer i Kaukasusregionen, både Aserbajdsjan, Armenia, Georgia og den delen av området som ligger i Russland.

Grigorij Sjvedov

Grigorij Sjvedov er redaktør for nettavisen Kavkavskij Uzel

Foto: Oslo Freedom Forum

Måtte ta grep umiddelbart

Redaktør Grigorij Sjvedov sier de umiddelbart fulgte opp justisdepartementets kunngjøring om at alt som publiseres må inkludere en opplysning om at dette er publisert av noen som defineres som utenlandsk agent.

– Men dette trenger vi ikke å gjøre i vår engelsk utgave, sier Grigorij Sjvedov til NRK.

– Der publiserer vi på samme måte som vi alltid ha gjort. Vi har blant annet 130.000 personer som følger oss på Facebook, også en god del i Norge, sier Sjvedov.

Den engelskspråklige utgaven har navnet Caucasian Knot.

Kavkavskij Uzel

Alle artiklene i Kavkavskij Uzel må nå starte med en opplysning om at de er en utenlandsk agent.

Foto: Morten Jentoft

Sjvedov mener tildelingen av fredsprisen til Dmitrij Muratov og Novaja Gazeta var en klar støtte til den kampen som også han og Kavkavskij Uzel fører for å holde liv i det som er igjen av den uavhengige pressen i et stadig mer autoritet Russland.

Kavkavskij Uzel er en del av en organisasjon som jobber for menneskerettigheter i Kaukasusregionen.

Deler av den har tidligere blitt definert som «utenlandske agenter» av det russiske justisdepartementet.

To lover

Det er i dag to lovverk i Russland som er direkte rettet mot den frie pressen og dem som jobber for demokrati og menneskerettigheter.

Loven om utenlandske agenter ble første gang introdusert i 2012. Loven kom som en direkte følge av de voldsomme protestene som hadde vært mot gjennomføringen av parlamentsvalget i desember 2011.

I 2017 ble det så innført et tillegg i loven, der man registrerer «utenlandske medier som arbeider som utenlandske agenter».

Dette kom som et direkte resultat av at amerikanske myndigheter stemplet den russiske TV-kanalen RT (Russia Today) som utenlandsk agent.

Journalistprotest

Politiet arresterer journalisten Alesja Marokhovskaja fra medieplattformen Viktige historier under en protest i Moskva 8. september 2021. i

Foto: Denis Kaminev / AP

USA innførte allerede i 1938 en lov om «utenlandske agenter», av frykt for at blant annet Tyskland skulle drive undergravingsvirksomhet under dekke av forretningsvirksomhet.

Men de russiske lovene som er innført er langt mer omfattende enn de amerikanske, og rammer altså nå store deler av den frie pressen i Russland.

Du kan for eksempel bli stemplet som utenlandsk agent hvis du deltar i et samarbeidsprosjekt eller til og med på kurs og seminarer som har en eller annen form for utenlandsk finansiering.

Blant dem som er rammet, er den største uavhengige TV-kanalen Dozjd.

Langt mer alvorlig er det hvis du blir stemplet som «uønsket organisasjon», slik som nå Projekt, en gruppe for undersøkende journalistikk nå er. Da er det i praksis umulig å fortsette å arbeide som journalist, uten å risikere bøter og fengsel.

TV-kanalen Dozjd

TV-kanalen Dozjd er et av mange russiske uavhengige medier som nå er stemplet som utenlandsk agent, og dermed fått store begrensninger i sitt arbeid.

Foto: Denis Kaminev / AP

Forferdelig atmosfære

– Det er en forferdelig atmosfære her nå, sier Nadezjda Azjgikhina til NRK.

Hun er leder for Moskva-avdelingen av PEN, organisasjonen som jobber for ytringsfrihet for journalister og forfattere.

– Mange journalister fra regionene i Russland er redde for å delta i internasjonale prosjekter.

– De blir oppsøkt av politiet som spør hvem de har kontakt med. Dette er selvfølgelig med på å gjøre dem redde og forsiktige med hva de skriver, og kanskje er det som er hensikten fra myndighetenes side.

Nadezjda Azjgikhina

Nadezjda Azjgikhina i PEN håper loven om utenlandske agenter kan bli gjort om.

Foto: Moscow PEN-Center

Nadezjda Azjgikhina er i likhet med Grigorij Sjvedov svært glad for tildelingen av fredsprisen til Muratov og Novaja Gazeta. Men hun er skremt over de nye navnene som bare timer etter tildelingen fikk stemplet som utenlandske agenter.

– Galina Arapova er en av advokatene som har forsøkt å forsvare journalister som er utsatt for trakasseringer og trusler, forteller Nadezjda Azjgikhina.

– Nå har hun også havnet å på listen. Jeg håper bare at denne loven snarest kan bli gjort om og de som har lidd på grunn av den kan få kompensasjon, sier Azjgikhina til NRK.

Dmitrij Muratov møter pressen etter at det ble klart at han var en av årets vinnere av Nobels fredspris.

Det var lenge uklart hvor mange russiske medier som ville møte opp på pressekonferansen til årets fredsprisvinner Dmitrij Muratov. Men i tillegg til de utenlandske, var svært mange russiske også til stede.

Foto: Natalia Kolesnikova / AFP

Hvem presser på?

Det har vært mye spekulasjoner om hvem som forer det russiske justisdepartementet med argumenter for at de skal stemple bestemte personer og organisasjoner som «utenlandske agenter».

Flere medier peker på den kontroversielle nasjonalistiske aktivisten Aleksandr Ionov som en av dem som presser på for knekke den liberale pressen.

Han var blant annet sentral da det russiske medietilsynet og justisdepartementet føyde til den svært populære nettavisen Meduza på listen.

Russiske myndigheter hevder loven er nødvendig for å hindre utenlandsk påvirkning på russisk innenrikspolitikk.

Da Dmitrij Muratov fredag møtte pressen etter tildelingen av Nobels fredspris, trakk han spesielt fram at de som har vedtatt lovene om utenlandske agenter, av de samme «agentene» er avslørt som innehavere av verdier og eiendommer i utenlandske skatteparadis.

– Er det ikke grunn til å stille spørsmål ved dette, sa Muratov.

Muratov gratuleres

Dmitrij Muratov fikk mange gratulasjonsklemmer etter at han 8. oktober ble tildelt Nobels fredspris.

Foto: Alexander Zemlianichenko / AP

Kreml kommer ikke til å stoppe innstrammingene

Redaktøren i Kavkavskij Uzel tror ikke fredsprisen vil stanse den negative utviklingen i Russland.

Jeg tror ikke Kreml ser på det at de gratulerte Muratov med prisen som at de kommer til å stoppe innstrammingene over for den frie pressen.

– Den nye listen som ble offentliggjort på fredag, og som også rammer oss, er et klart signal om at russiske myndigheter ikke kommer til å endre sin strategi, sier Grigorij Sjvedov.

Følg nyheter om fredsprisen i NRKs Nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt