NRK Meny
Urix forklarer

Nord-Kaukasus – Russlands urolige sørflanke

MOSKVA (NRK): Hva er det med Nord-Kaukasus som gjør at denne delen av Russland produserer terror og ekstremisme?

Argun-elven

Disse forsvarstårnene i Argundalen i Tsjetsjenia forteller om en historie med krig og uro i denne delen av Russland.

Foto: Morten Jentoft

– Jeg er redd for at han er en av våre. Jeg har ikke ord for hva jeg føler, skrev en av mine tsjetsjenske venner etter at en 17-åring ble tatt med det PST har beskrevet som «en primitiv sprenganordning med begrenset skadevirkning» på Grønland i Oslo.

Gutten er siktet for ulovlig befatning med eksplosivt materiale etter terrorlovgivningen og ble mandag varetektsfengslet i to uker.

NRK har tidligere fortalt at flere personer i miljøet rundt 17-åringen sier de har varslet PST flere ganger om at de har vært bekymret for hans ekstreme holdninger.

Gutten har sin bakgrunn fra Nord-Kaukasus, det i hovedsak muslimske beltet av republikker sør i Russland.

Dette området dukket for alvor opp i nyhetsbildet da republikken Tsjetsjenia i kjølvannet av Sovjetunionens oppløsning erklærte seg selvstendig på begynnelsen av 1990-tallet.

Det var starten på en blodig konflikt som også spredde seg til flere av naborepublikkene, dog ikke i samme form som i Tsjetsjenia. Et Russland som var sterkt svekket av økonomisk og politisk kaos, ble ydmyket i den første tsjetsjenske krigen fra 1994 til 1996.

Men russiske myndigheter, med støtte fra mer moderate krefter i Tsjetsjenia, tok tilbake kontrollen i 2000, og republikken har siden den gangen vært styrt av Kadyrovklanen – far og sønn Akhmad og Ramzan Kadyrov.

Russisk soldat i Groznyj

En russisk soldat i Groznyj i mars 1995. Byen ble nesten totalt ødelagt under de to krigene.

Foto: SHAKH AIVAZOV / AP

Fra kamp for selvstyre til terror

Samtidig har uroen spredd seg til flere av naborepublikkene, ikke minst Ingusjetia og Dagestan. Det som opprinnelig var et opprør for mer selvstendighet fra Moskva, gikk etter hvert over i et mer radikalt forsøk på å innføre et islamsk styre etter strenge sharialover.

Denne kampen ble ført i form av terroraksjoner verden knapt har sett makten til, blant annet gisselaksjonen på Dubrovka-teateret i Moskva i oktober 2002 og det brutale angrepet på en skole i Beslan i september 2004.

Etter hvert klarte russiske myndigheter å få kontroll på situasjonen i området, i alle fall på overflaten. Akhmad Kadyrov ble drept i et attentat i mai 2004, men snart overtok hans sønn Ramzan styringen av Tsjetsjenia. Han har inngått en allianse med Russlands president Vladimir Putin, der Kadyrov får frie hender innad i republikken mot at han holder radikale grupper i sjakk.

Enorme pengesummer fra den russiske statskassen er pløyd inn i gjenoppbyggingen av republikken, noe som ofte har skapt irritasjon blant mange russere som mener pengene burde ha vært brukt andre steder.

I naborepublikken Ingusjetia, som stort sett hadde gått klar av krigen i Tsjetsjenia, var situasjonen på hele 2000-tallet svært vanskelig, ikke minst fordi det var umulig å tilby befolkningen arbeid og et håp om en bedre framtid. Radikal islam ble for mange et alternativ, og derfra var veien kort over til væpnede terrorgrupper.

Ingusjetia og Dagestan

Mange av dem som deltok i angrepet mot skolen i Beslan, kom fra Ingusjetia. Russiske myndigheter utnevnte i 2008 den tidligere fallskjermsoldaten og offiseren Junus-bek Jevkurov til president i republikken. Etter at han året etter med et nødskrik overlevde et attentat, har han klart å stabilisere situasjonen, i alle fall til en viss grad.

I den folkerike og etnisk svært sammensatte republikken Dagestan har situasjonen også vært svært urolig, og nettopp fra dette området har flere av de selvmordsbomberne som har angrepet mål inne i Russland, kommet.

Det gjelder både de to kvinnene som sprengte seg i luften på metroen i Moskva i januar 2010, og de som angrep byen Volgograd i romjulen 2013.

Men 20 år gamle Magomed Jevlojev, som sprengte seg selv i luften på Domodedovo-flyplassen utenfor Moskva 24. januar 2011 og drepte 37 mennesker, kom fra Ingusjetia.

Dette viste at radikale, islamistiske grupper hadde fått fotfeste i store deler av det muslimske Nord-Kaukasus, noe som også ble understreket av at den tidligere tsjetsjenske opprørslederen Doku Umarov, som allerede i 2007 hadde erklært at han nå ledet et kaukasisk emirat, en egen muslimsk stat, tok på seg ansvaret for angrepet på Domodedovo.

