Hopp til innhold

– Et isfjell av feilinformasjon

– Det er isfjell av feilinformasjon som gir et feilaktig bilde av situasjonen, mener Myanmars sivile leder, og tidligere fredsprisvinner, Aung San Suu Kyi om flyktningstrømmen av rohingyaer, landets muslimske minoritet.

Aung San Suu Kyi

FALSKE NYHETER: Regjeringssjef Aung San Suu Kyi mener falske nyheter forverrer konflikten som har forårsaket en stor flyktningstrøm i Myanmar.

Foto: Soe Zeya Tun / Reuters

«Uriktige» og «falske» nyheter som er ment å forverre konflikten, sier Aung San Suu Kyi i en uttalelse om hva som skjer i den nordvestre delen av Myanmar.

«De (nyhetene red.anm.) er kalkulerte for å skape problemer mellom ulike folkegrupper» og fremme «interessene til terrorister», heter det.

Den siste uken har det utspilt seg fortvilte scener i grenseområdene mellom Myanmar og Bangladesh, hvor tusenvis av flyktende rohingyaer har forsøkt å ta seg over grensen.

De flykter, etter at kampene mellom opprørere fra den muslimske minoriteten og det myanmarske militæret blusset opp igjen etter et angrep 25. august. Oppdaterte tall fra FN viser at rundt 146.000 personer siden den gang har tatt seg over grensen til nabolandet, til hva de mener er sikkerhet.

Hva er det som egentlig skjer i Myanmar og hvorfor gjør ikke Aung San Suu Kyi noe for å stanse volden?

Visestatsminister slettet bilde

Den offisielle uttalelsen som ble sendt ut fra Suu Kyis kontor, kommer i etterkant av en telefonsamtale med den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan som fant sted i går.

Erdogan har vært skarp i ordbruken over det han mener er urettmessig maktbruk fra myanmarske myndigheter mot den muslimske folkegruppen.

Aung San Suu Kyi skal, ifølge BBC som gjengir lokale medier, ha uttalt at regjeringen har tatt grep for å beskytte dem som bor i Rakhine, delstaten som er uroens kjerne.

– Vi vet godt, bedre enn de fleste, hvordan det er å være fratatt grunnleggende menneskerettigheter og demokratisk beskyttelse. Så vi ønsker å sikre at alle i vårt land har rett til beskyttelse av sine rettigheter, og ikke bare politisk beskyttelse, men også sosial og humanitær beskyttelse.

Aung San Suu Kyi skal videre i samtalen ha pekt på det hun mener er feilinformasjon, og vist til at Tyrkias visestatsminister Mehmet Simsek var offer for det hun mener er falske nyheter. Visestatsministeren hadde lagt ut et bilde på Twitter av en død person som ikke hadde noe med konflikten å gjøre. Bildet er senere blitt fjernet.

Suu Kyi har tidligere benektet at landet begår grove overgrep mot den muslimske rohingya-minoriteten.

Flykter fra Rakhine i Myanmar

RAKHINE: Røyk stiger opp fra en landsby i bakgrunnen mens rohingya-muslimer flykter fra Rakhine-delstaten i Myanmar til Bangladesh. Myanmars regjeringsstyrker og rohingyaer anklager hverandre for å brenne ned landsbyer og begå overgrep.

Foto: K.m. Asad / AFP

Mener fredsprisen forplikter

Presset har de siste dagene økt mot Aung San Suu Kyi.

Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch har bedt henne om å komme på banen. Som mottaker av Nobels fredspris for sin lange og ikkevoldelige kamp for et demokratisk Myanmar mener de at hun som regjeringssjef har en spesiell forpliktelse.

Fra en nobelprisvinner til en annen, kom Malala kom med samme henstilling, om at Aung San Suu Kyi må gripe inn.

FN-sjefen diplomatisk

I går kveld fikk FNs generalsekretær António Guterres spørsmål om FN er skuffet over at Aung San Suu Kyi så langt ikke hadde ytret seg om krisen nordvest i landet.

– Det er ikke et spørsmål om å være skuffet, svarte FN-sjefen diplomatisk.

– Jeg forstår den kompliserte situasjonen i landet. Verden ønsker et Myanmar som er demokratisk, men også et Myanmar hvor rohingya-befolkningen har rettigheter, sier António Guterres.

Selv om Aung San Suu Kyi er landets sivile sjef, har hun ikke makt over landets mektige militære styrker. Der er det medlemmer av den tidligere militærjuntaen, som i mange år var hennes motstandere og fiender, som har siste ord.

Landet har også en bevegelse av buddhistiske nasjonalister.

Rohinga-kvinne med barn i grensebyen Teknaf i Bangladesh

TEKNAF: Rohingya-kvinner på flukt med barna sine i grensebyen Teknaf i Bangladesh

Foto: MOHAMMAD PONIR HOSSAIN / Reuters

Landminer på grensen til Bangladesh

Enkelte grupperinger hevder at de muslimske rohingyaene ikke har noen plass i Myanmar, og at de bør vende tilbake til nabolandet Bangladesh, hvor det hevdes de opprinnelig kom fra. Allerede lever 400.000 rohingyaer i provisoriske leire der, etter tidligere uro i grenseområdene.

Ifølge regjeringskilder i Bangladesh er det de siste dagene plassert ut landminer langs grensen.

Minene skal angivelig hindre at de som har flyktet fra uroen tar seg tilbake til områdene og landsbyene de har flyktet fra. Tidligere er landsbyer blitt erklært såkalt «muslimfrie». Indonesia

FN-representanter har betegnet det som skjer i Myanmar som tilnærmet etnisk rensing. Så langt vil ikke FNs øverste sjef gå, i hvert fall ikke foreløpig.

– Det er helt klart en fare, men jeg håper ikke det ender slik, svarte Guterres.

Han ber både de sivile og militære myndighetene i Myanmar besinne seg og ikke gjøre noe som forverrer situasjonen, en situasjon han mener kan destabilisere regionen.

SISTE NYTT

Siste nytt