Kronikk

Thailands skjøre demokrati

Den tradisjonelle eliten klamrer seg til et foreldet verdensbilde. Men militærkupp er ingen løsning.

THAILAND-POLITICS A demonstrator holds up a sign as she joins other during a protest against military rule at Victory Monument in Bangkok

En demonstrant protesterer mot militærkuppet foran Seiersmonumentet i sentrum av Bangkok. «Med forrige ukes militærkupp har hæren nok en gang skutt Thailand i foten», skriver kronikkforfatteren.

Foto: ATHIT PERAWONGMETHA / Reuters

To dager etter militærkuppet i Thailand gikk minst 13 bomber av, omtrent samtidig, i byen Pattani. Tre mennesker, inkludert et barn på fem år, ble drept, bortimot 60 personer ble skadet. Søndag var det sammenstøt mellom anti-kuppdemonstranter og soldater i Bangkok og Chiang Mai.

Symptomatisk med Thailands langvarige maktkamp er at landets underliggende politiske konflikter ikke adresseres. Med forrige ukes militærkupp har hæren nok en gang skutt Thailand i foten. Landet, som de fleste nordmenn kjenner som et fredelig og vakkert ferieparadis, er i politisk høyspenn og faren for langvarig voldelig konflikt er betydelig.

Les alt om militærkuppet i Thailand her.

Demokratiet suspendert på ubestemt tid

Thailands grunnlov er nå annullert (med unntak av de paragrafene som omhandler kongehuset), portforbud og streng mediesensur er innført og en rekke politikere, aktivister, journalister, akademikere og intellektuelle har enten blitt arrestert, fått utreiseforbud eller blitt bedt om å melde seg til juntaen.

Faren for langvarig voldelig konflikt er betydelig.

Marte Nilsen Seniorforsker ved PRIO

Dermed har den tradisjonelle eliten i Bangkok, som siden november i fjor har arrangert gateprotester og konspirert mot regjeringen til Yingluck Shinawatra – den omstridte Thaksin Shinawatras søster – fått det den har ventet på. Thailands skjøre demokrati er satt til side på ubestemt tid.

LES OGSÅ: Slaget om Bangkok

Foreldet verdensbilde

Kuppet er et formidabelt tilbakeslag for Thailand og en fallitterklæring fra den tradisjonelle eliten, ikke minst fra den politiske opposisjonen med Demokrat-partiet i spissen. I stedet for å ta opp kampen mot Thaksin ved å utarbeide politiske alternativer, har de sabotert de demokratiske prosessene ved å forlate parlamentet og boikotte nyvalg.

Militærkuppet er et desperat forsøk på å opprettholde et system utgått på dato.

Marte Nilsen Seniorforsker ved PRIO

Maktkampen som har preget Thailand siden midten av 2000-tallet handler i stor grad om posisjonering i en turbulent politisk tid. Men den handler også om hva slags samfunn Thailand skal være. Og den tradisjonelle eliten ser ut til å klamre seg til et foreldet verdensbilde, der det er posisjon og rang snarere enn demokratisk legitimitet som er gjeldende. Militærkuppet er et desperat forsøk på å opprettholde et system utgått på dato.

LES OGSÅ: De vil bøye seg for overmakten

Kupp i slow motion

Selv om mange nok er glade for å være kvitt Thaksin-regimet (som de oppfatter som korrupt) for denne gang, er midlene som ble tatt i bruk uakseptable for majoriteten av den thailandske befolkningen. Ved de seks siste valgene har de stemt frem Thaksin og hans allierte til makten med god margin. At deres stemme nok en gang har blitt annullert vekker harme. Maktspillet er for lengst blottlagt og Thaksin-tilhengere i Nord- og Nordøst-Thailand mobiliserer til kamp.

Frykten er at deler av landet skal ende opp i borgerkrigs-lignende tilstander.

Marte Nilsen Seniorforsker ved PRIO

Derfor har dette kuppet gått i slow motion. I stedet for å fjerne Yingluck med makt med en gang, har den tradisjonelle eliten holdt tilbake for å unngå at rødskjorte-bevegelsen skal kunne mobilisere stort. Denne eliten er fullt klar over at de mest ekstreme forgreiningene av rødskjortene er klare til å ta i bruk vold for å forsvare makthaverne de har stemt frem. Frykten er at deler av landet skal ende opp i borgerkrigslignende tilstander.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter

Mangler legitimitet

Helt siden den politiske konflikten i Thailand eskalerte i november i fjor, har general Prayuth gjentatte ganger bedyret at et militærkupp ikke er løsningen på landets problemer – en helt riktig analyse. Men hva er det som har fått ham til å ombestemme seg? Hæren ser nok på seg selv som en moralsk overdommer med et spesielt ansvar for å bevare det den oppfatter som den thailandske nasjonen. Men hæren er ingen nøytral part som griper inn for å skape ro og orden, slik det nå blir hevdet fra flere hold. Hæren er en sentral del av maktkampen og er ikke villig til å gi slipp på sine privilegier. Problemet er at denne gamle strategien med militærkupp og overstyring av demokratiske prosesser ikke lenger har legitimitet i befolkningen.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook

Fare for mer vold

Da bombene gikk av i Pattani lørdag kveld, var ikke det en direkte reaksjon på kuppet. Pattani-regionen helt sør i Thailand har i over hundre år ligget i konflikt med den thailandske staten, som i 1909 annekterte det Malay-muslimske området. Sentralt i konflikten er selvråderett og religiøs og kulturell frihet.

Kuppet er nok en dråpe i begeret som er i ferd med å renne over.

Marte Nilsen Seniorforsker ved PRIO

Regionen blir behandlet som en koloni snarere enn som en del av nasjonen og en løsning på konflikten krever politiske forhandlinger og politiske innrømmelser. På samme måte føler mange mennesker i det rurale og fattige Nord- og Nordøst-Thailand seg marginaliserte og utnyttet av eliten i Bangkok. Dette er velgergrunnlaget til Thaksin og hans allierte. Men lite tyder på at general Prayuth og juntaen vil adressere den økende misnøyen blant folk på landsbygda.

LES KOMMENTAR: «Svekket sak gir mer støy i Thailand» av NRKs Philip Lote

Maktkampen mellom Thaksin-fløyen og den tradisjonelle eliten overskygger totalt de strukturelle underliggende konfliktene i Thailand, og jo mer navlebeskuende maktkampen i Bangkok blir, desto mer frustrasjon og desperasjon bygger det seg opp i periferien. Kuppet er nok en dråpe i begeret som er i ferd med å renne over.