Domodedovo

Domodedovo-flyplassen i Moskva like etter at selvmordsbomber fra Ingusjetia sprengte seg i luften 24. januar 2011.

Foto: - / Afp

Norge tok imot tsjetsjenske flyktninger

Norge sa seg etter den siste tsjetsjenske krigen villig til å ta imot flyktninger fra Tsjetsjenia, og ble etter hvert et av de viktigste mottakslandene i Europa, sammen med Østerrike og Belgia.

De fleste flyktningene fra Tsjetsjenia fikk automatisk oppholdstillatelse fram til 2004, da praksisen ble strammet inn. Det kom også mindre grupper av asylsøkere fra de andre i hovedsak muslimske, russiske republikkene i Kaukasus.

Flertallet av dem har klart å tilpasse seg et liv i Norge, og mange har etter hvert også fornyet sine russiske pass og reiser fram og tilbake mellom Norge og Tsjetsjenia. Da NRK besøkte Tsjetsjenia i april 2016, fikk vi høre at man snakket mye om tsjetsjenske familier som bygde seg hus i sine landsbyer, med penger fra Norge.

Hverken Norge eller Russland tillater dobbelt statsborgerskap, men begge land ser tilsynelatende gjennom fingrene med at personer reiser fram og tilbake med to pass i hånden. De fleste regner med at det er mellom 7000 og 10.000 personer med bakgrunn fra Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus som i dag bor i Norge.

Argun

Argun er en av de tsjetsjenske byene som er totalt gjenoppbygd etter krigsødeleggelsene.

Foto: Morten Jentoft

Mange fra Kaukasus til Syria

En del tsjetsjensk ungdom som delvis er oppvokst i Norge, har følt seg tiltrukket av radikal islam, og ifølge ubekreftede opplysninger har minst ti av dem dratt for å slåss i radikale grupper i Syria.

Den 23 år gamle Abu Edelbijev er drept i Syria, mens en 22 år gammel norsk-tsjetsjener er fengslet etter at han vendte tilbake fra Syria og terrorgruppen Den islamske staten.

Selv om russiske myndigheter på overflaten holder det muslimske Nord-Kaukasus i et jerngrep, så ulmer det under overflaten. Dagen etter terrorangrepet i St. Petersburg drepte islamske terrorister to politimenn i byen Astrakhan, som ligger utenfor selve Kaukasusområdet, men som har en stor muslimsk befolkning.

Nesten ukentlig er det også skyting i Dagestan, som trolig er det området av Russland der det i dag finnes flest militante islamister. I Tsjetsjenia og Ingusjetia har mange av de mest militante islamistene valgt å reise til Syria, der de har gått inn i avdelinger med fremmedkrigere fra det tidligere Sovjetunionen, med russisk som felles språk.

Heksejakt på homofile

Det paradoksale er at president Ramzan Kadyrov i Tsjetsjenia i dag har innført et styre i sin republikk som ligger tett opp til sharialovgivingen som de islamske fundamentalistene også sier de slåss for. Samtidig går han hardt ut mot dem som velger å dra til Syria eller velger å bruke vold, blant annet i Vesten.

Regimet i Tsjetsjenia beskyldes samtidig for massive overgrep mot sine motstandere, og de siste ukene har det gått rykter om massearrestasjoner av homofile, noe myndighetene totalt avviser.

Moskeen i Groznyj

NRKs korrespondent Morten Jentoft foran den nybygde sentrale moskeen i Groznyj i april 2016.

Foto: Morten Jentoft

– Hos oss er det ikke homofile, hvordan kan vi da forfølge dem, sa Kadyrovs pressetalsmann Alvi Karimov.

– Om de finnes, så hadde deres slektninger sendt dem dit hvor de aldri hadde kommet tilbake fra.

Men bevisene om overgrepene er mange, og blant annet dokumentert i reportasjer i den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta og i Radio Svoboda.

Selv om president Kadyrov i sitt syn på homofile nok har støtte i brede lag av den tradisjonelt svært konservative tsjetsjenske befolkningen, så forteller heksejakten om den brutaliteten som brukes mot alle som er annerledes. Og i en slik atmosfære er det dessverre god grobunn for ekstreme holdninger. Samtidig er det svært viktig å understreke at det er like farlig å generalisere situasjonen.

– Bloody hell, I'm lost for words, skrev en god tsjetsjensk venn av meg etter at det ble kjent at gutten som ble stoppet med eksplosiver på Grønland i Oslo, kommer fra Nord-Kaukasus.

– Jeg er veldig lei for det som har skjedd, Morten, skrev han.

Og snakker trolig på vegne av flertallet av alle tsjetsjenere både i Russland og i Norge.

Kirkegård i Itum-Kale

Nord-Kaukasus og Tsjetsjenia har vært preget av krig og uro i mange hundre år. Dette er kirkegården utenfor byen Itum-Kale.

Foto: Morten Jentoft
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt