Konflikten som sverter Myanmars fredsprisvinner Aung San Suu Kyi

Det var knyttet stor spenning til hva nobelprisvinner og Myanmars mest profilerte demokratiaktivist, Aung San Suu Kyi, ville si til pressen da hun møtte Indias statsminister i dag. Dette var hennes første offentlige kommentarer siden voldsutbruddet og flyktningstrømmen startet i Rakhine-provinsen for ti dager siden.

– Vi mener vi sammen kan arbeide for at terrorisme ikke skal få grobunn her eller i våre naboland, sier Myanmars regjeringssjef Suu Kyi. Hun takket Indias statsminister for hans støtte og la til at massiv desinformasjon skjerper konflikten med rohingya-folket.

• LES OGSÅ: Suu Kyi: – «Falske» nyheter forverrer konflikten

Til tross for at nærmere 150.000 mennesker har rømt fra kampene i Rakhine-provinsen, hevder Aung San Suu Kyi at «alle» får beskyttelse.

FNs generalsekretær har advart om at myndighetens offensiv ligger tett opptil etnisk rensing.

Selv om Suu Kyi ikke har noen innflytelse over generalene og landets sikkerhetspolitikk, får hun massiv kritikk for regjeringens håndtering av konflikten. Internasjonalt får hun kjeft for ikke å protestere kraftigere mot behandlingen av rohingyaene. På hjemmebane kritiseres hun for å gi etter for minoriteten.

• LES OGSÅ: Bondevik: – Aung San Suu Kyi bør protestere

Minst 123.000 rohingyaer har lagt ut på flukt til nabolandet Bangladesh den siste halvannen uka, opplyste FNs høykommissær for flyktninger tirsdag, mens om lag 27.000 buddhister og hinduer har flyktet i motsatt retning.

Hvem er rohingya-folket?

FN mener rohingyaene er en av verdens mest forfulgte minoriteter.

I Myanmar ses den muslimske minoriteten på som statsløse, forfulgte og ulovlige innvandrere. Spenningen har gradvis bygget seg opp mellom buddhistene og muslimene i Rakhine, delstaten som også går under navnet Arakan.

Militærstyret tok fra dem statsborgerskapet i 1982. Det gjør at de har liten beskyttelse og ofte er utsatt for diskriminering og overgrep, ifølge Flyktninghjelpen.

Rohingyaene er ilagt restriksjoner i Rakhine-provinsen, noe som gir dem begrenset tilgang til helse og utdanning.

Myndighetene mener rohingyaene er fra Bangladesh selv om de har oppholdt seg i Myanmar siden det britiske kolonistyret. Bangladesh avviser at de tilhører dem.

Når startet den siste voldsbølgen?

Natt til 25. august angrep Rohingya-opprørere minst 25 kontrollposter og politistasjoner i Rakhine-provinsen med kniver og hjemmelagde bomber. I det koordinerte angrepet forsøkte de å få med seg mest mulig våpen.

12 medlemmer av sikkerhetsstyrkene ble drept. Militæret svarte med å rykke inn og starte den internasjonalt fordømte «oppryddingen».

Øyenvitner forteller om landsbyer som er satt i brann og at det skytes mot sivile. Myndighetene anslår at minst 400 mennesker er drept i kampene hittil. Det sies at nesten alle de drepte var militante.

Militæroffensiven førte til at folk la ut på flukt. Det tar fem-seks dager å gå til nabolandet Bangladesh.

• LES OGSÅ: Kilder: Myanmar har lagt landminer på grensen til Bangladesh

Hvem er rohingya-opprørerne?

En gruppe som kaller seg «Arakan Rohingya Salvation Army» (Arsa) hevder den står bak angrepene på politipostene. Opprørsgruppa, som holder til i delstaten Rakhine nordvest i Myanmar, ble kjent gjennom sitt første angrep mot politiet i oktober 2016.

Først de siste par ukene har kampene blitt til de voldeligste sammenstøtene i Myanmar på flere tiår.

Opprørerne i Arsa er aktiv på sosiale medier og skriver i en uttalelse at de forsvarer rohingya-folket mot forfølgelse og brutale overgrep fra staten.

Ifølge bilder og uttalelser fra Myanmars hær, bruker de militante enkle, primitive våpen som krutt, hjemmelagde rifler og bomber, klubber og sverd. Hæren mener opprørerne nå teller rundt 150 personer, ifølge nyhetsbyrået AFP, men tallet kan ikke bekreftes av uavhengige kilder.

Myndighetene har stemplet Arsa som en terroristgruppe og hevder lederne har fått opplæring i utlandet. Talsmannen i videoerklæringene bruker navnet Ata Ullah. Faren hans, en muslim fra Rakhine, flyttet til Pakistan der Ata Ullah ble født. Familien dro så videre til Saudi-Arabia, ifølge tankesmia International Crisis Group.

Påstander om folkemord

Muslimske land, spesielt i Sørøst-Asia, har fordømt Myanmars behandling av rohingya-minoriteten. I Indonesia har det vært store folkelige protester. Maldivene bryter all økonomiske bånd med Myanmar inntil videre, og Malaysia og Pakistan er dypt bekymret.

Utenlandske ledere, som Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og tsjetsjenske Ramzan Kadyrov, hevder det pågår folkemord i Rakhine.

Tidligere i år slo en FN-rapport fast at militærets gjentatte overgrep trolig er forbrytelser mot menneskeheten. FNs menneskerettsråd skal granske også den siste volden.

Det har vært omfattende sammenstøt både i muslimsk- og buddhistdominerte områder i den nordvestlige delstaten de siste dagene.

Landsbybeboere har hjulpet opprørere i kampen mot sikkerhetsstyrkene, melder BBC mens militæret har fått hjelp av væpnede sivile buddhister.

Ifølge BBC er det vanskelig for journalister å få tilgang til Rakhine-provinsen noe som gjør det krevende å få bekreftet hvordan forholdene er på bakken.

• LES OGSÅ: Myanmar-konflikten kan gi Putin hodebry