Cyril Ramaphosa gikk fra fagforeningsaktivist til å bli milliardær og visepresident.
Neste stopp på karrierestigen er stillingen som Sør-Afrikas president.
Etter at president Jacob Zuma onsdag kveld sa at han trekker seg, fikk regjeringspartiet ANC det som de vil og innsetter Ramaphosa som ny leder av Sør-Afrika allerede torsdag.
«Begavet»
Mandela beskrev i sin tid Ramaphosa som en av den «nye generasjonens» mest begavede ledertalenter.
De to samarbeidet tett om overgangen til flerpartistyre etter at Mandela ble satt fri i 1990 etter 27 år i fengsel for kampen mot apartheid.
Da Ramaphosa ikke klarte å sikre seg presidenttittelen etter Nelson Mandela i 1997 valgte han å forlate politikken.
Som forretningsmann lyktes han å bli en av Afrikas rikeste og mest innflytelsesrike menn.
I 2012 fant den tidligere fagforeningsmannen tilbake til politikken.
Han ble da valgt til nestleder av ANC.
Samme år ble også president Jacob Zuma gjenvalgt som leder og gjorde Ramaphosa til sin visepresident.
Kjempet mot apartheid
65 år gamle Ramaphosa vokste opp i Soweto som var selve sentrum i kampen mot apartheid.
Han studerte juss og ble en sentral aktivistleder i ANC.
Han ble arrestert i 1974 og satt ett år i fengsel.
Ramaphosa var en viktig figur i kampen mot apartheid.
Han var blant de unge ledertalentene i ANC som tok ansvar mens de eldre satt fengslet på fangeøya Roben Island.
Fagforeningspamp
På 80-tallet grunnla Ramaphosa National Union of Mineworkers som ble en av de viktigste organisasjonene for anti-apartheidarbeidet.
Fagforeningen hans fikk raskt 300.000 medlemmer. Med fagforeningen organiserte han en av de største streikene som har funnet sted i sørafrikansk historie.
Med streik som våpen ble mye av fundamentet for apartheidregimet rystet mot slutten av 1980-tallet.
Naturlig arvtager
Før jul ble Zuma erstattet som ANC-leder av Ramaphosa, som da seilet opp som den naturlige arvtakeren til presidentvervet.
Etter at Zuma onsdag kunngjorde sin avgang ble det dermed klart at Ramaphosa overtar som president fram til valget i 2019. Zumas tid ved makten i Sør-Afrika har vært preget av skandaler og anklager om korrupsjon.
– Ramaphosa har ingen tilknytning til noen av korrupsjonsskandalene som har hjemsøkt Sør-Afrika, skriver Ray Hartley i biografien «The Man Who Would Be King».
Kritikk
Den nyvalgte presidenten får kritikk for å ikke ha konfrontert forgjengeren om korrupsjonsanklagene mot ham i løpet av sine tre år som visepresident.
Ramaphosa ble også beskyldt for å ha gitt indirekte ordre om skyting mot streikende arbeidere ved gruvebedriften Marikana i 2013.
Ramaphosa var på den tiden sjef for selskapet som eier gruvebedriften.
Også på hjemmebane har det vært nok av skandaleanklager mot Ramaphosa. Han har fire barn med sin andre kone, Tshepo Motsepe, men i 2017 ble han beskyldt for å ha hatt en rekke forhold med yngre kvinner.
Han nektet for dette, men sa likevel til lokale medier at han hadde vært åpen med sin kone om en affære.
Deretter klarte han å skifte offentlighetens søkelys tilbake til politikken sin.
Forsiktig lederstil
Det er ventet at Ramaphosa vil velge en mer forsiktig lederstil enn Zuma, samtidig som han trolig vil satse mye på å få fart på landets økonomi.
I dag ligger arbeidsledigheten på nesten 30 prosent, og økonomien gikk tidligere i år inn i resesjon.
Sør-Afrika er også blant de land i verden som har størst sosial og økonomisk ulikhet.
De rikeste 10 prosentene av befolkningen legger beslag på hele 66 prosent av inntektene.
- Les også:
- Les også:
- Les også: