Thailand holdt søndag sitt første demokratiske valg siden 2011. Militærjuntaen kuppet makten i 2014 og mange håpet at valget skulle føre landet tilbake på en demokratisk sti.
Valgresultatet så langt tyder på at militære krefter fortsatt vil ha et grep om makten, men Thailands førstegangsvelgere peker i en annen retning.
95 prosent av stemmene er talt opp, men det endelige valgresultatet blir først klart etter at kroningen av Kong Maha Vajiralongkorn er overstått, i begynnelsen av mai.
- Les:
1. Hvem ligger best an?
To partier utmerker seg.
Det ferske, konservative og militærstøttede partiet Palang Pracharat (PPRP) ser ut til å ha fått flest stemmer. Deres statsministerkandidat er kuppleder og sittende statsminister Prayut Chan-o-Cha (65).
Samtidig har partiet Pheu Thai, som har stor støtte i arbeiderklassen og blant bønder, trolig fått flest plasser i underhuset.
Begge disse partiene hevder at de har rett til å danne regjering.
Pheu Thai kan forstås som en reinkarnasjon av det oppløste partiet Thai Rak Thai, som har vunnet alle valgene siden 2001.
Tilhengerne støtter den omstridte tidligere statsministeren Thaksin Shinawatra, som flyktet landet i 2008.
- Les:
2. Hvilken rolle spiller ungdommen?
Mange unge har sett seg lei på at tradisjonell thailandsk politikk stadig har ført til rot og kaos.
- Les:
Førstegangsvelgere har samlet seg rundt nykommerpartiet Fremtiden forover, og dets leder, den populære milliardæren Thanathorn Juangroongruangkit (40).
Han er en steil motstander av militærregimet, og er blitt møtt som en rockestjerne.
Partiet har gjort en braksuksess i valget og ligger an til å få minst 80 plasser i parlamentet.
Derfor blir dette partiet den viktigste støttespilleren når Pheu Thai skal samle muskler mot militærjuntaens allierte.
Mange mener at det ungdommelige engasjementet på sikt lover godt for thailandsk politikk.
3. Har valget vært samlende?
Thailand har lenge vært preget av dragkamp mellom store motstridende krefter.
Den ene blokken består av folk som har lite til overs for eliten. De er ofte bønder på landsbygda og arbeidere, men har også fått oppslutning blant studenter og unge entreprenører.
Disse kaller seg «rødskjorter», tilhører venstreorientert politikk, og ble opprinnelig mobilisert av Thaksin Shinawatra, som var statsminister fra 2001 til 2006.
Som en reaksjon til disse fikk Thailand «gulskjortene».
Gult symboliserer lojalitet til kongefamilien. Gulskjortene tilhører en høyere middelklasse i hovedstadsområdet, som har alliert seg for å stanse rødskjortene.
Åpen konflikt mellom disse to grupperingene har vært foranledningen til flere av Thailands mange militærkupp.
Valget har ikke utjevnet motsetningene.
Parlamentet vil, uansett resultat, komme til å bestå av dem som støtter, og de som er imot de militære kreftene. Et samarbeid vil derfor bli vanskelig.
4. Var valget fritt og rettferdig?
Det har vært vanskelig for de ulike politiske partiene å mobilisere velgere fordi valget stadig har blitt utsatt.
En rekke strenge lover diktert av juntaen, som blant annet forbyr politiske møter med flere enn fire deltakere, har også vært en stor utfordring når det gjelder å nå frem med politiske budskap.
Internasjonale observatører har lagt fram en rapport som kritiserer stemmeopptellingen etter valget.
Observatørene mener feilene har ført til «svært unøyaktige» foreløpige resultater.
Ifølge Open Forum for Democracy Foundation var valget ikke fritt og rettferdig.
Valgkommisjonen har opplyst at 1,9 millioner stemmer var underkjent, og dette førte raskt til anklager om valgfusk.
5. Hva blir avgjørende?
Det har vært valg på de 500 plassene i underhuset, men disse kan ikke alene bestemme hvem som skal bli statsminister.
Den nye grunnloven, som kom på plass etter kuppet, gir de militære kreftene en viktig fordel. Militærjuntaen utnevner nemlig de 250 medlemmene i overhuset, og disse skal være med på å utpeke statsministeren.
Ettersom juntaen har utpekt medlemmene i overhuset er det sannsynlig at alle disse støtter opp om militæret.
Grupperingen som får sammenlagt flertall i over- og underhuset bestemmer.
Det betyr at det juntastøttede partiet kun trenger 126 av de 500 plassene i underhuset for å ha sammenlagt mest makt.
Konkurrentene vil tilsvarende måtte ha et overveldende flertall på minst 376 plasser i underhuset for å oppnå det samme.
Derfor er det sannsynlig at kuppleder Prayut Chan-o-cha fortsetter som statsminister.