Hopp til innhold

Tror roboter kan «stjele» 800 millioner jobber

Mellom 400 og 800 millioner mennesker kan miste jobbene sine på grunn av automatisering frem mot år 2030. Det viser en ny rapport fra McKinsey.

Den menneskelignende roboten «Pepper»

Den menneskelignende roboten «Pepper» er tatt i bruk som resepsjonist i flere britiske firmaer.

Foto: VALENTINA ZA / Reuters

Det verdenskjente konsulentfirmaet McKinsey har sett på 800 yrker i 46 land og kommet frem til at opp mot en femdel av verdens yrkesaktive vil bli berørt av automatisering, skriver BBC.

I velstående land som Tyskland og USA vil rundt en tredel av de yrkesaktive bli berørt, mens færre arbeidere blir berørt i fattige land som har mindre penger til å investere i automatisering.

I India vil for eksempel bare ni prosent av jobbene blir erstatt av nyutviklede tekniske løsninger.

Sjåfør, kassemedarbeider og rengjøringspersonale

Sjåfør, kassemedarbeider og rengjøringspersonale er blant jobbene som kan forsvinne i løpet av de neste 20 årene.

Foto: Scanpix

Ser for seg nye jobber

Samtidig som McKinsey advarer om at mange kan bli overflødige på grunn av automatisering, ser selskapet også for seg at utviklingen vil føre til flere arbeidsplasser innen en rekke yrker.

Yrkene som McKinsey tror vil bli mer etterspurte i årene fremover:

  • Helsearbeidere
  • Fagutdannede ingeniører, forskere, revisorer og analytikere
  • IT-arbeidere og andre teknologi-spesialister
  • Ledere og sjefer med arbeid som ikke enkelt kan erstattes av maskiner
  • Lærer og pedagoger, særlig i utviklingsland med ung befolkning
  • «Kreative», en liten, men voksende kategori av artister, utøvere og underholdere som vil bli mer etterspurt ettersom økende inntekter fører til større etterspørsel for fritid og adspredelse.
  • Bygningsarbeidere og tilknyttede yrker, særlig i et scenario som innebærer økte investeringer i infrastruktur og bygninger
  • Manuelle og tjenesteyrker i uforutsigbare omgivelser, som gartnere og hjemmehjelpere

Les også: Roboter kan hindre utflagging av bedrifter
Les også: Butikkansatte må finne nye yrker

Tror på økte forskjeller

I rapporten skriver McKinsey at de tror automatiseringen vil føre til økte inntektsforskjeller i rike land, skriver CNBC.

Selskapet skriver at myndigheter må utvikle og tilby programmer for å lære opp de som mister arbeidet i nye yrker.

Samtidig vil det nødvendig med offentlige tiltak for å gi økonomisk støtte de som faller utenfor det nye arbeidslivet.

– Mulige løsninger er omfattende ordninger med minimumslønn, universell borgerlønn eller at inntektsvekst knyttes til produktivitetsvekst, heter det i rapporten.

Filtvet fyr i Hurum.

Fyrvoktere, som her ved Filtvet fyr i Hurum, er et yrke som for lengst er automatisert bort. Den siste fyrstasjonen ble avbemannet i 2006.

Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

– Annenhver jobb i fare

Undersøkelsen fra McKinsey går i samme retning som en tre år gammel rapport fra universitetet i Oxford.

Den viste at 46 prosent av alle jobber kan erstattes av digital og automatisert teknikk i løpet av 20 år.

I den undersøkelsen ble det også sett nærmere på hvilke jobber som sto i størst fare for å bli automatisert bort.

Den ble toppet av fotomodeller og regnskapsførere, mens ledere for interesseorganisasjoner, prester og politikere var de som sto i minst fare for å miste jobbene sine.

Yrker som er i fare for å forsvinne innen 2035

Yrke

Sannsynlighet for at yrket blir tatt over av datamaskiner

Fotomodeller

98,0%

Bokførings- og revisjonsassistenter

97,0%

Maskinoperatører i trevareindustri

97,0%

Bibliotekassistenter

97,0%

Kassemedarbeidere

95,3%

Medhjelpere innen jordbruk, skogbruk og fiske

95,0%

Øvrige maskinoperatører og montører

94,8%

Selgere innen detaljhandel

94,4%

Selgere på torg og markeder

94,0%

Øvrig kontorpersonale

94,0%

Renholds- og gjenvinningsarbeidere

93,0%

Kontorsekretærer og data-punchere

92,2%

Montører

91,4%

Maskinførere

90,2%

Maskinoperatører i gummi- og plastindustrien

89,8%

Togførere

89,6%

Administrative assistenter

89,3%

Prosessoperatører ved stål og metallverk

89,0%

Kjøkken- og restaurant-assistenter

88,6%

Storhusholdnings- og restaurantpersonell

88,4%

Møbel og modellsnekkere

87,9%

Smeder, verktøysmakere

87,1%

Slaktere, bakere, konditorer

87,1%

Maskinoperatører i kjemisk industri

86,2%

Grovarbeidere innen bygg og anlegg

84,8%

Sveisere, støpere

84,1%

Agenter

81,7%

Maskinoperatører grafisk industri

81,1%

Dreiere, dekorasjonsmalere

80,6%

Sjåfører

80,1%

Skogbrukere

79,8%

Lager- og transportassistenter

78,8%

Postbud

78,6%

Godshentere og ekspressbud

77,9%

malere, feiere og lakkerere

75,5%

Prosessoperatører, tre- og papirindustrien

75,0%

Avisbud, vaktmestere

74,6%

Grafikere

74,5%

Bygg- og anleggsarbeidere

73,0%

Gruve- og bergverksarbeidere. Steinhuggere

72,2%

Selgere, innkjøpere, meklere

71,2%

Øvrige servicearbeidere

71,1%

Håndpakkere og andre fabrikkarbeidere

70,3%

Biomedisinske analytikere

68,7%

Maskin- og motorreparatører

66,7%

Skreddere, tilskjærere og tapetserere

65,5%

Sikkerhetspersonale

65,4%

Rengjørere

64,4%

Driftsmaskinister

63,7%

Fiskere og jegere

62,4%

Elmontører, tele- og elektronikkreparatører

57,2%

Ingeniører og teknikere

56,4%

Arkivarer og bibliotekarer

50,4%

Garvere, skinnarbeidere, skomakere

50,3

Kilde: Stiftelsen fôr strategisk forskning

Ekspander/minimer faktaboks

SISTE NYTT

Siste nytt